2 Krønikebok 23

1 Men i det syvende år tok Jojada mot til sig og gjorde en pakt med nogen av høvedsmennene over hundre; det var Asarja, Jerohams sønn, og Ismael, Johanans sønn, og Asarja, Obeds sønn, og Ma'aseja, Adajas sønn, og Elisafat, Sikris sønn.

Pea naʻe fakamālohi ia ʻe Sihoiata ʻi hono fitu ʻoe taʻu, ʻo ne ʻomi ʻae ngaahi ʻeiki pule ʻoe ngaahi teau [mo ]ʻAsalia ko e foha ʻo Silahami, mo ʻIsimeʻeli ko e foha ʻo Sihohanani, mo ʻAsalia ko e foha ʻo ʻOpeti, mo Māseia ko e foha ʻo ʻAtaia, mo Ilisafate ko e foha ʻo Sikili, ʻonau fefuakavaʻaki.

2 Så drog de omkring i Juda og samlet levittene fra alle Judas byer og Israels familiehoder; og da de kom til Jerusalem,

Pea naʻa nau ʻalu fano pe ʻi Siuta, ʻonau tānaki ʻae kau Livai mei he ngaahi kolo kotoa pē ʻo Siuta, mo e kau tuʻukimuʻa ʻi he ngaahi tamai ʻa ʻIsileli, pea nau haʻu ki Selūsalema.

3 gjorde hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus, og Jojada sa til dem: Kongens sønn skal nu være konge, således som Herren har sagt om Davids sønner.

Pea naʻe fai ʻae fuakava ki he tuʻi ʻe he kakai kotoa pē ʻi he fale ʻoe ʻOtua. Pea naʻe pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Vakai, ʻe pule ʻae foha ʻoe tuʻi, ʻo hangē ko ia naʻe folofolaʻaki ʻe Sihova ki he ngaahi foha ʻo Tevita.

4 Hør nu hvad I skal gjøre: Den ene tredjedel av eder, de prester og levitter som tiltreder vakttjenesten på sabbaten, skal stå vakt ved dørtresklene,

Ko eni ʻae meʻa te mou fai: Ko hono tolu ʻoe vahe ʻomoutolu ʻoku hū ki loto ʻi he ʻaho tapu ʻoe kau taulaʻeiki mo e kau Livai, te mou leʻo matapā:

5 og den annen tredjedel ved kongeboligen og den tredje tredjedel ved Jesod-porten, og alt folket i forgårdene ved Herrens hus.

Pea ko hono vahe tolu [ʻe taha ]te mou ʻi he fale ʻoe tuʻi: pea ko hono tolu ʻoe vahe ʻe ʻi he matapā ʻoe tuʻunga: pea ʻe ʻi he ngaahi lotoʻā ʻoe fale ʻo Sihova ʻae kakai kotoa pē.

6 Men ingen må komme inn i Herrens hus uten prestene og de av levittene som gjør tjeneste; de kan gå inn, for de er hellige; men alle de andre av folket skal holde sig efter det Herren har foreskrevet.

Kaeʻoua naʻa hū ha niʻihi ki he fale ʻo Sihova ka ko e kau taulaʻeiki, mo kinautolu ʻi he kau Livai ʻoku tauhi: ʻe hū ki ai ʻakinautolu, he ʻoku nau māʻoniʻoni: ka ke tauhi ʻe he kakai kotoa pē ʻae leʻo ʻo Sihova.

7 Levittene skal stille sig rundt omkring kongen, hver mann med våben i hånd, og den som kommer inn i huset, skal drepes; I skal være om kongen, både når han går inn, Og når han går ut.

Pea ke tuʻu ʻo ʻāʻi ʻae tuʻi ʻe he kau Livai ʻo takatakai, ʻo taki taha ʻae tangata mo ʻene mahafu ʻi hono nima: pea ʻilonga ha tokotaha kehe ʻoku hū ki he fale, ʻe tāmateʻi ia: ka ke ʻi he tuʻi ʻakimoutolu ʻi heʻene hū ki loto, mo ʻene hū kituʻa.”

