< 1 Samuels 12 >
1 Da sa Samuel til hele Israel: Nu har jeg lydt eder i alt hvad I har sagt til mig, og satt en konge over eder.
Chuin Samuel chun Israel pumpi jah ding in thu aseiyin, “Veuvin kahenga nasei jouseu kangaiyin, nachung uva vaihom ding leng khat jong kasempeh tauve.
2 Sa har I nu kongen til fører for eder; men jeg er gammel og grå, så I nu har mine sønner iblandt eder. Jeg har vært fører for eder fra min ungdom like til denne dag.
Naleng’u hi tun nalamkai-u jong ahitai, namasang laitah uva kadinge, kumtam tehse samkang kahitai. Kachapate to nakiloi diu ahi. Kachapan laiya kipan in tuni chengeijin nalamkaiyun kahung pang in ahi.
3 Her står jeg! Vidne nu mot mig for Herren og for hans salvede: Er det nogen jeg har fratatt hans okse eller hans asen? Er det nogen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det nogen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulde lukke mine øine til for noget? Om så er, vil jeg gi eder vederlag for det.
Tun hikoma ka-ume, koi bongchal ahiloule koi sangan kalahpeh umkha em? Koi kalheplhah umkha em? Koi kasuhgenthei umkha em? Koi koma sumguh tholla kalahpeh umkha em? Pakai le athao nupa ang’ah kachung chang thu hettohsah pumin nei seipeh un, kana suhkhel aum jongleh tun sudih inge,” ati.
4 De svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot noget av nogen.
Mipin adonbut’un, “Aumpoi, nangman nei joulhep kha pouve, nangman keihoa kon in thil neocha jeng jong nalapoi,” atiuve.
5 Da sa han til dem: Herren er vidne mot eder, og hans salvede er vidne på denne dag at I ikke har funnet noget hos mig. Folket svarte: Ja, han er vidne.
“Pakai le athaonu pa hi tunia na angsung laitah uva ahetoh ahi, kanung thu atheng’e” tin Samuel aphongdoh in ahi. Chuin mipin, “Henge amahi ahetoh ahi,” tin adonbut uve.
6 Da sa Samuel til folket: Ja, Herren er vidne, han som lot Moses og Aron stå frem, og som førte eders fedre op fra Egyptens land.
Samuel in abanjom ding, “Aaron le Mose anagong jong chu Pathen ahi, napu napateu Egypt a kona ahin puidohpa chu Ama chu ahi,” ati.
7 Kom nu frem her, så vil jeg gå i rette med eder for Herrens åsyn om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot eder og eders fedre.
“Hijeh chun, tun nangho le napu napateu chunga Pakai thilkidang nasatah tah abol chengse geldoh sah u bang chun Pakai masanga nangho dingdet un,” ati.
8 Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land.
“Israel mite Egypt a aumlaiyun, Pakai henga akapun ahile, Aman Mose le Aaron Israelte chu Egypt gam'a konin ahin puidoh sah lhonin, hiche gam'a ahin lhut lhontai.
9 Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i Siseras, Hasors hærførers hånd og i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; alle disse stred imot dem.
Ahivangin mipiten hetman louvin Pakai a Pathen-u asumil’un, aman Sisera, Hazor khopia sepai janel gal lamkai khut le Philistine te khut’a chule Moab lengpa khut’a apeh doh in ahi.
10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet! Vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Astarte-billedene; men redd oss nu av våre fienders hånd, så vil vi tjene dig!
Chuin amaho Pakai henga akap’un, keihon Pakai kadalhau vin Baal lim le Ashtoreth kahou jeh un kachonse taove, ahinlah tun kamelmateu khut’a konin neihuhdoh uvin, chutileh nangma kajhou diu ahi atiuve.
11 Så sendte Herren Jerubba'al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet eder av eders fienders hånd rundt omkring, så I kunde bo trygt.
Chutengle, Pakaiyin Gideon, Bedan, Jephthah chule Samuel asol in muntina namel mate hou khut’a konin neihuhdoh’un lungmong in acheng tauvin ahi.
12 Men da I så at Nahas, Ammons barns konge, kom imot eder, sa I til mig: Nei, en konge skal råde over oss - enda Herren eders Gud var eders konge.
