1 Samuels 14
1 Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far.
Nikhat hi Jonathan in agal manchah polea pangpa koma, “Hungin Philistine sepaiho umna langa khun galkai hite,” ati. Ahinlah Jonathan in, ipi abol ding chu apa henga ana hetsah pon ahi.
2 Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann;
Phat chomkhat jouvin, Saul in mi jagup chu Gibeah khopi pamlanga Migron muna kolbuthei phung vella chun anakhom khom’in ahi.
3 der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort.
Saul miho lah’a chu Ahijah chun thempu von ephod chu akivon in ahi. Ahijah chu Ichabod sopipa Ahituh chapa ahin, Ahituh chu Phinehas chapa, Shiloh’a um Eli chapa Pathen thempu tupa ahi. Joathan in Israelte ngahmun adalhai ti koiman ahetlou ahi.
4 Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene.
Philisitne te ngahmun lutna dia chu Jonathan in lampi jet le veiya songpi kochet chut khat gel aumin, songpi khatpa min chu Bozez ahin, khatjopa chu amin Seneh ahi.
5 Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba.
Sahlama a songpi khat aum in, khatjoh Micmash lhanglam a um, Geba lam angat gel ahi lhone.
6 Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.
Hichun Jonathan in, “Hiche cheptan lou sepai ho ngahmun lah’a khun cheuhite, Pakiyin eini eikithopeh tei lhon ding ahi, ajeh chu Pakai chu koiman atin jouthei loudi ahi, Aman gal eijosah teidiu ahi, lhomcha hijongleu hen ijotei diu ahi,” ati.
7 Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil.
Hichun gollhang agavon popan, “Ipi hile phante natipen chu boljengin, chule keima nakoma kaumnai, nagellhuh bangin bol jengin,” tin adonbut in ahi.
8 Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss.
Jonathan in, “Achutile aphalheh’e, eini galut hitin, amaho gakimu sah hite,” ati.
9 Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem.
Ahinla amahon, ‘Naum na lhonah dingden lhon’in achuti louva ahileh katha diu ahi atiuva ahile ikaltou lou ding,
10 Men hvis de sier: Kom op til oss! - så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn.
Ahinlah, ‘Hung kaltou lhon in kisat ute’ atiuva ahileh ikaltou lhon ding ahin, hichu Pakaiya kona melchihna khat hiding ahin aman eikithopi lhon’a i-jo lhon ding ahi,” ati.
11 Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i.
Chuin Philistine ten amu phat un ahoh un, “Veuvin, Hebrew miho akosunga konin ahung potdoh tauve atiuve.”
12 Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Chuin khopi ngah a umpa chun Jonathan ahin sam’in, “Hichea hungkal tou in, thil khat navetsah unge atiuve,” ati. Chuin Jonathan in agalvon popa jah’ah, “Hungin hungkal touvin, Pathen’in eipanpi lhona ijotei lhon ding ahi!” ati.
13 Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel.
Chuin amanin akhut le akeng atholhon in akaltou lhon ahile, Philistine mite chu Jonathan masanga abokhuma asot lhah jengle, anung’ahung kaltou agalvon popan ana that-thuthu jeng in ahi.
14 Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag.
Amanin, mi somni athat lhon in, atahsa u chu acre keh khat’a len sung ‘ah athethang lhone.
15 Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud.
Hitichun gangtah’in, Philistine te gamsung ho lahle camp jousea thusoh chu ahung kithang soh tan, loujaova mipi holah le mijouse lah’a chun tijat na nasatah in aumtan, sepai hon hole thilchom hojong ati akihot hot’un chule ling jong akihot’e.
16 Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre,
Chuin Saul in Gibeah Benjamin gamlang agal-lang chu avet’a ahile Philistine mite simsenlou chu muntin gamtin ah ajam cheh gam tauvin ahi.
17 sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der.
Saul in asepai te jah’a thu apen, “Min kou unlang, koi koi um’a, koi koi umlou ham,” ati. Hitia chu akihol ule Jonathan le agal manchah popa aum tapon ahi.
18 Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn.
Chuin Saul chu Ahijah chunga alunghang in, “Pathen thingkong chu hilam’ah hin choiyun,” ati. Hiche nikhoa chu Ahijah chu thempu von’in akivon in Pathen thingkong chu Isarelte masang’a aput ahi.
19 Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være!