8 Levittene og hele Juda gjorde aldeles som presten Jojada hadde befalt; de tok hver sine menn, både dem som tiltrådte på sabbaten, og dem som trådte av på sabbaten; for presten Jojada hadde ikke latt skiftene få hjemlov.

Ko ia, naʻe fai ʻe he kau Livai mo Siuta kotoa pē ʻae meʻa kotoa pē naʻe fekau ʻe Sihoiata ko e taulaʻeiki kiate kinautolu, ʻonau ʻave taki taha hono kau tangata ʻaia naʻe tonu ke hū ki loto ʻi he ʻaho tapu, mo kinautolu naʻe tonu ke ʻalu kituʻa ʻi he ʻaho tapu: he naʻe ʻikai tuku ke ʻalu ʻe Sihoiata ʻae kau leʻo.

9 Og presten Jojada gav høvedsmennene de spyd og små og store skjold som hadde tilhørt kong David, og som var i Guds hus.

Pea naʻe tufaki foki ʻe Sihoiata ko e taulaʻeiki ki he kau ʻeiki pule ʻoe ngaahi teau ʻae ngaahi tao mo e ngaahi pā, mo e ngaahi fakaū, ʻaia naʻe ʻoe tuʻi ko Tevita, ʻaia naʻe ʻi he fale ʻoe ʻOtua.

10 Og han stilte alt folket op, hver mann med våben i hånd, fra husets høire side til husets venstre side bortimot alteret Og bortimot huset rundt omkring kongen.

Pea naʻa ne fakaʻotu ʻae kakai kotoa pē, ʻae tangata taki taha mo ʻene mahafutau ʻi hono nima, mei he nima toʻomataʻu ʻoe fale tapu ki he nima toʻohema ʻoe faletapu, ʻo ofi ki he feilaulauʻanga mo e faletapu, ʻo takatakai ʻo ofi ki he tuʻi.

11 Så førte de kongesønnen ut og satte kronen på ham og overgav ham vidnesbyrdet, og de gjorde ham til konge; og Jojada og hans sønner salvet ham og ropte: Kongen leve!

Pea hili ia naʻa nau ʻomi kituʻa ʻae foha ʻoe tuʻi, pea nau ʻai ʻae tatā fakatuʻi kiate ia, pea ʻatu kiate ia ʻae fuakava, pea fakanofo ia ko e tuʻi. Pea naʻe pani ʻaki ia ʻae lolo ʻe Sihoiata mo hono ngaahi foha, ʻo ne pehē, “Ke fakamoʻui ʻe he ʻOtua ʻae tuʻi.”

12 Da Atalja hørte ropet fra folket som sprang frem og hyldet kongen, gikk hun inn i Herrens hus til folket.

Pea ʻi he fanongo ʻe ʻAtalia ki he ʻuʻulu ʻoe kakai ʻi he lele mo e fakamālō ki he tuʻi, naʻe haʻu ia ki he kakai ki he loto fale ʻo Sihova:

13 Der fikk hun se at kongen stod på sin forhøining i inngangen, og høvedsmennene og trompetblåserne stod hos ham, og hele folkemengden gledet sig og støtte i trompetene, og sangerne var der med sine instrumenter og sang Herrens lov og pris; da sønderrev Atalja sine klær og ropte: Oprør, oprør!

Pea sio ia, pea vakai, naʻe tuʻu ʻae tuʻi ʻi hono pou ʻi he hūʻanga: pea naʻe ofi ki he tuʻi ʻae houʻeiki mo e ngaahi meʻalea: pea naʻe fiefia ʻae kakai kotoa pē ʻoe fonua, ʻonau ifi ʻae ngaahi meʻalea, mo e kau hiva foki mo e ngaahi meʻa faiva, mo kinautolu naʻe ako ke hiva ʻae fakamālō. Pea naʻe hae hono kofu ʻe ʻAtalia, ʻo ne pehē, “Ko e lapa, ko e lapa.”

14 Men presten Jojada lot høvedsmennene, dem som var satt over hæren, gå ut og sa til dem: Før henne ut mellem rekkene, og om nogen følger henne, så skal han drepes med sverd. For presten hadde sagt: I skal ikke drepe henne i Herrens hus.

