1 Tessalonikerne 4
1 For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.
ⲁ̅ⲧⲉⲛⲟⲩ ϭⲉ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲧⲛⲥⲟⲡⲥ ⲁⲩⲱ ⲧⲛⲡⲁⲣⲁⲕⲁⲗⲉⲓ ⲙⲙⲱⲧⲛ ϩⲙ ⲡⲉⲭⲥ ⲓⲏⲥ ϫⲉⲕⲁⲥ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲉⲛⲧⲁⲧⲉⲧⲛϫⲓ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲓⲧⲟⲟⲧⲛ ⲛⲑⲉ ⲉⲧϣⲉ ⲉⲧⲣⲉⲧⲛⲙⲟⲟϣⲉ ⲁⲩⲱ ⲉⲁⲣⲉⲥⲕⲉ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲟⲛ ⲉⲧⲉⲧⲛⲙⲟⲟϣⲉ ⲛϩⲏⲧⲥ ϫⲉⲕⲁⲥ ⲟⲛ ⲉⲧⲉⲧⲛⲉⲣϩⲟⲩⲟ
2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.
ⲃ̅ⲧⲉⲧⲛⲥⲟⲟⲩⲛ ⲅⲁⲣ ϫⲉ ⲟⲩ ⲛⲉ ⲙⲡⲁⲣⲁⲅⲅⲉⲗⲓⲁ ⲉⲛⲧⲁⲛⲧⲁⲁⲩ ⲛⲏⲧⲛ ϩⲙ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲓⲏⲥ
3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
ⲅ̅ⲡⲁⲓ ⲅⲁⲣ ⲡⲉ ⲡⲟⲩⲱϣ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲡⲉⲧⲛⲧⲃⲃⲟ ⲉⲥⲁϩⲉ ⲧⲏⲩⲧⲛ ⲉⲃⲟⲗ ⲛⲧⲡⲟⲣⲛⲉⲓⲁ
4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
ⲇ̅ⲉⲧⲣⲉ ⲡⲟⲩⲁ ⲡⲟⲩⲁ ⲙⲙⲱⲧⲛ ⲥⲃⲟ ⲉⲕⲁ ⲡⲉϥⲥⲕⲉⲩⲟⲥ ⲛⲁϥ ϩⲛ ⲟⲩⲧⲃⲃⲟ ⲙⲛ ⲟⲩⲧⲓⲙⲏ
5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
ⲉ̅ϩⲛ ⲟⲩⲡⲁⲑⲟⲥ ⲁⲛ ⲛⲉⲡⲓⲑⲩⲙⲓⲁ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲛⲛⲕⲉϩⲉⲑⲛⲟⲥ ⲉⲧⲉⲛⲥⲉⲥⲟⲟⲩⲛ ⲁⲛ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ
6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
ⲋ̅ⲉⲧⲙⲣⲡⲃⲟⲗ ⲙⲡϣⲓ ⲁⲩⲱ ⲉⲧⲙϥⲉϭ ⲡⲉϥⲥⲟⲛ ϩⲙ ⲡϩⲱⲃ ϫⲉ ⲟⲩⲣⲉϥϫⲓⲕⲃⲁ ⲡⲉ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲉⲧⲃⲉ ⲛⲁⲓ ⲧⲏⲣⲟⲩ ⲕⲁⲧⲁ ⲑⲉ ⲉⲛⲧⲁⲛϫⲟⲟⲥ ⲛⲏⲧⲛ ϫⲓⲛ ⲛϣⲟⲣⲡ ⲁⲩⲱ ⲁⲛⲣⲙⲛⲧⲣⲉ
7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
ⲍ̅ⲛⲧⲁ ⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲅⲁⲣ ⲧⲁϩⲙⲛ ⲁⲛ ⲉⲩϫⲱϩⲙ ⲁⲗⲗⲁ ϩⲛ ⲟⲩⲧⲃⲃⲟ
8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.
ⲏ̅ⲧⲉⲛⲟⲩ ϭⲉ ⲡⲉⲧⲁⲑⲉⲧⲉⲓ ⲛⲛⲉϥⲁⲑⲉⲧⲉⲓ ⲛⲣⲱⲙⲉ ⲁⲛ ⲁⲗⲗⲁ ⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲡⲁⲓ ⲟⲛ ⲉⲛⲧⲁϥϯ ⲙⲡⲉϥⲡⲛⲁ ⲉⲧⲟⲩⲁⲁⲃ ⲛⲏⲧⲛ
9 Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;
ⲑ̅ⲉⲧⲃⲉ ⲧⲙⲛⲧⲙⲁⲓⲥⲟⲛ ⲇⲉ ⲛⲧⲉⲧⲛⲣⲭⲣⲓⲁ ⲁⲛ ⲛⲥϩⲁⲓ ⲛⲏⲧⲛ ⲛⲧⲱⲧⲛ ⲅⲁⲣ ⲛⲧⲉⲧⲛ ϩⲉⲛⲣⲉϥϫⲓ ⲥⲃⲱ ⲛⲧⲙⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲉⲙⲉⲣⲉ ⲛⲉⲧⲛⲉⲣⲏⲩ
10 I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,
ⲓ̅ⲕⲁⲓ ⲅⲁⲣ ⲧⲉⲧⲛⲉⲓⲣⲉ ⲙⲙⲟⲥ ⲉⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲧⲏⲣⲟⲩ ⲉⲧϩⲛ ⲧⲙⲁⲕⲉⲇⲟⲛⲓⲁ ⲧⲏⲣⲥ ⲧⲛⲡⲁⲣⲁⲕⲁⲗⲉⲓ ⲇⲉ ⲙⲙⲱⲧⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲉⲣϩⲟⲩⲟ
11 og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,
ⲓ̅ⲁ̅
12 forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.
