1 Samuels 8
1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
When Samuel grew old, he appointed his sons as judges over Israel.
2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
The name of his firstborn son was Joel, and the name of his second was Abijah. They were judges in Beersheba.
3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
But his sons did not walk in his ways; they turned aside toward dishonest gain, accepting bribes and perverting justice.
4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.
So all the elders of Israel gathered together and came to Samuel at Ramah.
5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
“Look,” they said, “you are old, and your sons do not walk in your ways. Now appoint a king to judge us like all the other nations.”
6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
But when they said, “Give us a king to judge us,” their demand was displeasing in the sight of Samuel; so he prayed to the LORD.
7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
And the LORD said to Samuel, “Listen to the voice of the people in all that they say to you. For it is not you they have rejected, but they have rejected Me as their king.
8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
Just as they have done from the day I brought them up out of Egypt until this day, forsaking Me and serving other gods, so they are doing to you.
9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
Now listen to them, but you must solemnly warn them and show them the manner of the king who will reign over them.”
10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
So Samuel spoke all the words of the LORD to the people who were asking him for a king.
11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
He said, “This will be the manner of the king who will reign over you: He will take your sons and appoint them to his own chariots and horses, to run in front of his chariots.
12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
He will appoint some for himself as commanders of thousands and of fifties, and others to plow his ground, to reap his harvest, to make his weapons of war, and to equip his chariots.
13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
And he will take your daughters to be perfumers, cooks, and bakers.
14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
He will take the best of your fields and vineyards and olive groves and give them to his servants.
15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
He will take a tenth of your grain and grape harvest and give it to his officials and servants.
16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
And he will take your menservants and maidservants and your best cattle and donkeys and put them to his own use.
17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
He will take a tenth of your flocks, and you yourselves will become his slaves.
18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
When that day comes, you will beg for relief from the king you have chosen, but the LORD will not answer you on that day.”
19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
Nevertheless, the people refused to listen to Samuel. “No!” they said. “We must have a king over us.
20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
Then we will be like all the other nations, with a king to judge us, to go out before us, and to fight our battles.”
21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
Samuel listened to all the words of the people and repeated them in the hearing of the LORD.
22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
“Listen to their voice,” the LORD said to Samuel. “Appoint a king for them.” Then Samuel told the men of Israel, “Everyone must go back to his city.”
