< 1 Samuels 6 >
1 Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.
Tan-tane’ o nte-Pilistio fito volañe ty vatam-pañina’ Iehovà.
2 Da tilkalte filistrene prestene og spåmennene og sa: Hvad skal vi gjøre med Herrens ark? Si oss hvorledes vi skal sende den fra oss tilbake til dens plass!
Le kinanji’ o nte-Pilistio o mpisoroñeo naho o mpisikilio, ami’ty hoe: Hataon-tika akore i vatam-pañina’ Iehovày? itaroño te akore ty hañitrifa’ay aze mb’an-toe’e mb’eo.
3 De svarte: Dersom I sender Israels Guds ark bort, må I ikke sende den uten gaver, men I skal gi ham et skyldoffer til vederlag; da skal I bli lægt, og I skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra eder.
Hoe iereo: Aa naho ahitri’ areo mb’eo i vatam-pañinan’ Añaharey, ko ampandenàñe mb’eo kapaike; fe ampolio rekets’ engan-kakeo; le ho jangañe nahareo, vaho ho fohi’ areo ty foto’ ty tsy nampipitsohañe ama’ areo i fità’ey.
4 Da sa de: Hvad er det for et skyldoffer vi skal gi ham til vederlag? De svarte: Fem bylder av gull og fem mus av gull, efter tallet på filistrenes høvdinger; for det er en og samme plage som har rammet alle, også eders høvdinger.
Aa le hoe iereo: Ino o engan-kakeo hampolieñe ama’eo? Le hoe iereo: Fibokalirañe volamena lime, naho kotika volamena lime ty ami’ty ia’ o talèn-te-Pilistio; fa angorosy raike ty tama’ areo iaby naho amo talè’ areoo.
5 I skal gjøre billeder av eders bylder og billeder av musene som ødelegger eders land, og gi Israels Gud ære; kanskje han da tar sin tunge hånd bort fra eder og fra eders gud og fra eders land.
Aa le tseneo an-tsare ty fibokaliran’ akobo’areo, sareo ka o kotika’ areo mijoy i taneio; vaho toloro engeñe t’i Andrianañahare’ Israele; hera hamaivañe’e ama’ areo naho amo ‘ndrahare’ areoo, naho an-tane’ areo ty fità’e.
6 Hvorfor vil I forherde eders hjerte, likesom egypterne og Farao forherdet sitt hjerte. Måtte de ikke la dem fare og dra bort da han hadde latt dem få kjenne sin makt?
Ino arè ty ampigàñe’ areo arofo, manahake ty nanjira’ o nte-Mitsraimeo naho i Parò arofo? Ie nanilofe’e, tsy navotso’ iareo hao ondatio hiavotse mb’eo?
7 Ta nu og gjør en ny vogn, og ta så to nybære kyr som det ikke er kommet åk på, og spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem!
Ie amy zao, mandrambesa le ihentseño sarete vao, naho añombe rene’e roe mb’e tsy ninday joka, rohizo amy saretey i añombe-rene’e rey, vaho adono an-jolok’ ao o ana’eo.
8 Så skal I ta Herrens ark og sette den på vognen, og de gullsaker som I gir ham til skyldoffer, skal I legge i et skrin ved siden av den og så sende den avsted.
Rambeso am’ izao i vatam-pañina’ Iehovày le ajoño amy saretey. Le apoho an-karoñe añ’ila’e ao o bange volamena mivike ama’e ho engan-kakeoo; vaho iraho handena’e mb’eo.
9 Så skal I se efter om den tar veien opover til sitt eget land, til Betsemes; for da er det han som har voldt oss denne store ulykke; men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss; da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.
Isaho amy zao, ke homb’an-tane’e mb’e Bete’semese mb’eo, le ie ty nametsake i hankàñey aman-tika; fe naho tsie, le ho fohi’ areo te tsy i fità’ey ty nanjevoñe antika, fa nisendre-draha.
10 Og mennene gjorde således: De tok to nybære kyr og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme.
Aa le nanoe’ ondatio; rinambe’ iereo ty añombe mampinono roe, naho rinohi’ iareo an-tsarete, vaho narindriñ’ an-jolok’ ao o ana’eo;
11 Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og billedene av sine bylder.
le najo’ iareo an-tsarete ao i vatam-pañina’ Iehovày, naho i hàroñe rekets’ i kotika volamena rey naho o sarem-pibokalira’ iareoo.