Pea naʻe ʻomi ai ʻe Sihoiata ko e taulaʻeiki ʻae kau ʻeiki pule ʻoe ngaahi teau ʻaia naʻe fakanofo ki he ngaahi tau, ʻo ne pehē kiate kinautolu, “ʻAve ia ki he mamaʻo mei he ngaahi fakangatangataʻanga: pea ko ia ʻe muimui ʻiate ia ke tāmateʻi ia ʻaki ʻae heletā.” He naʻe pehē ʻe he taulaʻeiki, “ʻOua naʻa tāmateʻi ia ʻi he fale ʻo Sihova.”

15 Så gjorde de plass for henne til begge sider, og da hun kom dit hvor Hesteporten fører inn til kongens hus, drepte de henne.

Ko ia naʻa nau puke ia ʻaki honau nima: pea ʻi heʻene hoko ki he hūʻanga ʻoe matapā ʻoe fanga hoosi ʻo ofi ki he fale ʻoe tuʻi, naʻa nau tāmateʻi ia ʻi ai.

16 Og Jojada gjorde en pakt mellem sig og alt folket og kongen at de skulde være Herrens folk.

Pea naʻe fai ʻe Sihoiata ʻae fuakava, ʻaia mo e kakai kotoa pē, pea mo e tuʻi, koeʻuhi ke nau hoko ko e kakai ʻa Sihova.

17 Og alt folket gikk inn i Ba'als hus og rev det ned; hans altere og hans billeder knuste de, og Ba'als prest Mattan drepte de foran alterne.

Pea naʻe ʻalu ai ʻae kakai kotoa pē ki he fale ʻo Peali, pea holoki hifo ia ʻo maumauʻi, pea laiki hono ngaahi feilaulauʻanga mo hono ngaahi fakatātā ke fakaikiiki, pea nau tāmateʻi ʻa Metani ko e taula ʻo Peali ʻi he ʻao ʻoe ngaahi feilaulauʻanga.

18 Og Jojada overlot tilsynet i Herrens hus til de levittiske prester, som David hadde inndelt i skifter for tjenesten i Herrens hus, til å ofre Herrens brennoffere, som skrevet er i Mose lov, med glede og sang efter Davids forskrift.

Pea naʻe fakanofo ʻe Sihoiata ʻae ngaahi matāpule ʻoe fale ʻo Sihova ʻi he pule ʻae kau taulaʻeiki mo e kau Livai, ʻaia naʻe tufaki ʻe Tevita ʻi he fale ʻo Sihova, ke ʻatu ʻae ngaahi feilaulau tutu, ʻo hangē ko ia naʻe tohi ʻi he fono ʻa Mōsese, ʻaki ʻae fiefia mo e hiva, ʻo hangē ko ia naʻe tuʻutuʻuni ʻe Tevita.

19 Og han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, forat ingen som var blitt uren på nogen måte, skulde komme inn der.

Pea ne fakanofo ʻae kau leʻo ʻi he ngaahi matapā ʻi he fale ʻo Sihova, koeʻuhi ke ʻoua naʻa hū ki ai ha tokotaha naʻe taʻemaʻa ʻi ha meʻa ʻe taha.

20 Så tok han med sig høvedsmennene over hundre og de fornemste og de mektige blandt folket og hele folkemengden og førte kongen ned fra Herrens hus, og de gikk gjennem den øvre port inn i kongens hus og satte kongen på kongetronen.

Pea naʻe ʻave ʻe ia ʻae ngaahi ʻeiki pule ʻoe ngaahi teau, mo e houʻeiki, mo e kau pule ʻoe kakai, pea mo e kakai kotoa pē ʻoe fonua, ʻo ne ʻomi ʻae tuʻi mei he fale ʻo Sihova: pea naʻa nau hū ʻi he matapā māʻolunga ki he fale ʻoe tuʻi, pea naʻe fakanofo ʻae tuʻi ki he nofoʻa fakatuʻi ʻoe puleʻanga.

21 Og hele folkemengden gledet sig, og byen var rolig; men Atalja hadde de drept med sverd.

Pea naʻe fiefia ʻae kakai kotoa pē ʻoe fonua: pea naʻe fiemālie ʻae kolo, hili ʻenau tāmateʻi ʻa ʻAtalia ʻaki ʻae heletā.