2 Krønikebok 25
1 Amasja var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.
Amaziya tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida yigirmǝ bǝx yaxta idi, u Yerusalemda yigirmǝ toⱪⱪuz yil sǝltǝnǝt ⱪildi. Uning anisining ismi Yǝⱨoaddan bolup, Yerusalemliⱪ idi.
2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, dog ikke med udelt hjerte.
Amaziya Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ toƣra bolƣan ixlarni ⱪildi, lekin pütün kɵngli bilǝn ⱪilmidi.
3 Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde slått ihjel hans far kongen.
Wǝ xundaⱪ boldiki, u padixaⱨliⱪini mustǝⱨkǝmliwalƣandin keyin padixaⱨ atisini ɵltürgǝn hizmǝtkarlirini tutup ɵltürdi.
4 Men deres barn drepte han ikke; han gjorde efter det som er skrevet i loven, i Mose-boken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.
Lekin Musaƣa qüxürülgǝn ⱪanun kitabida Pǝrwǝrdigarning: «Nǝ atilarni oƣulliri üqün ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilixⱪa bolmaydu nǝ oƣullirini atiliri üqün ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilixⱪa bolmaydu, bǝlki ⱨǝrbiri ɵz gunaⱨi üqün ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilinsun» dǝp pütülgǝn ǝmri boyiqǝ, u ɵltürgiqilǝrning balilirini ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilmidi.
5 Siden samlet Amasja Juda og stilte dem op efter deres familier under høvedsmennene over tusen og høvedsmennene over hundre i hele Juda og Benjamin; han mønstret dem fra tyveårsalderen og opover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn, som kunde føre spyd og skjold.
Amaziya Yǝⱨudalarni yiƣip, jǝmǝtlirigǝ ⱪarap pütün Yǝⱨudalarni wǝ Binyaminlarni mingbexi wǝ yüzbexilar astiƣa bekitti; u ulardin yigirmǝ yaxtin axⱪanlarning sanini eliwidi, jǝnggǝ qiⱪalaydiƣan, ⱪoliƣa nǝyzǝ wǝ ⱪalⱪan alalaydiƣan hil lǝxkǝrdin üq yüz ming adǝm qiⱪti.
6 Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv.
U yǝnǝ bir yüz talant kümüx sǝrp ⱪilip Israildin yüz ming batur jǝngqi yalliwaldi.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitt-hæren dra med dig, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med nogen av Efra'ims barn.
Lekin Hudaning bir adimi uning aldiƣa kelip: — I padixaⱨim, Israil ⱪoxunini ɵzliri bilǝn billǝ barƣuzmiƣayla; qünki Pǝrwǝrdigar Israillar yaki Əfraimiylarning ⱨeqⱪaysisi bilǝn billǝ ǝmǝs.
8 Men dra du frem - gjør det og gå modig i striden! Ellers vil Gud la dig falle for fienden; for det står i Guds makt både å hjelpe og å felle.
Ⱨǝtta sili qoⱪum xundaⱪ ⱪilimǝn, baturanǝ kürǝx ⱪilimǝn desilimu, Huda ɵzlirini düxmǝn aldida yiⱪitidu, qünki Huda insanƣa yardǝm berixkimu ⱪadirdur, insanni yiⱪitixⱪimu ⱪadirdur, dedi.
9 Og Amasja spurte den Guds mann: Men hvad blir det da av de hundre talenter jeg har gitt hærflokken av Israel? Den Guds mann svarte: Herren kan vel gi dig mere enn dette.
Amaziya Hudaning adimigǝ: — Əmisǝ mǝn Israilning yallanma ⱪoxuniƣa bǝrgǝn yüz talant kümüxni ⱪandaⱪ ⱪilsam bolidu? — dǝp soriwidi, Hudaning adimi uningƣa: — Pǝrwǝrdigar ɵzlirigǝ buningdinmu ziyadǝ kɵp berixkǝ ⱪadirdur, dǝp jawab bǝrdi.
10 Da skilte Amasja ut den flokk som var kommet til ham fra Efra'im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor blev de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.
Xuning bilǝn Amaziya Əfraimdin ɵzigǝ kǝltürülgǝn yallanma ⱪoxunni ayrip qiⱪip, ɵylirigǝ ⱪayturuwǝtti; xu sǝwǝbtin ular Yǝⱨudalarƣa bǝk ƣǝzǝplinip, ⱪattiⱪ ⱪǝⱨr iqidǝ ɵylirigǝ ⱪaytip ketixti.
