1 Samuels 2
1 Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.
And Hannah prayed, and said, My heart exults in Jehovah. My horn is exalted in Jehovah. My mouth is enlarged over my enemies because I rejoice in thy salvation.
2 Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.
There is none holy as Jehovah, for there is none besides thee, neither is there any rock like our God.
3 Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.
Talk no more so very proudly. Let not arrogancy come out of your mouth, for Jehovah is a God of knowledge, and by him actions are weighed.
4 Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.
The bows of the mighty men are broken, and those who stumbled are girded with strength.
5 De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.
Those who were full have hired out themselves for bread, and those who were hungry have ceased to hunger. Yea, the barren has borne seven, and she who has many sons languishes.
Jehovah kills, and makes alive. He brings down to Sheol, and brings up. (Sheol h7585)
7 Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;
Jehovah makes poor, and makes rich. He brings low, he also lifts up.
8 han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.
He raises up the poor out of the dust, he lifts up the needy from the dunghill, to make them sit with rulers, and inherit the throne of glory. For the pillars of the earth are Jehovah's, and he has set the world upon them.
9 Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.
He will keep the feet of his holy ones, but the wicked shall be put to silence in darkness, for by strength no man shall prevail.
10 Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn.
Those who strive with Jehovah shall be broken to pieces. He will thunder against them in heaven. Jehovah will judge the ends of the earth, and he will give strength to his king, and exalt the horn of his anointed.
11 Så drog Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under Elis, prestens, tilsyn.
And Elkanah went to Ramah to his house, and the child ministered to Jehovah before Eli the priest.
12 Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren.
Now the sons of Eli were base men; they knew not Jehovah.
13 Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd;
And the custom of the priests with the people was, that, when any man offered sacrifice, the priest's servant came, while the flesh was boiling, with a flesh-hook of three teeth in his hand,
14 den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo.
and he struck it into the pan, or kettle, or caldron, or pot. All that the flesh-hook brought up the priest took with it. So they did in Shiloh to all the Israelites who came there.
15 Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått.
And before they burned the fat, the priest's servant came, and said to the man who sacrificed, Give flesh to roast for the priest, for he will not have boiled flesh from thee, but raw.
16 Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt.
And if the man said to him, They will surely burn the fat first, and then take as much as thy soul desires, then he would say, No, but thou shall give it to me now, and if not, I will take it by force.
17 Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.
And the sin of the young men was very great before Jehovah, for the men despised the offering of Jehovah.
18 Men Samuel tjente for Herrens åsyn - en ung gutt klædd i en livkjortel av lerret.
But Samuel ministered before Jehovah, being a child, girded with a linen ephod.
19 Og hans mor gjorde hvert år en liten kappe til ham; den hadde hun med til ham, når hun drog op med sin mann for å bære frem det årlige offer.
Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
20 Da velsignet Eli Elkana og hans hustru og sa: Herren gi dig barn igjen med denne kvinne istedenfor ham som hun bad om for Herren! Så drog de hjem igjen.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed by this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went to their own home.
21 Og Herren så til Hanna, og hun blev fruktsommelig og fødte tre sønner og to døtre; men gutten Samuel vokste op hos Herren.
And Jehovah visited Hannah, and she conceived, and bore three sons and two daughters. And the child Samuel grew before Jehovah.
22 Eli var meget gammel, og når han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt,
Now Eli was very old. And he heard all that his sons did to all Israel, and how that they lay with the women who assembled at the door of the tent of meeting.
23 sa han til dem: Hvorfor gjør I således? Jeg hører av hele folket her at eders adferd er ond.
And he said to them, Why do ye such things? For I hear of your evil dealings from all this people.
24 Ikke så, mine sønner! Det rykte jeg hører, er ikke godt; I forfører Herrens folk.
No, my sons, for it is no good report that I hear. Ye make Jehovah's people to transgress.
25 Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud dømme ham; men når en mann synder mot Herren, hvem skal da bede for ham? Men de hørte ikke på det deres far sa; for det var Herrens vilje å la dem dø.
If one man sins against another, God shall judge him, but if a man sins against Jehovah, who shall entreat for him? Notwithstanding, they did not hearken to the voice of their father, because Jehovah intended to kill them.
26 Men gutten Samuel gikk frem i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker.
And the child Samuel grew on, and increased in favor both with Jehovah, and also with men.
27 Og det kom en Guds mann til Eli, og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbaret mig for din fars hus, da de var i Egypten og måtte tjene Faraos hus?
And there came a man of God to Eli, and said to him, Thus says Jehovah, Did I reveal myself to the house of thy father when they were in Egypt in bondage to Pharaoh's house?
28 Og jeg valgte ham blandt alle Israels stammer til prest for mig, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse, bære livkjortel for mitt åsyn, og jeg gav din fars hus alle Israels barns ildoffer.
And did I choose him out of all the tribes of Israel to be my priest, to go up to my altar, to burn incense, to wear an ephod before me? And did I give to the house of thy father all the offerings of the sons of Israel made by fire?
29 Hvorfor treder I mitt slaktoffer og mitt matoffer under føtter, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mere enn mig, idet I mesker eder med det beste av hver offergave som mitt folk, Israel, bærer frem.
Why do ye kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in my habitation, and honor thy sons above me, to make yourselves fat with the chief of all the offerings of Israel my people?
30 Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nu lyder Herrens ord: Det være langt fra mig! Dem som ærer mig, vil jeg ære, og de som ringeakter mig, skal bli til skamme.
Therefore Jehovah, the God of Israel, says, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me forever, but now Jehovah says, Be it far from me, for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
31 Se, dager skal komme da jeg avhugger din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel.
Behold, the days come, that I will cut off thine arm, and the arm of thy father's house, that there shall not be an old man in thy house.
32 Og du skal skue trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel, og det skal aldri finnes nogen gammel i ditt hus.
And thou shall see an enemy in my habitation, in all that I shall give Israel, and there shall not be an old man in thy house forever.
33 Dog vil jeg ikke utrydde hver mann av din ætt fra mitt alter, så jeg lar dine øine slukne og din sjel vansmekte; men alle som vokser op i ditt hus, skal dø i sine manndomsår.
And the man of thine, whom I shall not cut off from my altar, shall be to consume thine eyes, and to grieve thy heart. And all the increase of thy house shall die in the flower of their age.
34 Og til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge dine sønner, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på en dag.
And this shall be the sign to thee, that shall come upon thy two sons, on Hophni and Phinehas: In one day they shall die, both of them.
35 Og jeg vil opreise for mig en trofast prest: han skal gjøre efter min hu og min vilje, og jeg vil bygge ham et hus som blir stående, og han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager.
And I will raise up for me a faithful priest who shall do according to that which is in my heart and in my mind. And I will build for him a sure house, and he shall walk before my anointed forever.
36 Og enhver som er igjen av ditt hus, skal komme og bøie sig for ham for å få en sølvskilling og et brød og si: Kjære, sett mig i et av presteembedene, sa jeg kan få et stykke brød å ete!
And it shall come to pass, that everyone who is left in thy house shall come and bow down to him for a piece of silver and a loaf of bread, and shall say, Put me, I pray thee, into one of the priests' offices that I may eat a morsel of bread.
