2 Krønikebok 19
1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
Judah manghai Jehoshaphat tah Jerusalem kah amah im la sading la mael.
2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
Tedae Hanani capa khohmu Jehu tah a maelhmai hmuh hamla cet tih manghai Jehoshaphat te, “Halang te Bom hamla om a? BOEIPA kah a hmuhuet te na lungnah. Te dongah BOEIPA mikhmuh lamkah a thinhul he nang soah tla saeh.
3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
Tedae khohmuen lamkah Asherah te na hlup tih Pathen toem hamla na thinko na cikngae sak dongah na khuiah hno then la a hmuh uh,” a ti nah.
4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Te phoeiah Jehoshaphat tah Jerusalem ah kho a sak. Te phoeiah mael tih pilnam te Beersheba lamloh Ephraim tlang duela a hip phoeiah tah amih te a napa rhoek kah Pathen BOEIPA taengla a mael puei.
5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
Judah kah aka cak khopuei boeih kah khopuei, khopuei ah khohmuen kah laitloek rhoek te a khueh.
6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
Te phoeiah laitloek rhoek te, “Hlang ham pawt tih BOEIPA ham lai na tloek uh dongah mebang na saii khaw hmu uh. Nangmih taengah laitloeknah ol neh om coeng.
7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
BOEIPA dongah birhihnah te nangmih ah om pawn saeh. Ngaithuen lamtah saii uh. Mamih kah Pathen BOEIPA tah dumlai neh, maelhmai dannah, kapbaih lohnah neh a om moenih,” a ti nah.
8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
Te phoeiah Jehoshaphat loh Levi neh khosoih rhoek lamkah khaw, Israel kah a napa boeilu rhoek khui lamkah khaw BOEIPA kah laitloeknah ham neh tuituknah vaengkah ham Jerusalem ah a khueh bal tih Jerusalem la mael uh.
9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
Amih te khaw te a uen tih, “BOEIPA hinyahnah neh, uepomnah neh thinko rhuemtuet la bi saii uh tangloeng.
10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
Nangmih taengla aka pawk tuituknah boeih tah kho takuem kah, khosa na manuca taeng lamkah khaw, thii neh thii laklo ah, olkhueng neh olpaek bangla, oltlueh neh laitloeknah bangla amih te thuituen uh lamtah BOEIPA taengah boe uh boel saeh. Te dongah nangmih so neh na manuca soah a thinhulnah om ve. Te te na vai uh daengah ni na boe uh pawt eh.
11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
BOEIPA kah olka cungkuem dongah khosoih Amariah tah nangmih kah boeilu coeng ni ne. Manghai kah olka cungkuem dongah khaw Ishmael capa Zebadiah tah Judah imkhui kah rhaengsang la om coeng. Nangmih mikhmuh kah Levi rhoiboei rhoek khaw thaahuel uh lamtah saii uh. BOEIPA loh hnothen neh n'om puei saeh,” a ti nah.
