1 Samuels 8
1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
Xundaⱪ boldiki, Samuil ⱪeriƣanda oƣullirini Israilƣa ⱨakim ⱪilip ⱪoydi.
2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
Uning tunjisining ismi Yoel bolup, ikkinqisining ismi Abiyaⱨ idi. Bular Bǝǝr-Xebada ⱨakimliⱪ ⱪildi.
3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
Lekin oƣulliri uning yollirida yürmǝytti, bǝlki mǝnpǝǝtni kɵzlǝp ezip, parilarni yǝp, ⱨǝⱪ-naⱨǝⱪni astin-üstün ⱪildi.
4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.
U waⱪitta Israilning ⱨǝmmǝ aⱪsaⱪalliri Ramaⱨda jǝm bolup Samuilning ⱪexiƣa kelip
5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
uningƣa: — Mana sǝn ⱪeriding, oƣulliring bolsa sening yolliringda yürmǝydu. Barliⱪ ǝllǝrdǝ bolƣandǝk üstimizgǝ ⱨɵküm süridiƣan bir padixaⱨ bekitkin, dedi.
6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
Ularning «Üstimizgǝ ⱨɵküm süridiƣan bir padixaⱨ bekitkin» degini Samuilning kɵngligǝ eƣir kǝldi. Samuil Pǝrwǝrdigarƣa dua ⱪiliwidi,
7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
Pǝrwǝrdigar Samuilƣa jawabǝn: — Hǝlⱪ sanga ⱨǝrnemǝ eytsa ularƣa ⱪulaⱪ salƣin; qünki ular seni ǝmǝs, bǝlki «Üstimizgǝ padixaⱨ bolmisun» dǝp Meni taxlidi.
8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
Mǝn ularni Misirdin qiⱪarƣan kündin tartip bügünki küngiqǝ ular xundaⱪ ixlarni ⱪilip, Meni taxlap baxⱪa ilaⱨlarƣa ibadǝt ⱪilip kǝlgǝn. Əmdi ular sanga ⱨǝm xundaⱪ ⱪilidu.
9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
Xuning üqün ularning sɵzigǝ uniƣin. Lekin ularni ⱪattiⱪ agaⱨlandurup kǝlgüsidǝ ularning üstidǝ sǝltǝnǝt ⱪilidiƣan padixaⱨning ularni ⱪandaⱪ baxⱪuridiƣanliⱪini bildürgin, dedi.
10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
Samuil ɵzidin bir padixaⱨ soriƣan hǝlⱪⱪǝ, Pǝrwǝrdigarning eytⱪinining ⱨǝmmisini dǝp bǝrdi.
11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
U: — Üstünglarda sǝltǝnǝt ⱪilidiƣan padixaⱨning tutidiƣan yoli mundaⱪ bolidu: — U oƣulliringlarni ɵz ixiƣa ⱪoyup, jǝng ⱨarwilirini ⱨǝydǝxkǝ, atliⱪ ǝskǝrliri boluxⱪa salidu; ular uning ⱨarwilirining aldida yügüridu;
12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
ularni ɵzi üqün ming bexi wǝ ǝllik bexi boluxⱪa, yerini ⱨǝydǝxkǝ, ⱨosulini oruxⱪa, jǝng ⱪoralliri bilǝn ⱨarwa ǝswablirini yasaxⱪa salidu.
13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
Ⱪizliringlarni ǝtir yasaxⱪa, tamaⱪ etixkǝ wǝ nan yeⱪixⱪa salidu.
14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
Əng esil zeminliringlar, üzümzarliringlar bilǝn zǝytunluⱪliringlarni tartiwelip ɵz hizmǝtkarliriƣa beridu.
15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
U uruⱪunglardin, üzümzarliringlarning ⱨosulidin ondin bir ülüxini ɵzining ƣojidarliri wǝ hizmǝtkarliriƣa bɵlüp beridu.
16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
U ⱪulliringlar, dedǝkliringlar, ǝng kelixkǝn yigitliringlarni wǝ exǝkliringlarni ɵz ixiƣa salidu.
17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
U ⱪoyliringlardin ondin bir ülüxini alidu; silǝr uning ⱪul-hizmǝtkarliri bolisilǝr.
18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
Silǝr u kündǝ ɵzünglarƣa talliƣan padixaⱨ tüpǝylidin pǝryad kɵtürisilǝr; lekin Pǝrwǝrdigar u künidǝ silǝrgǝ ⱪulaⱪ salmaydu, dedi.
19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
Hǝlⱪ bolsa Samuilning sɵzigǝ ⱪulaⱪ salmay: — Yaⱪ, bǝlki üstimizgǝ sǝltǝnǝt ⱪilidiƣan bir padixaⱨ bolsun, dedi.
20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
—Xundaⱪ ⱪilip biz baxⱪa ⱨǝrbir ǝllǝrgǝ ohxax bolimiz; bizning padixaⱨimiz üstimizdin ⱨɵküm qiⱪirip, bizni baxlaydu wǝ biz üqün jǝng ⱪilidu, dedi.
21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
Samuil hǝlⱪning ⱨǝmmǝ sɵzlirini anglap, ularni Pǝrwǝrdigarƣa yǝtküzdi.
22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
Pǝrwǝrdigar ǝmdi Samuilƣa: — Sǝn ularning sɵzigǝ ⱪulaⱪ selip, ularƣa bir padixaⱨ bekitkin, dedi. Samuil Israillarƣa: — Ⱨǝrbiringlar ɵz xǝⱨiringlarƣa ⱪaytinglar, dedi.
