2 Krønikebok 19
1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
Yǝⱨuda padixaⱨi Yǝⱨoxafat aman-esǝn Yerusalemdiki ordisiƣa ⱪaytip kǝldi.
2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
Aldin kɵrgüqi Ⱨananining oƣli Yǝⱨu padixaⱨ Yǝⱨoxafatning aldiƣa qiⱪip: — Sening rǝzillǝrning yardimidǝ bolup, Pǝrwǝrdigarƣa ɵq bolƣanlarni sɵygining durusmu? Xu sǝwǝbtin Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi bexingƣa qüxidiƣan boldi.
3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
Ⱨalbuki, sǝn axǝraⱨ butlirini zemindin yoⱪitip taxliƣining wǝ Hudani izdǝxkǝ niyǝt ⱪilƣining üqün sǝndimu yahxiliⱪ tepildi, dedi.
4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Yǝⱨoxafat Yerusalemda olturatti; keyinki waⱪitlarda u hǝlⱪ arisiƣa qiⱪip, Bǝǝr-Xebadin tartip Əfraim taƣliriƣiqǝ sǝpǝr ⱪilip, hǝlⱪni towa ⱪildurup ata-bowilirining Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa yandurdi.
5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
U yǝnǝ Yǝⱨuda tǝwǝsidiki barliⱪ ⱪorƣanliⱪ xǝⱨǝrlǝrdǝ soraⱪqilarni tǝyinlidi;
6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
u soraⱪqilarƣa: — Ɵz ⱪilƣanliringlarƣa eⱨtiyatqan bolunglar; qünki silǝrning ⱨɵküm qiⱪirixinglar insan üqün ǝmǝs, bǝlki Pǝrwǝrdigar üqündur; silǝr ⱨɵküm qiⱪarƣininglarda u qoⱪum silǝr bilǝn billǝ bolidu.
7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
Əmdi Pǝrwǝrdigarning wǝⱨimisi kɵz aldinglarda bolsun; ɵz ⱪilƣanliringlarƣa eⱨtiyatqan bolunglar; qünki Pǝrwǝrdigar Hudayimizda naⱨǝⱪliⱪ yoⱪ, yüz-hatir ⱪilix yoⱪ, para yeyixmu yoⱪtur, dedi.
8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
Yǝⱨoxafat Lawiylardin, kaⱨinlardin wǝ Israil jǝmǝtlirining baxliridin bǝzilǝrni Yerusalemƣa ⱪayturup kelip, ularni Yerusalemdimu Pǝrwǝrdigarning ⱨɵkümlirini qiⱪirix wǝ hǝlⱪning ǝrz-dǝwalirini bir tǝrǝp ⱪilixⱪa tǝyinlidi.
9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
Yǝⱨoxafat ularƣa: — Silǝr bu ixlarni Pǝrwǝrdigarning ⱪorⱪunqida bolup sadaⱪǝtlik bilǝn qin kɵnglünglardin bejiringlar.
10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
Ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrdǝ turidiƣan ⱪerindaxliringlarning aldinglarƣa elip kǝlgǝn barliⱪ ǝrz-dǝwasi, mǝyli u hun dǝwasi bolsun, ⱪanun-ǝmr wǝ ⱨɵküm-bǝlgilimilǝr toƣrisidiki ǝrz-dǝwa bolsun, ularning Pǝrwǝrdigar aldida gunaⱨkar bolup ⱪalmasliⱪi üqün, xundaⱪla Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi ɵz bexinglarƣa wǝ ⱪerindaxliringlarning bexiƣa kelip ⱪalmasliⱪi üqün, ularni ⱨaman agaⱨlandurup turunglar; xundaⱪ ⱪilsanglar, gunaⱨkar bolmaysilǝr.
11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
Pǝrwǝrdigarƣa tǝǝlluⱪ ixlarda silǝrni bax kaⱨin Amariya baxⱪuridu; padixaⱨⱪa dair ixlarda, silǝrni Yǝⱨuda jǝmǝtining yolbaxqisi Ismailning oƣli Zǝbadiya baxⱪuridu; silǝrning hizmitinglarda turidiƣan Lawiylar bar. Jasarǝtlik bolup ixliringlarni ⱪilinglar wǝ Pǝrwǝrdigar ixni durus ⱪilƣuqilar bilǝn billǝ bolidu! — dedi.
