1 Samuels 8
1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
When Samuel grew old, he made his sons leaders over Israel.
2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
His first son was named Joel, and his second son was named Abijah. They were rulers in Beersheba.
3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
However, his sons did not follow his ways. They were corrupt, making money by accepting bribes and perverting justice.
4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.
So the elders of Israel all joined together and came to meet Samuel at Ramah.
5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
“Look here,” they told him, “you are old, and your sons do not follow your ways. Choose a king to rule over us like all the other nations.”
6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
Samuel thought this was a bad idea when they said, “Give us a king to rule over us,” so he prayed to the Lord about it.
7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
“Do what the people tell you,” the Lord said to Samuel, “because it's not you they're rejecting, but me as their king.
8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
They're doing just as they have always done since I led them out of Egypt right up to now. They have abandoned me and worshiped other gods, and they're doing just the same to you.
9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
So do what they want, but give them a solemn warning—explain to them what a king will do when he rules over them.”
10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
Samuel repeated all that the Lord had said to the people asking him to give them a king.
11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
“This is what a king will do when he rules over you,” he told them. “He will take your sons and make them serve as charioteers and horsemen, and to run as a guard in front of his chariot.
12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
Some of them he will make commanders of thousands and commanders of fifties, and some will have to plow his fields and reap his harvest. Some will be assigned to making weapons of war and chariot equipment.
13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
He will take your daughters and have them work as perfume-makers, cooks, and bakers.
14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
He will take your best fields, vineyards, and olive groves and give them to his officials.
15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
He will take a tenth of your grain harvest and the produce of your vineyards and allocate it to his chief officers and officials.
16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
He will take your male servants and your female servants, and your best young men and your donkeys, and make them work for him.
17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
He will take a tenth of your flocks, and you yourselves will be his slaves.
18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
On that day you will plead to be rescued from the king you have chosen, but the Lord won't answer you then.”
19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
But the people refused to listen to what Samuel said. “No!” they insisted. “We want our own king!
20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
That way we can be like all the other nations. Our king will rule us, and will lead us when we go out to fight our battles.”
21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
Samuel listened to everything the people said and repeated it to the Lord.
22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
The Lord told Samuel, “Do what they say and give them a king.” Then Samuel told the Israelites, “Go back to your homes.”
