< 1 Samuels 23 >
1 Så kom det nogen og sa til David: Filistrene har nu kringsatt Ke'ila, og de plyndrer låvene.
David was told, "Look, the Philistines are fighting against Keilah, and are robbing the threshing floors."
2 Da spurte David Herren: Skal jeg ta avsted og slå disse filistrer? Herren svarte David: Ta avsted og slå filistrene og frels Ke'ila!
Therefore David inquired of Jehovah, saying, "Shall I go and strike these Philistines?" Then Jehovah replied, "Go strike the Philistines, and save Keilah."
3 Men Davids menn sa til ham: Vi må jo være redde for livet her i Juda; og så skulde vi dra til Ke'ila mot filistrenes fylkinger?
David's men said to him, "Look, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?"
4 Da spurte David Herren ennu en gang, og Herren svarte ham og sa: Ta ut og dra ned til Ke'ila! Jeg gir filistrene i din hånd.
Then David inquired of Jehovah yet again. Jehovah answered him, and said, "Arise, go down to Keilah; for I will deliver the Philistines into your hand."
5 Så drog David og hans menn til Ke'ila, og han stred mot filistrene og drev deres buskap bort og påførte dem et stort mannefall. Således frelste David Ke'ilas innbyggere.
David and his men went to Keilah, and fought with the Philistines, and brought away their livestock, and killed them with a great slaughter. So David saved the inhabitants of Keilah.
6 Da Abjatar, Akimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, hadde han livkjortelen med sig der ned.
It happened, when Abiathar the son of Ahimelech fled to David, that he went down with David to Keilah, having an ephod in his hand.
7 Da Saul fikk spurt at David var kommet til Ke'ila, sa han: Gud kjennes ikke ved ham og har gitt ham i min hånd; for han har stengt sig selv inne ved å gå inn i en by med dobbelte porter og bommer.
Now it was told Saul that David had come to Keilah. So Saul said, "God has sold him into my hand, for he has shut himself in by entering into a town that has gates and bars."
8 Så kalte Saul alt folket sammen til strid og vilde dra ned til Ke'ila for å kringsette David og hans menn.
Then Saul summoned all the people to war, to go down to Keilah, to besiege David and his men.
9 Da David skjønte at det var mot ham Saul la op onde råd, sa han til Abjatar, presten: Kom hit med livkjortelen!
David knew that Saul was devising mischief against him; and he said to Abiathar the priest, "Bring the ephod here."
10 Så sa David: Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul har i sinne å komme til Ke'ila og ødelegge byen for min skyld.
Then David said, "Jehovah, God of Israel, your servant has surely heard that Saul seeks to come to Keilah, to destroy the city for my sake.
11 Vil Ke'ilas menn overgi mig til ham? Vil Saul dra her ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra her ned.
And now, will Saul come down, as your servant has heard? Jehovah, God of Israel, tell your servant." And Jehovah said, "He will come down."
12 Da sa David: Vil Ke'ilas menn overgi mig og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de.
Then David said, "Will the men of Keilah deliver me and my men into the hand of Saul?" Jehovah said, "They will deliver you up."
13 Da brøt David op med sine folk, omkring seks hundre mann; de drog bort fra Ke'ila og vanket om hvor det traff sig. Og da Saul fikk spurt at David hadde sloppet bort fra Ke'ila, lot han være å dra ut.
Then David and his men, who were about six hundred, arose and departed out of Keilah, and went wherever they could go. And Saul was told that David had escaped Keilah; so he gave up the pursuit.
14 Siden holdt David til i ørkenen, i fjellborgene; han holdt til i fjellene i Sifs ørken; og Saul søkte efter ham hele tiden, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
David stayed in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill country in the wilderness of Ziph. Saul sought him every day, but Jehovah did not deliver him into his hand.
15 Men David skjønte at Saul hadde draget ut for å stå ham efter livet. Mens David var i skogen i Sifs ørken,
Now David was afraid that Saul had come out to seek his life. And David was in the wilderness of Ziph at Horesh.
16 drog Jonatan, Sauls sønn, avsted og kom til ham i skogen, og han styrket hans mot i Gud.
Jonathan, Saul's son, set out and came to David at Horesh and encouraged him in Jehovah.
17 Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke nå dig; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den næste efter dig; det vet også Saul, min far.
He said to him, "Do not be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows."
18 Så gjorde de begge en pakt for Herrens åsyn; og David blev i skogen, men Jonatan drog hjem igjen.
They both made a covenant before Jehovah: and David stayed at Horesh, and Jonathan went to his house.
19 Men nogen sifitter drog op til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult hos oss i fjellborgene i skogen, på Kakilahaugen sønnenfor ørkenen.
Then the Ziphites came up to Saul to Gibeah, saying, "Doesn't David hide himself with us in the strongholds at Horesh, on the hill of Hakilah, which is on the south of Jeshimon?
20 Så kom nu her ned, konge, så sant det er din attrå å komme her ned, og vi skal sørge for å overgi ham i kongens hånd.
Now therefore, O king, come down, according to all the desire of your soul to come down. It will be our responsibility to deliver him up into the king's hand."
21 Saul svarte: Velsignet være I av Herren, fordi I har medynk med mig!
Saul said, "You are blessed by Jehovah; for you have had compassion on me.
22 Dra nu bort og pass på fremdeles, så I kan få rede på og se efter hvor han vanker, og hvem som har sett ham der! For folk har sagt mig at han er meget slu.
Please go investigate again, and look around and learn the place where his swift foot is, for I am told that he is very clever.
23 Se efter og gjør eder kjent med alle de smutthuller hvor han skjuler sig, og kom så tilbake til mig med sikker beskjed. Så vil jeg gå med eder, og dersom han er i landet, skal jeg søke ham op blandt alle Judas tusener.
See therefore, and find out all the hiding places where he hides himself, and come back to me when you know for certain, and I will go with you. And it shall happen, if he is in the land, that I will search for him among all the thousands of Judah."
24 Så brøt de op og drog til Sif forut for Saul; men David og hans menn var da i Maons ørken, på den øde mark sønnenfor ørkenen.
They arose, and went to Ziph before Saul: but David and his men were in the wilderness of Maon, in the Arabah on the south of Jeshimon.
25 Siden gikk Saul og hans menn avsted for å lete efter David; men David fikk vite det, og han drog ned til klippen og blev i Maons ørken; og da Saul fikk høre det, satte han efter David til Maons ørken.
Saul and his men went to seek him. When David was told, he went down to the rock, and stayed in the wilderness of Maon. When Saul heard that, he pursued David in the wilderness of Maon.
26 Saul gikk på den ene side av fjellet og David og hans menn på den andre side. Og David søkte engstelig å komme bort fra Saul, mens Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
And Saul went on this side of the mountain, and David and his men on that side of the mountain. And David was hurrying to get away for fear of Saul; for Saul and his men surrounded David and his men to take them.
27 Da kom det et bud til Saul og sa: Skynd dig og dra avsted! Filistrene har falt inn i landet.
But a messenger came to Saul, saying, "Hurry and come; for the Philistines have made a raid on the land."
28 Så vendte Saul tilbake og forfulgte ikke David lenger, men drog mot filistrene; derfor har de kalt dette sted Sela-Hammahlekot.
So Saul returned from pursuing after David, and went against the Philistines. Therefore they called that place Rock of Divisions.
29 Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi.
David went up from there, and lived in the strongholds of En Gedi.