< 2 Krønikebok 21 >

1 Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted.
Yǝⱨoxafat ata-bowiliri arisida uhlidi wǝ «Dawut xǝⱨiri»dǝ dǝpnǝ ⱪilindi; oƣli Yǝⱨoram uning orniƣa padixaⱨ boldi.
2 Han hadde flere brødre - sønner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var sønner av Israels konge Josafat.
[Yǝⱨoramning] birnǝqqǝ inisi, yǝni Yǝⱨoxafatning Azariya, Yǝⱨiyǝl, Zǝkǝriya, Azariyaⱨu, Mikail wǝ Xǝfatiya degǝn oƣulliri bar idi; ularning ⱨǝmmisi Israil padixaⱨi Yǝⱨoxafatning oƣulliri idi.
3 Deres far gav dem mange gaver av sølv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte.
Ularning atisi ularƣa nurƣun altun, kümüx wǝ ⱪimmǝtlik buyumlarni, xundaⱪla Yǝⱨuda zeminidiki birⱪanqǝ ⱪorƣanliⱪ xǝⱨǝrni sowƣa ⱪildi; pǝⱪǝt padixaⱨliⱪni bolsa, Yǝⱨoram qong oƣli bolƣaqⱪa, uningƣa bǝrdi.
4 Men da Joram hadde tiltrådt kongedømmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine brødre med sverdet og likeledes nogen av Israels høvdinger.
Yǝⱨoram atisining padixaⱨliⱪ tǝhtigǝ qiⱪip ⱨoⱪuⱪini mustǝⱨkǝmlidi. Andin u barliⱪ inilirini, xundaⱪla Yǝⱨudadiki birⱪanqǝ ǝmǝldarlarni ⱪiliqlap ⱪǝtl ⱪildi.
5 Joram var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.
Yǝⱨoram tǝhtkǝ olturƣinida ottuz ikki yaxta idi; u Yerusalemda sǝkkiz yil sǝltǝnǝt ⱪildi.
6 Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
U Aⱨab jǝmǝtidikilǝrgǝ ohxax, Israilning padixaⱨliri mangƣan yolda mangdi, qünki u Aⱨabning ⱪizini ǝmrigǝ alƣanidi; u Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi.
7 Men Herren vilde ikke ødelegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.
Biraⱪ Pǝrwǝrdigar Dawut bilǝn tüzgǝn ǝⱨdisi sǝwǝblik, Dawutⱪa wǝ uning ǝwladliriƣa mǝnggü ɵqmǝydiƣan bir qiraƣ ⱪalduray dǝp, wǝdǝ ⱪilƣini boyiqǝ Dawutning jǝmǝtini yoⱪ ⱪilip taxlaxni halimidi.
8 I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.
[Yǝⱨoramning] sǝltǝnitidiki künlǝrdǝ Edomlar Yǝⱨudadin ayrilip qiⱪip, ɵz aldiƣa ɵzlirigǝ ⱨɵkümranliⱪ ⱪilidiƣan bir padixaⱨ tiklidi.
9 Da drog Joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner.
Yǝⱨoram, sǝrdarliri wǝ barliⱪ jǝng ⱨarwiliri [Iordan dǝryasidin] ɵtüp, keqidǝ ⱪozƣilip qiⱪip, ɵzlirini ⱪorxiwalƣan Edomiylarƣa wǝ jǝng ⱨarwisi sǝrdarliriƣa ⱨujum ⱪilip ƣalib kǝldi.
10 Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
Ⱨalbuki, Edomiylar xuningdin etiwarǝn Yǝⱨudaƣa ⱪarxi qiⱪip, taki bügüngǝ ⱪǝdǝr Yǝⱨudaning ⱨɵkümranliⱪidin ayrilip turdi. Yǝⱨoram ata-bowilirining Hudasi Pǝrwǝrdigarni taxliƣini üqün Libnaⱨliⱪlarmu xu qaƣda uningƣa ⱪarxi qiⱪip uning ⱪolidin ayrilip qiⱪti.
11 Han opførte også offerhauger på Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt og forførte Juda.
Uning üstigǝ, Yǝⱨoram yǝnǝ Yǝⱨudaning taƣlirida «yuⱪiri jaylar»ni yasitip, Yerusalemda turuwatⱪanlarni buzuⱪqiliⱪⱪa putlaxturdi, Yǝⱨudalarnimu xundaⱪ azdurdi.