ⲓ̅ⲃ̅ϫⲉⲕⲁⲥ ⲉⲧⲉⲧⲛⲉⲙⲟⲟϣⲉ ⲉⲧⲉⲧⲛⲧⲥⲁⲛⲏⲩ ⲛⲛⲁϩⲣⲛ ⲛⲁⲡⲃⲟⲗ ⲁⲩⲱ ⲛⲧⲉⲧⲛⲧⲙⲁϩⲉ ⲛⲗⲁⲁⲩ
13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.
ⲓ̅ⲅ̅ⲛⲧⲛⲟⲩⲱϣ ⲇⲉ ⲁⲛ ⲉⲧⲣⲉⲧⲛⲣⲁⲧⲥⲟⲟⲩⲛ ⲛⲉⲥⲛⲏⲩ ⲉⲧⲃⲉ ⲛⲉⲧⲛⲕⲟⲧⲕ ϫⲉ ⲛⲛⲉⲧⲛⲗⲩⲡⲓ ⲛⲑⲉ ⲙⲡⲕⲉⲥⲉⲉⲡⲉ ⲉⲧⲉⲙⲛⲧⲟⲩ ϩⲉⲗⲡⲓⲥ ⲙⲙⲁⲩ
14 For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.
ⲓ̅ⲇ̅ⲉϣϫⲉ ⲧⲛⲡⲓⲥⲧⲉⲩⲉ ⲅⲁⲣ ϫⲉ ⲁⲓⲏⲥ ⲙⲟⲩ ⲁⲩⲱ ⲁϥⲧⲱⲟⲩⲛ ⲧⲁⲓ ⲧⲉ ⲑⲉ ⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ⲛⲉⲛⲧⲁⲩⲛⲕⲟⲧⲕ ϩⲱⲟⲩ ϩⲓⲧⲛ ⲓⲏⲥ ϥⲛⲁⲛⲧⲟⲩ ⲛⲙⲙⲁϥ
15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
ⲓ̅ⲉ̅ⲉⲛϫⲱ ⲅⲁⲣ ⲙⲡⲁⲓ ⲛⲏⲧⲛ ϩⲙ ⲡϣⲁϫⲉ ⲙⲡϫⲟⲉⲓⲥ ϫⲉ ⲁⲛⲟⲛ ⲛⲉⲧⲟⲛϩ ⲛⲉⲧⲛⲁⲥⲉⲉⲡⲉ ⲉⲧⲡⲁⲣϩⲟⲩⲥⲓⲁ ⲙⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲛⲛⲉⲛⲣϣⲟⲣⲡ ⲛⲛⲉⲛⲧⲁⲩⲛⲕⲟⲧⲕ
16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
ⲓ̅ⲋ̅ϫⲉ ⲛⲧⲟϥ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ ϩⲛ ⲟⲩⲟⲩⲉϩⲥⲁϩⲛⲉ ϩⲛ ⲟⲩϩⲣⲟⲟⲩ ⲛⲁⲣⲭⲁⲅⲅⲉⲗⲟⲥ ϩⲛ ⲟⲩⲥⲁⲗⲡⲓⲅⲝ ⲛⲧⲉ ⲡⲛⲟⲩⲧⲉ ϥⲛⲏⲩ ⲉⲡⲉⲥⲏⲧ ⲉⲃⲟⲗ ϩⲛ ⲧⲡⲉ ⲁⲩⲱ ⲛⲉⲧⲙⲟⲟⲩⲧ ϩⲙ ⲡⲉⲭⲥ ⲛⲁⲧⲱⲟⲩⲛ ⲛϣⲟⲣⲡ
17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
ⲓ̅ⲍ̅ⲙⲛⲛⲥⲱⲥ ⲁⲛⲟⲛ ⲛⲉⲧⲟⲛϩ ⲛⲉⲧⲛⲁϣⲱϫⲡ ⲥⲉⲛⲁⲧⲟⲣⲡⲛ ⲛⲙⲙⲁⲩ ϩⲛ ⲛⲉⲕⲗⲟⲟⲗⲉ ⲉⲧⲱⲙⲛⲧ ⲉⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲉⲡⲁⲏⲣ ⲁⲩⲱ ⲧⲛⲛⲁϣⲱⲡⲉ ⲙⲛ ⲡϫⲟⲉⲓⲥ ⲛⲧⲉⲉⲓϩⲉ ⲛⲟⲩⲟⲉⲓϣ ⲛⲓⲙ
18 Trøst da hverandre med disse ord!
ⲓ̅ⲏ̅ϩⲱⲥⲧⲉ ⲡⲁⲣⲁⲕⲁⲗⲉⲓ ⲛⲛⲉⲧⲛⲉⲣⲏⲩ ϩⲛ ⲛⲉⲓϣⲁϫⲉ