Ahin Saul thempupa toh aki houlim sungse chun Philistine ngahmun sunga chun boina ahaginjep jep’in ahi. Hichun Saul in thempupa jah’a, “Imacha akhohpoi chejom jingo hite,” ati.
20 Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre.
Chuin Saul le asepaite chu galmuna ahin nokhum ule Philistine mite chu ama hole amaho akithat to tauvin, boina le kihet khelna nasatah asoh tan ahi.
21 Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan.
Chule tumasang’a Hebrew mi Philistine mite lah’a ana jamlut hojong chu Saul, Jonathan le Israel lah’a adang dang ho langa ahung kiheilut jong aumin ahi.
22 Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem.
Hitichun, Ephraim molsanga ana kisel Israelte jouse chun Philistine te ajam tauve tithu ajah phat un, amaho jong chun galsat na a chun hatah’in anung’u adel’in ahi.
23 Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven.
Chuti chun hiche nikho chun Pakaiyin ami Israelte ahuhdoh in chule gal kisat chu Beth-aven geijin gal akisat peh’un ahi.
24 Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.
Hiche nikho chun Israelte chu alung genthei lheh un ahi, ajeh chu, “Saul in kamelmate phu kalah theina ding in, nilhah ahi kahsea an nea chu sapset changhen tia mipi chu akihahsel sah ahi.” Hijeh a chu sun nilhum keiya koima anne umlou ahi.
25 Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken,
Hijeh chun, amahon gamlah lampia chu khoibel khat ana um amu vang’un koiman anepouvin ahi.
26 og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden.
Chuin khoiju chu mipi koima chan ana ne ngam pouvin ahi. Ajeh chu kihahsel na uchu akichat’u ahi.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare.
Ahinlah Jonathan in apa thupeh chu ana jahlou jeh’in, atenggol muh’in khoiphang khat agah sun in, agah tepma ahile, atha akido ma ma jeng in ahi.
28 Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet.
Ahin mikhat in hichu ana mudoh in, “Napan mipi nasatah’a eigihsal uva, tunia nilhum masanga an-nea mi chu sapset changhen tia eigaosap jeh uva koiman ka neh lou u ahi, hijeh a chu mipi jong hung lhasam ah ahi,” ati.
29 Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning;
Chuin Jonathan in, “Kapan gamsung hi agenthei sah ahi. Hitobang thupeh chun eiho ma ma eisuhgenthei u ahi. Ven hiche khoiju chu themkhat katep jeh’a kamit hi iti hunghah doh hitam?” ati.
30 hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender!
Mipi jonghin amelmateu thil achom nauva amuhou hi aning anopmin nomtah’in nele phachom lou ding ham? Hijeh a chu eihon tuni geija Philistine te tamtah itha theilou-u hilouham? ati.
31 Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet
Chule hiche ni chun Micmash a kipat Aijalon geijin Philistine techu anung adel’un athat peh’un chule mipi chu alhasam lheh jeng tauvin ahi.
32 og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i.
Chuin mipi chu thil kichomho chunga achuvin, kelgoiho, bongchalho, bongnouho, chu tollhanga athat’un thisan pum chun aneuvin ahi.
33 Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst at; velt nu en stor sten hit til mig!
Mikhat in Saul jah’a, “Mihon sa thisan pumin aneuvin Pakai dounan achonse tauve,” tin anasei doh peh un ahi. Chuin Saul in, “Nathilbol’u chu adihlou ahi, songtum lentah khat kihol’unlang kilih piuvin,” ati.
34 Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der.
Saul in aseibe kit’in, “Sepai ho lah’a khun chelut unlang a gancha u, akelngoi u, akelcha u jong kaheng’ah hin choiyun. Hichelai muna hin that’unlang chule naneh masang’un athisan chu lhoh kang hel un, Asa le thisan nehkop jeh’a Pathen dounan chon dauvin,” ati.
35 Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren.
Chuin Saul in, Pakaiya ding in maicham asemin, hiche maicham chu Saul in Pakaiya dinga maicham asem masat pentah ahi.
36 Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live. De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud!
Chuin Saul in amite koma, “Eihon janteng kitolsuh uhitin Philistine te nung del uhitin, khovah kah’in amaho chu thatgam uhitin chomgam u hite,” ati. Hichun mipi jong, “Pha nasah sah chu bol jengin,’ atiuve. Ahivangin Thempupan, “Pathen dong masaute,” ahinti.
37 Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag.