12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josafats veier og på Judas konge Asas veier,
Xu waⱪitlarda Iliyas pǝyƣǝmbǝr tǝripidin yezilƣan bir mǝktup Yǝⱨoramƣa tǝgdi, uningda mundaⱪ deyildi: «Sening bowang Dawutning Hudasi Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Sǝn atang Yǝⱨoxafatning yollirida mangmay, xuningdǝk Yǝⱨuda padixaⱨi Asaningmu yollirini tutmay,
13 men har vandret på Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine brødre, din egen fars sønner, som var bedre enn du,
bǝlki Israil padixaⱨlirining yollirida mengip, Yǝⱨudalarni wǝ Yerusalemda turuwatⱪanlarni huddi Aⱨab jǝmǝtidikilǝr buzuⱪqiliⱪlar ⱪilƣandǝk buzuⱪqiliⱪlarƣa putlaxturƣanliⱪing üqün, xundaⱪla atangning jǝmǝtidikilǝrni, yǝni ɵzüngdin yahxi bolƣan iniliringni ⱪǝtl ⱪilƣining üqün,
14 så vil Herren la et hårdt slag ramme ditt folk og dine sønner og dine hustruer og alt det du eier.
Pǝrwǝrdigar sening hǝlⱪingni, hotun bala-qaⱪiliringni wǝ barliⱪ mal-mülkünggǝ alamǝt zor zǝrb bilǝn uridu.
15 Og selv skal du rammes av en svær sykdom, en sykdom i dine innvoller, så dine innvoller efter år og dag skal falle ut på grunn av sykdommen.
U senimu eƣir wabalar bilǝn urup, üqǝy-baƣringni eƣir kesǝlgǝ muptila ⱪiliduki, kesiling kündin küngǝ eƣirlixip, üqǝyliring eⱪip qiⱪidu»» deyilgǝnidi.
16 Så opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, så de blev vrede på Joram,
Keyinki waⱪitlarda Pǝrwǝrdigar Filistiylǝrning wǝ Efiopiylǝrning yenidiki Ərǝblǝrning roⱨini Yǝⱨoramƣa ⱪarxi ⱪozƣatti.
17 og de drog op mot Juda og brøt inn i landet og førte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans sønner og hustruer, så han ikke hadde igjen nogen av sine sønner uten sin yngste sønn Joakas.
Xuning bilǝn ular Yǝⱨuda zeminiƣa zǝrb ⱪilip besip ɵtti wǝ padixaⱨ ordisidiki barliⱪ mal-mülükni bulang-talang ⱪilip, oƣulliri bilǝn hotunlirini tutⱪun ⱪilip elip kǝtti; ular kǝnji oƣli Yǝⱨoaⱨazdin bɵlǝk oƣulliridin birinimu ⱪaldurmidi.
18 Og efter alt dette rammet Herren ham med en ulægelig sykdom i hans innvoller.
Bu wǝⱪǝdin keyin Pǝrwǝrdigar Yǝⱨoramni urup, üqǝylirini saⱪaymas eƣir kesǝlgǝ giriptar ⱪildi.
19 Og efter år og dag, da to år var gått til ende, falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, og han døde under hårde lidelser. Hans folk tendte ikke noget bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
Wǝ xundaⱪ boldiki, uning kesili kündin-küngǝ eƣirlixip, ikki yil waⱪit ɵtüxkǝ az ⱪalƣanda, kesǝllik tüpǝylidin üqǝyliri texilip qüxti, u tolimu azablinip ɵldi; uning hǝlⱪi ata-bowilirini izzǝtlǝp ularƣa huxbuy yaⱪⱪandǝk, uningƣa ⱨeqⱪandaⱪ huxbuy yeⱪip olturmidi.
20 Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene.
Yǝⱨoram tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida ottuz ikki yaxta idi; u Yerusalemda sǝkkiz yil sǝltǝnǝt ⱪildi wǝ u dunyadin kǝtkǝndǝ ⱨeqkim uningƣa ⱪayƣu-ⱨǝsrǝt qǝkmidi. Halayiⱪ uni «Dawut xǝⱨiri»gǝ dǝpnǝ ⱪildi, lekin padixaⱨlar ⱪǝbristanliⱪiƣa dǝpnǝ ⱪilmidi.

< 2 Krønikebok 21 >