11 Men Amasia tok mot til sig og drog ut med sine folk og kom til Saltdalen; der hugg han ned ti tusen mann av Se'irs barn.
Amaziya jasaritini urƣutup, ɵzining hǝlⱪini baxlap «Xor wadisi»ƣa berip Seirlardin on ming adǝmni yoⱪatti.
12 Og ti tusen tok Judas barn levende til fange og førte dem op på toppen av en klippe og styrtet dem ned derfra, så de alle knustes.
Yǝⱨudalar yǝnǝ on ming adǝmni tirik tutuwelip, tik yarning lewiƣa apirip, yardin ittiriwidi, ularning ⱨǝmmisi parǝ-parǝ ⱪilinip taxlandi.
13 Men de som hørte til den flokk som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke kom til å dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria like til Bet-Horon; og de hugg ned der tre tusen mann og tok meget hærfang.
Ⱨalbuki, Amaziya ɵzi bilǝn billǝ jǝng ⱪilixⱪa ruhsǝt ⱪilmay ⱪayturuwǝtkǝn yallanma ǝskǝrlǝr Samariyǝdin Bǝyt-Ⱨorunƣiqǝ bolƣan Yǝⱨudaning ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlirigǝ ⱨujum ⱪilip kirip üq ming adǝmni ⱪirip taxlidi ⱨǝm nurƣun mal-mülükni bulap kǝtti.
14 Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se'irs barns guder med sig og stilte dem op som sine guder; og han kastet sig ned for dem og brente røkelse for dem.
Lekin xundaⱪ boldiki, Amaziya Edomiylarni mǝƣlup ⱪilip ⱪaytip kǝlgǝn qaƣda u Seirlarning butlirinimu elip kelip, ularni ɵzi üqün mǝbud ⱪilip, ularƣa bax urdi wǝ ularƣa huxbuy yaⱪti.
15 Da optendtes Herrens vrede mot Amasja, og han sendte en profet til ham; han sa til ham: Hvorfor søker du dette folks guder, de som ikke har reddet sitt eget folk av din hånd?
Xu sǝwǝbtin Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi Amaziyaƣa ⱪozƣaldi, U uning aldiƣa bir pǝyƣǝmbǝrni ǝwǝtti. Pǝyƣǝmbǝr uningƣa: — Ɵz hǝlⱪini sening ⱪolungdin ⱪutⱪuzalmiƣan bu hǝlⱪning ilaⱨlirini zadi nemǝ dǝp izdǝysǝn? — dedi.
16 Men da han talte således til ham, svarte han ham: Har vi satt dig til rådgiver for kongen? Hold op med dette hvis du ikke vil bli slått ihjel! Da hørte profeten op og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge dig, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd.
Wǝ xundaⱪ boldiki, u padixaⱨⱪa tehi sɵz ⱪiliwatⱪanda, padixaⱨ uningƣa: — Biz seni padixaⱨning mǝsliⱨǝtqisi ⱪilip tikligǝnmu? Ⱪoy, bu gepingni! Ɵlgüng kǝldimu nemǝ? — dedi. Xuning bilǝn pǝyƣǝmbǝr gǝptin tohtidi-dǝ, yǝnǝ: — Bu ixni ⱪilƣining ⱨǝm nǝsiⱨitimgǝ ⱪulaⱪ salmiƣining üqün Pǝrwǝrdigar seni yoⱪitixni ⱪarar ⱪildi, dǝp bilimǝn, — dedi.
17 Men Judas konge Amasja holdt råd og sendte så bud til Israels konge Joas, sønn av Joakas, Jehus sønn, og lot si: Kom, la oss prøve styrke med hverandre!
Xuningdin keyin Amaziya mǝsliⱨǝtlixip, Israilning padixaⱨi Yǝⱨuning nǝwrisi, Yǝⱨoaⱨazning oƣli Yoaxning aldiƣa ǝlqilǝrni mangdurup: «Ⱪeni, [jǝng mǝydanida] yüz turanǝ kɵrüxǝyli» dedi.
18 Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og lot si: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyr på Libanon for frem og trådte tornebusken ned.
Israilning padixaⱨi Yoax Yǝⱨudaning padixaⱨi Amaziyaƣa ǝlqi ǝwǝtip mundaⱪ sɵzlǝrni yǝtküzdi: «Liwandiki tikǝn Liwandiki kedir dǝrihigǝ sɵz ǝwǝtip: «Ɵz ⱪizingni oƣlumƣa hotunluⱪⱪa bǝrgin!» — dedi. Lekin Liwandiki bir yawayi ⱨaywan ɵtüp ketiwetip, tikǝnni dǝssiwǝtti.