12 Og kyrne gikk rett frem efter veien som førte til Betsemes; de holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøide ikke av hverken til høire eller til venstre, og filistrenes høvdinger gikk efter dem like til Betsemes-bygden.
Nivantañe’ o añombeo ty lalañe migodamb’e Bete-semese mb’eo; nitrakotrako amy damokey nihòñe avao, le tsy nitsile mb’am-pitan-kavana ndra mb’ankavia, vaho nañorike iareo pak’ añ’efe-tane’ i Bete-semese mb’eo o talè nte-Pilistio.
13 Innbyggerne i Betsemes var nettop i ferd med å høste hveten i dalen; og da de så op, fikk de se arken, og de blev glade da de så den.
Nanatake vare-bolè am-bavatane ey o nte-Bete-semeseo; aa ie nampiandra-pihaino naho nahaisake i vatam-pañinay, le nirebeke t’ie nioniñe.
14 Da vognen kom inn på betsemesitten Josvas mark, stanset den der. Der lå en stor sten. Da hugg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne til brennoffer for Herren.
Aa le niheo mb’an-tete’ Iehosoa nte-Bete-semese mb’eo i saretey naho nitsangañe marine ty vato jabajaba eo; natsafe’ iareo ty hatae i saretey vaho nengae’ iareo an-tsoroñe am’ Iehovà i añombe rene’e rey.
15 Og levittene tok ned Herrens ark og skrinet som stod ved den, det som gullsakene var i, og de satte dem på den store sten, og Betsemes' menn ofret samme dag brennoffer og slaktoffer til Herren.
Nazotso’ o nte-Levio i vatam-pañina’ Iehovày, rekets’ i hàroñe ninday o bange volamenaoy, naho napò’ iereo ambone’ i vato jabajabay eo; naho nañenga horoañe vaho nandroroke vaho nisoroñe am’ Iehovà ondaty nte-Bete-semeseo amy andro zay.
16 Filistrenes fem høvdinger så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.
Ie nahaisake izay i talen-te-Pilisty limey le nimpoly mb’e Akrone mb’eo amy àndroy.
17 Dette var de bylder av gull som filistrene gav som skyldoffer til Herren: for Asdod én, for Gasa én, for Askalon én, for Gat én, for Ekron én.
Zao o fibokaliran’ akobo volamena nabali’ o nte-Pilistio ho engan-kakeo amy Iehovào: a i Asdode t’y raike, a i Aza ty a i Askelone le ty a i Gate vaho ty a i Ekrone;
18 Og gullmusene svarte til tallet på alle filistrenes byer som tilhørte de fem høvdinger, både de faste byer og landsbyene. Vidne herom er den dag idag den store sten på betsemesitten Josvas mark som de satte Herrens ark på.
mira ami’ty ia’ o rovan-talè nte-Pilisty lime reio i kotìka volamena rey; mpiama’ iareo o rova aman-kijolio naho o kialoo. Valolombeloñe henanekeo i vato jabajaba nampipoha’ iareo i vatam-pañina’ Iehovày. Le lia’e an-tonda’ Iehosoa nte-Bete-semese eo re pake henaneo.
19 Men Herren slo nogen av mennene i Betsemes fordi de hadde sett på Herrens ark - sytti mann av folket slo han; og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket ihjel.
Linihin’ Añahare ty ila’ o nte-Bete-semeseo amy te nisamba i vatam-pañina’ Iehovày. Ondaty lime ale tsi-fitompolo ty zinama’e. Aa le nandala’ ondatio ty hamafem-panjevoña’ Iehovà iareo.
20 Og mennene i Betsemes sa: Hvem kan holde stand for Herrens, denne hellige Guds åsyn, og til hvem skal han dra op fra oss?
Le hoe ondaty nte-Bete-semeseo, Ia ty hahafijohañe añatrefa’ Iehovà, Andrianañahare masiñe? Vaho homb’ am’ondati’ ia izay te mienga anay?
21 Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og lot si: Filistrene har ført Herrens ark tilbake; kom ned og hent den op til eder!
Aa le nampihitrife’ iereo amo mpimoneñe e Kiriate Iearimeo ty hoe: Fa nampolie’ o nte-Pilistio ty vatam-pañina’ Iehovà. Mb’atoy nahareo hinday aze moly mb’ama’ areo añe.