< 2 Krønikebok 14 >

1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.
Pea naʻe mohe ʻa ʻApisa mo ʻene ngaahi tamai, pea naʻa nau tanu ia ʻi he kolo ʻa Tevita: pea naʻe fetongi ia ʻi he pule ʻe hono foha ko ʻAsa. Naʻe melino pe ʻae fonua ʻi hono ngaahi ʻaho ʻoʻona ʻi ha taʻu ʻe hongofulu.
2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.
Pea naʻe fai ʻe ʻAsa ʻaia naʻe lelei ʻi he ʻao ʻo Sihova ko hono ʻOtua:
3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.
He naʻa ne fetuku ʻo ʻave ke mamaʻo ʻae ngaahi feilaulauʻanga ʻoe ngaahi ʻotua kehe, mo e ngaahi potu māʻolunga: ʻo ne fesiʻi hifo ʻae ngaahi meʻa fakatātā, pea ne tā hifo ʻae ngaahi vao tapu:
4 Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.
Pea naʻa ne fekau ki Siuta ke kumi kia Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻenau ngaahi tamai, pea ke fai ki he fono mo e fekau.
5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.
Pea naʻa ne liʻaki foki mei he ngaahi kolo kotoa pē ʻo Siuta ʻae ngaahi potu māʻolunga mo e ngaahi meʻa fakatātā: pea naʻe anga fakamelino pe ʻae puleʻanga ʻi hono ʻao.
6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.
Pea naʻe langa ʻe ia ʻae ngaahi kolotau ʻi Siuta: he naʻe anga fakamelino pe ʻae fonua, pea naʻe ʻikai ha tau kiate ia ʻi he ngaahi taʻu ko ia: koeʻuhi naʻe foaki ʻe Sihova ʻae fiemālie kiate ia.
7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.
Ko ia naʻe pehē ai ʻe ia ki Siuta, “Ke tau langa ʻae ngaahi kolo ni maʻatautolu, pea langa ki ai ʻae ngaahi ā, mo e ngaahi fale māʻolunga, mo e ngaahi matapā, mo e ngaahi ʻakau fakalava, ʻi he kei ʻi hotau ʻao ʻae fonua: ko e meʻa ʻi heʻetau kumi ʻa Sihova ko hotau ʻOtua, naʻa tau kumi ia, pea kuo ne tuku ʻae fiemālie kiate kitautolu ʻi he potu kotoa pē.” Ko ia naʻa nau langa pea monūʻia.
8 Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.
Pea naʻe ʻia ʻAsa ʻae kau tangata tau, naʻe fua ʻae ngaahi pā mo e ngaahi tao, ko e toko tolu afe mei Siuta: pea ko e toko ua kilu mo e toko valu mano meia Penisimani naʻe fua pā pea teke ʻae kaufana: ko e kau tangata toʻa mo mālohi ʻakinautolu ni kotoa pē.
9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.
Pea naʻe haʻu ke tauʻi ʻakinautolu ʻa Sela ko e tangata ʻItiopea mo e fuʻu tau ko e taha miliona, mo e saliote ʻe tolungeau: pea naʻa nau hoko ki Malesa.
10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.
Pea naʻe toki ʻalu kituaʻā ʻa ʻAsa ko hono tali, pea naʻa nau teuteu ke fai ʻae tau ʻi he potu talalo ʻo Sefata ʻi Malesa.
11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!
Pea naʻe tangi ʻa ʻAsa kia Sihova ko hono ʻOtua, ʻo ne pehē, “ʻE Sihova, ko e meʻa noa pe kiate koe ke tokoni, ki he tokolahi, pe kiate kinautolu ʻoku ʻikai hanau mālohi: ʻE Sihova ko homau ʻOtua, ke ke tokoni kiate kimautolu: he ʻoku mau falala kiate koe, pea ʻi ho huafa ʻoku mau ʻalu atu ki he fuʻu kakai ni. ʻE Sihova, ko koe pe ko homau ʻOtua ʻoua naʻa mālohi ʻae tangata kiate koe.”
12 Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.
Ko ia naʻe taaʻi ʻe Sihova ʻae kakai ʻItiopea ʻi he ʻao ʻo ʻAsa, mo e ʻao ʻo Siuta pea naʻe hola ʻae kakai ʻItiopea.
13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.
Pea naʻe tuli ʻakinautolu ʻe ʻAsa mo e kakai naʻe ʻiate ia ʻo aʻu ki Kela: pea ʻi he maveuveu ʻae kakai ʻItiopea, naʻe ʻikai te nau mafai ke toe fakahaofi ʻakinautolu he naʻe fakaʻauha ʻakinautolu ʻi he ʻao ʻo Sihova pea ʻi he ʻao ʻo ʻene tau: pea naʻa nau fetuku ʻo ʻave ʻae vete lahi.
14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.
Pea naʻa nau teʻia ʻae ngaahi kolo kotoa pē naʻe tuʻu takatakai ʻi Kela: he naʻe tō ʻae manavahē kia Sihova kiate kinautolu: pea naʻa nau maumau ʻae ngaahi kolo kotoa pē: he naʻe lahi ʻaupito ʻae koloa ʻi ai.
15 Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
Pea naʻa nau teʻia foki ʻae ngaahi fale ʻoe fanga manu lalahi: pea naʻe fetuku ʻo ʻave ʻae fanga sipi mo e fanga kāmeli ke lahi ʻaupito ʻonau liu mai ki Selūsalema.

< 2 Krønikebok 14 >