19 Du tenker: Jeg har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig og vil vinne ennu mere ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, så du går til grunne, både du og Juda med dig?
Sǝn dǝrwǝⱪǝ Edomning üstidin ƣǝlibǝ ⱪilding; kɵnglüngdǝ ɵz-ɵzüngdin mǝƣrurlinip yayrap kǝtting. Əmdi ɵyüngdǝ ⱪalƣining yahxi; nemixⱪa bexingƣa külpǝt kǝltürüp, ɵzüngni wǝ ɵzüng bilǝn Yǝⱨudani balaƣa yiⱪitisǝn?».
20 Men Amasja hørte ikke på ham; for det var Gud som styrte det således; han vilde gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Əmma Amaziya ⱪulaⱪ salmidi. Bu ix Hudadin kǝldi; qünki ular Edomning ilaⱨlirini izdigǝnidi, Huda ularni [Yoaxning] ⱪoliƣa qüxsun dǝp ǝnǝ xundaⱪ orunlaxturƣanidi.
21 Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som hører til Juda.
Xuning bilǝn Israil padixaⱨi Yoax jǝnggǝ atlinip qiⱪti; ikki tǝrǝp, yǝni u Yǝⱨuda padixaⱨi Amaziya bilǝn Bǝyt-Xǝmǝxtǝ, jǝng mǝydanida yüz turanǝ uqraxti.
22 Og Judas menn blev slått av Israel, og de flyktet hver til sitt hjem;
Yǝⱨudaning adǝmliri Israilning adǝmliri tǝripidin tiripirǝn ⱪilinip, ⱨǝrbiri ɵz ɵyigǝ ⱪeqip kǝtti.
23 men Judas konge Amasja, sønn av Joas, Joakas' sønn blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes, og han førte ham til Jerusalem, og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
Israil padixaⱨi Yoax Bǝyt-Xǝmǝxtǝ Yǝⱨoaⱨazning nǝwrisi, Yoaxning oƣli Yǝⱨuda padixaⱨi Amaziyani ǝsir ⱪilip Yerusalemƣa elip bardi; wǝ u Yerusalemning sepilining Əfraim dǝrwazisidin tartip burjǝk dǝrwazisiƣiqǝ bolƣan tɵt yüz gǝzlik bir bɵlikini ɵrüwǝtti.
24 Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Guds hus hos Obed-Edom, og skattene i kongens hus og dessuten gislene; så vendte han tilbake til Samaria.
U Hudaning ɵyidǝ, Obǝd-Edom mǝs’ul bolup saⱪlawatⱪan wǝ padixaⱨning ordisidiki hǝzinidin tepilƣan barliⱪ altun-kümüx, ⱪaqa-ⱪuqilarni buliwaldi wǝ kepillik süpitidǝ birnǝqqǝ tutⱪunni elip Samariyǝgǝ yenip kǝtti.
25 Judas konge Amasja, Joas' sønn, levde femten år efterat Israels konge Joas, Joakas' sønn, var død.
Israil padixaⱨi Yǝⱨoaⱨazning oƣli Yoax ɵlgǝndin keyin, Yoaxning oƣli, Yǝⱨudaning padixaⱨi Amaziya on bǝx yil ɵmür kɵrdi.
26 Hvad som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet boken om Judas og Israels konger.
Amaziyaning ⱪalƣan ǝmǝlliri bolsa, mana ularning ⱨǝmmisi baxtin ahiriƣiqǝ «Yǝⱨuda wǝ Israil padixaⱨlirining tarihnamisi»da pütülgǝn ǝmǝsmidi?
27 Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis, og de drepte ham der.
Amaziya Pǝrwǝrdigardin waz kǝqkǝndin baxlapla Yerusalemda bǝzilǝr uni ⱪǝstlǝxkǝ kirixkǝnidi; xuning bilǝn u Laⱪix xǝⱨirigǝ ⱪeqip kǝtti; lekin ⱪǝstligüqilǝr kǝynidin Laⱪixⱪa adǝm ǝwǝtip, u yǝrdǝ uni ɵltürdi.
28 Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas stad.
Andin ular uni atlarƣa artip Yerusalemƣa elip bardi. U Yerusalemda ata-bowilirining arisida «Yǝⱨudaning xǝⱨiri»dǝ dǝpnǝ ⱪilindi.
