< 2 Krønikebok 14 >

1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.
Abijah teh mintoenaw koe a i teh Devit khopui dawk a pakawp awh. Hahoi a yueng lah a capa Asa ni a uk. Ahnie tueng navah kum 10 touh roumnae ao.
2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.
Asa ni BAWIPA Cathut hmalah hawinae hoi lannae hno a sak.
3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.
Jentelnaw e thuengnae khoungroenaw hoi hmuenrasangnaw koung a takhoe. Talung ungenaw hai koung a raphei teh meikaphawk thingnaw hai koung a tâtueng.
4 Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.
Judahnaw ni mintoenaw e BAWIPA Cathut tawng vaiteh, kâlawknaw tarawi hanelah kâ a poe.
5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.
Judah kho tangkuem dawk e hmuenrasangnaw hoi meikaphawk a takhoe awh teh, a uknaeram teh karoumcalah ao.
6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.
Judah ram dawk e khopuinaw rapan hoi koung a kalup teh BAWIPA ni roumnae a poe dawkvah, kum moikasawlah kâtuknae awm hoeh.
7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.
Hahoi Judahnaw koevah, hete khopuinaw sak awh vaiteh, rapan hoi koung kalup awh sei. Radoung nahane imrasang hoi longkha taren nahane hai sak awh seh. BAWIPA Cathut e a ngainae tawng dawkvah, maimae ram teh kahawicalah uk thai awh. Hatdawkvah ahni ni kho tangkuem roumnae na poe awh telah atipouh. Hahoi a dei e patetlah a sak teh hoehoe a roung awh.
8 Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.
Asa ni Judahnaw bahlingnaw hoi tahroenaw ka patuem e tami 300,000 touh a tawn. Benjamin miphun dawk bahlingnaw hoi lilava ka patuem e tami 280,000 touh a tawn teh, hete taminaw pueng teh thakasaipounge naw hoi tarankahawi poung e naw doeh.
9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.
Ethiopia tami Zerah teh ransa 1,000,000, rangleng 300 touh hoi ahnimanaw tuk hanelah Mareshah kho dawk a pha.
10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.
Asa ni ahnimanaw tuk hanelah a tâco teh, Mareshah kho teng e Zephathah yawn dawk taran a kâtuk awh.
11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!
Asa ni BAWIPA Cathut a kaw teh Oe BAWIPA nang teh athakaawme hoi athakayounnaw rungngang hanelah na coung thai dawkvah, Oe BAWIPA Cathut na rungngang awh haw. Kaimanaw ni nang na kâuep awh teh, na min lahoi hete tamihupui tuk hanelah ka cei awh. Oe BAWIPA nang teh kaimae Cathut lah na o teh taminaw ni na ta hanh seh telah a ratoum.
12 Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.
Hottelah BAWIPA ni Asa hoi Judahnaw hmalah, Ethiopia taminaw a tuk teh koung a yawng awh.
13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.
Asa hoi a taminaw ni Gerar kho totouh a pâlei awh. Ethiopianaw ni bout a tuk thai hoeh dawkvah, a kâhno awh toe. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA hoi a ransanaw hmalah sung sak lah ao teh, hnopai moikapap a la pouh awh.
14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.
Gera kho teng e naw pueng koung a tâ awh. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA takinae ahnimae thung a pha teh, khopuinaw hai koung a raphoe awh. Hnopai moikapap a la awh.
15 Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
Saring hrueknae imnaw hai koung a raphoe awh teh, tu hoi kalauknaw moikapap a lawp awh teh Jerusalem lah a ban awh.

< 2 Krønikebok 14 >