2 Krønikebok 19
1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
Hiche jouhin Judah lengpa Jehoshaphat hi, Jerusalem ain mun langa damsellin akinung letan ahi.
2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
Hanani chapa themgao Jehu chu lengpatoh kimuton achen hitin agaseijin ahi, “Miphalou panpileh Pakai doujing ho langa pan lah hi dih nasah hinam?” Hijeh chun nachunga Pakai alunghangtan ahi.
3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
Ahijeng vang'in nachunga hin naphat na phabep akimudoh in ahi, ajeh chu nangin mipihon anahou’u Asherah doilim thinga kisem ho napaidoh in; chuleh nalung thim in Pathen lungdeilam holnomna naneijin ahi.
4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Hiti hin Jehoshaphat hi Jerusalem a apansan, chule amahi akipatdoh in Beersheba’a kon in Ephraim lhang geijin aga cheovin; hitichun mipiho chu apu apa teu Pathen henga apuilut kit in ahi.
5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
Hichejou chun Jehoshaphat in kul kikai khum kho piho jousea chun, thutan vaihom ho akoisoh keijin ahi.
6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
Aman thutan vaihom hochu ahilchah in, “Nakin natoh nauvahin chingtheijun, ajeh chu nangho mihem adia thutan nahi pouve, Pathen dinga joh thutan nahiu ahi.”
7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
“Pathen jana neitah le chingthei tahin tongun, ajeh chu i-Pathen uhin joulhepna, langneina chule nehguh bol hi athet ahi,” ati.
8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
Hichechung chonchun aman Jerusalem Pakai dan sukeh ho chunga thutan dingin, Jehoshaphat in Levi hole thempu ho chule Israel mipa holah a athupicheh Jerusalem a hung kile hochu apansah in ahi.
9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
Hitichun aman thupeh aneiyin, “Nanghon Pathen jana neitah leh lungthim kitahna neija thu natandiu ahi,” ati.
10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
“Khopi mi nachen khompi khopi khat a kona tolthat thu hihen lang dan khat touleh thupeh khat tou sukeh hijongleh, Pathen dounaa chonset abol louna dinga chingthei tah a pan alahna ding in thupeh aneiyin ahi. Hitia chu nabol louva ahileh, nachung uva Pathen lunghanna chuding ahi. Amavang natoh diudol phatah a natohuva ahileh themmo nachan loudiu ahi,” atipeh e.
11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
Houlam thudol jousea thempulen Amariah hi thaneipen hiding, chuleh Judah gam vaipo Ishmeal chapa Zedekiah hi mipiholah a thutan dia; athaneipen hiding ahi. Levite hin thu kitanna jouse hi iti chelhahnam ti avetsuiding, hangsan tah in thu kapeh hi tong doh un, Pakaiyin thudih'a thu kitanna jouse apanpi ding ahi! ati.
