2 Krønikebok 10
1 Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
Napan ni Rehoboam idiay Sikem, gapu ta napan dagiti adu a tattao ti Israel idiay Sikem tapno isaadda isuna nga ari.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var da i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo - da vendte han tilbake fra Egypten.
Ket napasamak a nadamag daytoy ni Jeroboam nga anak ni Nebat (ta adda isuna idiay Egipto, a nagtarayanna manipud kenni Ari Solomon; ngem nagsubli ni Jeroboam manipud iti Egipto).
3 Og de sendte bud efter ham; så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
Isu a nangibaonda iti mapan mangayab kenkuana, ket immay ni Jeroboam ken dagiti amin a tattao ti Israel; kinasaritada ni Rehoboam ket kinunada,
4 Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig.
“Pinadagsen ti amam ti sangolmi. Ita ngarud, palakaem ti narigat nga impatrabaho ti amam, ken palag-anem ti nadagsen a sangol nga impabaklayna kadakami, ket agserbikaminto kenka.”
5 Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort.
Kinuna ni Rehoboam kadakuada, “Umaykayo manen kaniak kalpasan iti tallo nga aldaw.” Isu a pimmanaw dagiti tattao.
6 Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk?
Nakiuman ni Ari Rehoboam kadagiti lallakay a nagserbi idi a kas mammagbaga ken ni Solomon nga amana idi sibibiag pay laeng isuna; kinunana, “Ania ti maibalakadyo kaniak nga isungbatko kadagitoy a tattao?”
7 De svarte ham: Hvis du vil vise dig vennlig mot dette folk og er nådig mot dem og gir dem gode ord, så vil de være dine tjenere for alle tider.
Kinasaoda isuna ket kinunada, “No naimbagka kadagitoy a tattao ken ay-ayoem ida, ken agsaoka kadagiti nasasayaat kadakuada, ket adipenmonto ida a kanayon.”
8 Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste.
Ngem saan nga inkaskaso ni Rehoboam ti pammagbaga dagiti lallakay kenkuana, ket nakiuman isuna kadagiti agtutubo a lallaki a kasadaranna a dimmakkel, a mammagbaga itan kenkuana.
9 Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss?
Kinunana kadakuada, “Ania ti maibalakadyo kaniak, tapno masungbatantayo dagiti tattao a nangibaga kaniak a kinunada, 'Palag-anem ti sangol nga impabaklay ti amam kadakami'?”
10 Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender;
Nakisarita kenni Rehoboam dagiti agtutubo a lallaki a kasadaranna a dimmakkel a kunada, “Kasaritam dagiti tattao a nangibaga kenka a pinadagsen ni Solomon nga amam dagiti sangolda ket masapul a palag-anem dagitoy. Rumbeng nga ibagam kadakuada, 'Napuspuskol ti kikitko ngem iti siket ti amak.
11 har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.
Isu nga ita, uray no pinabaklaynakayo ti amak iti nadagsen a sangol, padagsenekto pay ti sangolyo. Dinusanakayo ti amak babaen kadagiti baut, ngem dusaenkayo babaen kadagiti kasla kadagiti manggagama.”'
12 Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager!
Napan ngarud ni Jeroboam ken dagiti adu a tattao kenni Rehoboam iti maikatlo nga aldaw, a kas imbilin ti ari idi kinunana, “Agsublikayo kaniak inton maikatlo nga aldaw.”
13 Da gav kongen dem et hårdt svar; kong Rehabearn aktet ikke på de gamles råd,
Nagubsang ti panangsungbat ti ari kadakuada; saan nga inkaskaso ni Ari Rehoboam ti balakad dagiti lallakay.
14 men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre det ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.
Nagsao isuna kadakuada a kas iti balakad dagiti agtutubo a lallaki; kinunana, “Padagsenekto pay dagiti sangolyo; nayonakto pay dagitoy. Dinusanakayo ti amak babaen kadagiti baut, ngem dusaenkayonto babaen kadagiti kasla kadagiti manggagama.”
15 Kongen hørte ikke på folket; for Gud styrte det så forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo.
Saan ngarud nga impangag ti ari dagiti tattao; ta pagayatan ti Dios a kastoy ti mapasamak, tapno maipatungpal ni Yahweh ti saona nga insaona babaen kenni Ahija a Silonita kenni Jeroboam a putot ni Nebat.
16 Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel, hver og en! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog hele Israel hjem igjen.
Idi nabigbig dagiti tattao ti Israel a saan ida nga impangag ti ari, simmungbat dagiti tattao kenkuana ket kinunada, “Ania ti bingaymi kenni David? Awan tawidmi iti anak ni Jesse! Rumbeng nga agsubli ti tunggal maysa kadakayo iti toldana, Israel. Ita, kitaem ti bukodmo a balay, David.” Nagsubli ngarud dagiti tattao ti Israel kadagiti toldada.
17 Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge.
Ngem no maipapan kadagiti tattao ti Israel nga agnanaed kadagiti siudad ti Juda, inturayan ida ni Rehoboam.
18 Da sendte kong Rehabeam Hadoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet, men Israels barn stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flyktet til Jerusalem.
Kalpasanna, imbaon ni Ari Rehoboam ni Adoniram, a mangidadaulo kadagiti inkapilitan nga agtrabaho, ngem binato isuna dagiti tattao ti Israel agingga a natay. Dagus a naglibas ni Ari Rehoboam babaen iti karuahena ket napan idiay Jerusalem.
19 Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag.
Isu a nagrebelde dagiti tattao ti Israel a maibusor iti balay ni David agingga iti daytoy nga aldaw.
