1 Samuels 7

1 Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark op og bar den inn i Abinadabs hus på haugen, og hans sønn Eleasar vidde de til å ta vare på Herrens ark.

And the men of Kiriath-jearim came, and fetched up the ark of Jehovah, and brought it into the house of Abinadab in the hill, and sanctified Eleazar his son to keep the ark of Jehovah.

2 Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren.

And it came to pass, from the day that the ark abode in Kiriath-jearim, that the time was long, for it was twenty years, and all the house of Israel lamented after Jehovah.

3 Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.

And Samuel spoke to all the house of Israel, saying, If ye do return to Jehovah with all your heart, then put away the foreign gods and the Ashtaroth from among you, and direct your hearts to Jehovah, and serve him only. And he will deliver you out of the hand of the Philistines.

4 Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene.

Then the sons of Israel did put away the Baalim and the Ashtaroth, and served Jehovah only.

5 Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.

And Samuel said, Gather all Israel to Mizpah, and I will pray for you to Jehovah.

6 Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn, og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.

And they gathered together to Mizpah, and drew water, and poured it out before Jehovah, and fasted on that day, and said there, We have sinned against Jehovah. And Samuel judged the sons of Israel in Mizpah.

7 Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene.

And when the Philistines heard that the sons of Israel were gathered together to Mizpah, the lords of the Philistines went up against Israel. And when the sons of Israel heard it, they were afraid of the Philistines.

8 Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd!

And the sons of Israel said to Samuel, Do not cease to cry to Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.

9 Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

And Samuel took a sucking lamb, and offered it for a whole burnt offering to Jehovah. And Samuel cried to Jehovah for Israel, and Jehovah answered him.

10 For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel.

And as Samuel was offering up the burnt offering, the Philistines drew near to battle against Israel, but Jehovah thundered with a great thunder on that day upon the Philistines, and discomfited them, and they were smitten down before Israel.

11 Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.

And the men of Israel went out of Mizpah, and pursued the Philistines, and smote them until they came under Beth-car.

12 Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.

Then Samuel took a stone, and set it between Mizpah and Shen, and called the name of it Ebenezer, saying, Jehovah has helped us to now.

13 Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager.

So the Philistines were subdued, and they came no more within the border of Israel, and the hand of Jehovah was against the Philistines all the days of Samuel.

14 Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene.

And the cities which the Philistines had taken from Israel were restored to Israel, from Ekron even to Gath. And Israel delivered the border of it out of the hand of the Philistines. And there was peace between Israel and the Amorites.

15 Samuel dømte Israel så lenge han levde.

And Samuel judged Israel all the days of his life.

16 År efter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse steder.

And he went from year to year in circuit to Bethel, and Gilgal, and Mizpah. And he judged Israel in all those places.

17 Og hver gang vendte han tilbake til Rama; for der var hans hus, og der dømte han Israel; og han bygget der et alter for Herren.

And his return was to Ramah, for his house was there. And there he judged Israel, and there he built an altar to Jehovah.