< 1 Tessalonikerne 2 >
1 For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
Irmãos e irmãs, vocês mesmos sabem o que a nossa visita significou para vocês e que ela não foi perda de tempo.
2 men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
Vocês se lembram de que, após termos passado por muitos problemas e termos sido mal recebidos em Filipos, com a ajuda de Deus, ainda tivemos coragem para anunciar-lhes o evangelho de Deus, apesar da oposição que enfrentamos.
3 For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
Pois nós falamos sobre coisas que não são enganosas, sem valor ou falsas.
4 men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Muito pelo contrário, temos a aprovação de Deus para o que dizemos; ele nos deu a missão de anunciar o evangelho. Nós não queremos agradar às pessoas, mas, sim, a Deus. Ele é o único que julga os nossos motivos.
5 For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
Como vocês bem sabem, nunca fizemos elogios falsos, nem tentamos enganar ninguém. Deus é nossa testemunha quanto a isso!
6 heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
Nós não estávamos tentando ganhar elogios de ninguém, nem de vocês e nem de quaisquer outras pessoas. Nós poderíamos ter sido uma “carga” para vocês, como mensageiros de Cristo,
7 men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
mas, pelo contrário, agimos gentilmente entre vocês, qual mãe que cuida dos próprios filhos.
8 således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
Nós os amamos tanto que ficamos muito contentes em compartilhar com vocês não apenas as boas novas de Deus, mas também nossa própria vida, pois vocês se tornaram muito queridos para nós.
9 I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
Vocês não se lembram, irmãos e irmãs, de todo nosso esforço, trabalhando dia e noite para não nos tornar uma carga para qualquer um de vocês, quando lhes anunciamos o evangelho de Deus?
10 I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
Vocês mesmos são testemunhas de como agimos. E Deus também pôde ver como os tratamos de uma forma santa, justa e correta.
11 likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
Vocês sabem que cuidamos de cada um de vocês exatamente como um pai cuida dos próprios filhos.
12 og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
Nós os aconselhamos, consolamos e suplicamos para que vocês vivessem como Deus quer que vivam, esse mesmo Deus que chama vocês para participarem do seu próprio Reino e de sua glória.
13 Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
Há outro motivo para sempre agradecermos a Deus: quando lhes anunciamos a mensagem de Deus, vocês a ouviram e a aceitaram, sem nunca tratá-la como uma mensagem vinda de homens. Pelo contrário, vocês entenderam o que essa mensagem realmente é, ou seja, a palavra que vem de Deus. Isso acontece porque Deus trabalha por meio daqueles que creem nele.
14 For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
A experiência que vocês, irmãos e irmãs, tiveram também aconteceu com as igrejas de Deus que pertencem a Cristo Jesus, na Judeia. Exatamente como os judeus fizeram a seus irmãos judeus cristãos, vocês também sofreram nas mãos dos seus patrícios.
15 som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
Foram eles, os judeus, que mataram o Senhor Jesus e os profetas e que nos perseguiram. Eles não agradecem a Deus e são agressivos com todos,
16 idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
tentando impedir que falemos para pessoas de outras nações, para que sejam salvas. Eles sempre encontram um meio de pecar, mas finalmente foram julgados por Deus.
17 Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
Irmãos e irmãs, nós sentimos como se tivéssemos passado por uma separação familiar, pois já há algum tempo não visitamos vocês. Mas, a nossa separação é apenas física, não espiritual. Nós fizemos um grande esforço para ir vê-los pessoalmente, pois era isso o que queríamos fazer.
18 fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
Nós realmente queríamos ir visitá-los e eu, Paulo, tentei mais de uma vez, mas Satanás nos impediu.
19 For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
Pois o que nos traz esperança, deixa-nos felizes, e que realmente nos dá orgulho é que, quando estivermos diante do Senhor Jesus Cristo, na sua volta, vocês também estejam conosco nesse momento.
20 I er jo vår ære og vår glede.
Vocês são o nosso orgulho e a nossa alegria!