1 Samuels 4
1 Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.
And it came [the] word of Samuel to all Israel and it went out Israel to meet [the] Philistines for battle and they encamped at Eben-ezer and [the] Philistines they encamped at Aphek.
2 Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.
And they deployed [the] Philistines to meet Israel and it spread out the battle and it was defeated Israel before [the] Philistines and they struck down in the battle line in the field about four thousand man.
3 Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.
And it came the people into the camp and they said [the] elders of Israel why? has he defeated us Yahweh this day before [the] Philistines let us bring to ourselves from Shiloh [the] ark of [the] covenant of Yahweh so it may come in midst our so it may deliver us from [the] hand of enemies our.
4 Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.
And it sent the people Shiloh and they brought from there [the] ark of [the] covenant of Yahweh of hosts [who] sits the cherubim and [were] there [the] two [the] sons of Eli with [the] ark of [the] covenant of God Hophni and Phinehas.
5 Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.
And it was when came [the] ark of [the] covenant of Yahweh into the camp and they shouted all Israel a shout great and it was stirred the ground.
6 Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
And they heard [the] Philistines [the] sound of the shout and they said what? [is] [the] sound of the shout great this in [the] camp of the Hebrews and they knew that [the] ark of Yahweh it had come into the camp.
7 Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.
And they were afraid the Philistines for they said he has come a god into the camp and they said woe! to us for not it has been like this yesterday three days ago.
8 Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.
Woe! to us who? will he deliver us from [the] hand of the gods mighty these these they [are] the gods who struck Egypt with every plague in the wilderness.
9 Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!
Show yourselves strong and become men O Philistines lest you should serve the Hebrews just as they have served you and you will become men and you will fight.
10 Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.
And they fought [the] Philistines and it was defeated Israel and they fled each man to own tents his and it was the slaughter great exceedingly and he fell of Israel thirty thousand foot soldier[s].
11 Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.
And [the] ark of God it was taken and [the] two [the] sons of Eli they died Hophni and Phinehas.
12 Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.
And he ran [the] man of Benjamin from the battle line and he came Shiloh on the day that and garments his [were] torn and earth [was] on head his.
13 Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.
And he came and there! Eli [was] sitting on the seat ([the] side of *Q(K)*) [the] road watching for it was heart his trembling on [the] ark of God and the man he came to tell in the city and it cried out all the city.
14 Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.
And he heard Eli [the] sound of the outcry and he said what? [is] [the] sound of the uproar this and the man he hurried and he came and he told to Eli.
15 Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se.
And Eli [was] a son of ninety and eight year[s] and eyes his it was set and not he was able to see.
16 Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?
And he said the man to Eli I [am] the [one who] comes from the battle line and I from the battle line I have fled this day and he said what? was it the word O son my.
17 Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.
And he answered the bearer of news and he said it has fled Israel before [the] Philistines and also a slaughter great it has been among the people and also [the] two sons your they have died Hophni and Phinehas and [the] ark of God it has been taken.
18 Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.
And it was when brought to remembrance he - [the] ark of God and he fell from on the seat backwards behind - [the] side of the gate and it was broken neck his and he died for he was old the man and heavy and he he had judged Israel forty year[s].
19 Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.
And daughter-in-law his [the] wife of Phinehas [was] pregnant to give birth and she heard the report concerning [the] being taken of [the] ark of God and he had died father-in-law her and husband her and she bowed down and she gave birth for they turned on her pangs her.
20 I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.
And about [the] time of dying she and they spoke those [who] were standing over her may not you be afraid for a son you have borne and not she answered and not she set heart her.
21 Hun kalte gutten Ikabod og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld.
And she called the lad I-chabod saying it has gone into exile glory from Israel because of [the] being taken of [the] ark of God and because of father-in-law her and husband her.
22 Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.
And she said it has gone into exile glory from Israel for it has been taken [the] ark of God.