Chuin Saul in Pathen adonge “Philistine te nung kadal diu ham? Kajo nadiuva nei panpi diuham? Ahinlah hiche nichun Pathen in adonbut tapoi.
38 Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag!
Chuin Saul in lamkaiho koma aseijin, “Adih lou khat aumtai! Galmi lamkai jouse hikoma hung un. Tunia ipi suhkhel ineijum? Kikhol uhite chonset hi hoilaiya umham? Hinkhol doh un.
39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham.
Ajeh chu Israel huhhing'a hingjing Pakai mina kasei ahi, kachapa Jonathan chunga um ahi jongle ama jeng jong thonlou hel’a thitei teiding ahi,” ati. Ahinla mipiho jouse lah’a kona ipia kona boiham ti koiman aseipoi.
40 Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes!
Chuin Saul in aseijin, “Nangho lang khat ah um unlang, keile kachapa Jonathan lang khat ah um lhon inge,” ati. Chule mipiten Saul koma chun, “Phante tia nagel chu aphapen ahi,” ati.
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
Chuin Saul ataovin, “Oh Pakai Israelte Pathen, koihi dih’a, koihi dihlou hitam neisei peh’un,’ ati. Hichun vang asan ule Jonathan le Saul lhendoh ahung hin, hijeh chun mipi techu ahoidoh tai.
42 Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan.
Chuin Saul in, “Tun vang sang kit uhitin keile Jonathan kah’a dingin,” Tun Jonathan chu athemmon hung kilang doh tai.
43 Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø.
“Ipi nabolkhel ham nei sei peh in?” hiti chun Saul in Jonathan koma adong in ahi. “Khoiju themkhat kana tep ahi,” thi Jonathan akiphong doh’e. “Tenggol muh’a themcha khat bou, hichun thina asotheiye,” atipeh in ahi.
44 Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan!
Saul in “Henge Jonathan, nathi tei ding ahi! nathi loule kei neita ding ahi.” Tin aseiyin ahi.
45 Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden.
Ahin mipiten Saul komah, “Jonathan in Israel dia gal lentah eijopeh u ahin, Jonathan hi thiding ham?’ tin anadongui. Hichu ahiding ahile, Pathen in jadahen, hingjing Pakai mina kaseiju ahi, aluchunga kon samjang khat jong lha lou ding ahi. Ajeh chu tunin Pathen toh atongkhom in ahi,” atiuvin. Hijeh chun mipiten Jonathan ahuhdoh’un, athisah tapouve.
46 Men Saul holdt op med å forfølge filistrene og drog hjem, og filistrene drog tilbake til sitt land.
Saul chu Philistine te nung adel naova konin achetou tan chule Philistine te jong aumnau vah ache tauve.
47 Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene, og overalt hvor han vendte sig hen, seiret han.
Chuti chun Saul in Israel mite chunga lengvai anapon, muntinna amelmate jouse, Moab, Ammon chate, Edom, Zobah lengho chule Philistine mite toh akidouvin akiheina lam jousea gal ajoupeh in ahi.
48 Og han vant sig makt og slo amalekittene og utfridde Israel av deres hånd som plyndret dem.
Aman thil lentah Amelek mite asat’in, ajouvin, chule amaho chom gam'a miho khutna konin Israel te ahuhdoh in ahi.
49 Sauls sønner var Jonatan og Jisvi og Malkisua, og av hans to døtre hette den førstefødte Merab og den yngste Mikal.
Tun Saul chapate chu Jonathan, Ishui chule Melchishua ahiuvin, chule achanu teni lah’a apeng masa’nu min Merab ahin, chule aneonu min Michal ahi.
50 Sauls hustru hette Akinoam; hun var datter til Akima'as. Hans hærfører hette Abner; han var sønn til Ner, som var farbror til Saul;
Chule Saul inneipi min Ahinoam ahin, Ahimaaz chanu ahi. Chule ajanel gal lamkaipa min chu Abner ahin, Saul pangahpa Ner chapa ahi.
51 for Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var sønner av Abiel.
Chule Kish chu Saul pa ahin, chule Abner pa Ner chu Abiel chapa ahi.
52 Krigen mot filistrene var hård alle Sauls dager, og hvor Saul så en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste.
Chule Saul nikholai sungse chun Philistine mite toh kidouna chu anasa lheh jeng in ahi, Chuti chun Saul in mihatle mihangsan amupou pouva ahile amanin ama-a dingin akipui jeng in ahi.
