2 Krønikebok 24
1 Joas var syv år gammel da han blev konge, og regjerte firti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.
Joash was seven years old when he began to reign, and he reigned forty years in Jerusalem. And his mother's name was Zibiah, of Beersheba.
2 Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, så lenge presten Jojada levde.
And Joash did that which was right in the eyes of Jehovah all the days of Jehoiada the priest.
3 Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.
And Jehoiada took two wives for him, and he begot sons and daughters.
4 Siden fikk Joas i sinne å sette Herrens hus i stand.
And it came to pass after this, that Joash was minded to restore the house of Jehovah.
5 Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra år til år, og skynd eder med å gjøre dette! Men levittene skyndte sig ikke dermed.
And he gathered together the priests and the Levites, and said to them, Go out to the cities of Judah, and gather money from all Israel to repair the house of your God from year to year. And see that ye hasten the matter. However the Levites did not hasten it.
6 Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er pålagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt?
And the king called for Jehoiada the chief, and said to him, Why have thou not required of the Levites to bring in out of Judah and out of Jerusalem the tax of Moses the servant of Jehovah, and of the assembly of Israel, for the tent of the testimony?
7 For den ugudelige Ataljas sønner har ødelagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene.
For the sons of Athaliah, that wicked woman, had broken up the house of God, and also all the dedicated things of the house of Jehovah they bestowed upon the Baalim.
8 Så bød kongen at de skulde gjøre en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.
So the king commanded, and they made a chest, and set it outside at the gate of the house of Jehovah.
9 Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde pålagt Israel i ørkenen.
And they made a proclamation through Judah and Jerusalem, to bring in for Jehovah the tax that Moses the servant of God laid upon Israel in the wilderness.
10 Da bar alle høvdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn.
And all the rulers and all the people rejoiced, and brought in, and cast into the chest, until they had made an end.
11 Og hver gang kisten av levittene blev båret inn til kongens tilsynsmenn, og de så at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og tømte den, og så bar de den tilbake på dens plass. Således gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger.
And it was so, that, at what ever time the chest was brought to the king's officers by the hand of the Levites, and when they saw that there was much money, the king's scribe and the chief priest's officer came and emptied the chest, and took it, and carried it to its place again. Thus they did day by day, and gathered money in abundance.
12 Så overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet på Herrens hus, og de leide stenhuggere og tømmermenn til å sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre Herrens hus.
And the king and Jehoiada gave it to such as did the work of the service of the house of Jehovah. And they hired masons and carpenters to restore the house of Jehovah, and also such as wrought iron and brass to repair the house of Jehovah.
13 Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette mål og gjorde det sterkt.
So the workmen labored, and the work of repairing went forward in their hands, and they set up the house of God in its state, and strengthened it.
14 Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gjøre redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og gullkar og sølvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, så lenge Jojada levde.
And when they had made an end, they brought the rest of the money before the king and Jehoiada, from which were made vessels for the house of Jehovah, even vessels with which to minister and to offer, and spoons, and vessels of gold and silver. And they offered burnt offerings in the house of Jehovah continually all the days of Jehoiada.
15 Men Jojada blev gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
But Jehoiada grew old and was full of days, and he died. He was a hundred and thirty years old when he died.
16 De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.
And they buried him in the city of David among the kings, because he had done good in Israel, and toward God and his house.
17 Men efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen; da gav kongen efter,
Now after the death of Jehoiada the rulers of Judah came, and made obeisance to the king. Then the king hearkened to them.
18 og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres brøde.
And they forsook the house of Jehovah, the God of their fathers, and served the Asherim and the idols. And wrath came upon Judah and Jerusalem for this their guiltiness.
19 Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.
Yet he sent prophets to them to bring them again to Jehovah. And they testified against them, but they would not give ear.
20 Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.
And the Spirit of God came upon Zechariah the son of Jehoiada the priest. And he stood above the people, and said to them, Thus says God, Why do ye transgress the commandments of Jehovah, so that ye cannot prosper? Because ye have forsaken Jehovah, he has also forsaken you.
21 Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
And they conspired against him, and stoned him with stones at the commandment of the king in the court of the house of Jehovah.
22 Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det!
Thus Joash the king did not remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
23 Så skjedde det, da året var til ende, at syrernes hær drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det hærfang de tok, til kongen i Damaskus.
And it came to pass at the end of the year, that the army of the Syrians came up against him. And they came to Judah and Jerusalem, and destroyed all the rulers of the people from among the people, and sent all the spoil of them to the king of Damascus.
24 Syrerhæren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas.
For the army of the Syrians came with a small company of men. And Jehovah delivered a very great host into their hand because they had forsaken Jehovah, the God of their fathers. So they executed judgment upon Joash.
25 Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i svære lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner, og de drepte ham på hans leie. Således døde han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.
And when they were departed from him (for they left him very sick), his own servants conspired against him for the blood of the sons of Jehoiada the priest, and killed him on his bed, and he died. And they buried him in the city of David, but they did not bury him in the sepulchers of the kings.
26 De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, sønn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, sønn av moabitterkvinnen Simrit.
And these are those who conspired against him: Zabad the son of Shimeath the Ammonitess, and Jehozabad the son of Shimrith the Moabitess.
27 Om hans sønner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.
Now concerning his sons, and the greatness of the burdens laid upon him, and the rebuilding of the house of God, behold, they are written in the commentary of the book of the kings. And Amaziah his son reigned in his stead.