“Pakai na Pathen-u chu nalengpao ahilaiyin, Ammon chate lengpa Nahash nangho douna-a ahung namu phat un, nanghon kahenga, ahipoi, leng khat in kachunguva vai ahomding ahibouve natiuve,
13 Her er nu kongen som I har valgt - som I har bedt om; Herren har satt en konge over eder.
Tun veuvin, nanghon nalhen ule na ngaichat’u lengpa chu hikoma aume chule veuvin, Pakaiyin nachunguva leng khat atungtai.
14 Dersom I nu frykter Herren og tjener ham og lyder ham og ikke er gjenstridige mot Herrens ord, men følger Herren eders Gud, både I og kongen som råder over eder så skal Herren være med eder.
Tun Pakai nagin uva chule nahou uva, chule athusei chu na ngai uva, nadoudal loubeh uva ahileh nangho le na lengpau vin Pakai chu Pathen ahi ti avetsah na ahitai.
15 Men dersom I ikke lyder Herren, men er gjenstridige mot Herrens ord, så skal Herrens hånd være mot eder som mot eders fedre.
Ahinlah Pakai thusei chu nadoudal vang uleh, chule na ngaipeh lou uva ahivangle, akhut nachunguva gihsa ding, nangle namite chunga chu ding.
16 Kom da nu frem og se den store gjerning som Herren vil gjøre for eders øine!
Pakaiyin, thil lentah tah abol ding ho, tun dingdoh uvin lang ven,” ati.
17 Er det ikke nu hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se at eders ondskap er stor, den som I har gjort for Herrens øine ved å kreve en konge!
“Nanghon naheuve, tuphat hi suhlou chang at-lai ahin go ajuji pon ahi, ahin tao leng Pakaiyin van kithinsah in tin go ju ding ahi. Hiteng chule Pakai koma leng nathumu chu Ama douna melse tah a chonse nahiu kihet tauvin nate,” ati.
18 Så ropte Samuel til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn; da blev alt folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
Chuin Samuel in Pakai akouvin ahile, hiche nikho chun Pakaiyin vanginle keh ahin sol’in, hiti chun mipi chun Pakai le Samuel aging tauvin ahi.
19 Og alt folket sa til Samuel: Bed for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø fordi vi til alle våre andre synder har lagt den misgjerning å kreve en konge!
Mijouse chun Samuel hengah, “Pakai henga neitaopeh un, achuti louva ahileh kathigam diu ahi,” atiuve. “Tua hi leng ithum jeh uva chonset ikiholbe’u ahitai,” atiuve.
20 Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! I har gjort alt dette onde; men vik nu bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele eders hjerte!
Hichun Samuel in, “Kichahih uvin, nabol khel’u ahitai, ahinlah Pathen phaten dihtah in hou-uvin nalungthim pumpin houvun, chule kinungle kit bol hih’un,” atin ahi.
21 Vik ikke av! For da måtte I følge de tomme avguder, som ikke kan gagne og ikke redde, fordi de er bare tomhet.
“Nungchon hih beh’un, nungchon a milim pao theilou hochun napanpi louhel diu ahi, hiho chu pannabei jeng ahiuve.
22 For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.
Pakaiyin amite itih hijongle adalhah louhel ding ahi, ajeh chu adalhah'a ahile ama amin lentah chu asuhminset ding ahi. Hijeh chun Pakaiyin nangho amite dia agot hi ama lunglhaina ahi,” ati.
23 Men jeg - det være langt fra mig å synde mot Herren ved å holde op med å bede for eder; og jeg vil lære eder den gode og rette vei.
“Keima vang, nangho ding’a taopeh hi ka ngah’a, hichu Pakai douna-a kachonset louhel ding ahi. Chule thilpha le thildih nabol jing diuhi nangma kahil jing ding ahi.
24 Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder!
Ahinlah hiche hi naboltei diu ahi, Pakai chu ging’un chule tahsan umtah in jen’un, chule nangho ding’a thilkidang abol jouse chu geldoh jing’un.
25 Men gjør I det som ondt er, da skal både I og eders konge bli bortrykket.
Ahinlah nachonset jom jing uva ahileh, nangho le nalengpau kisumang ding ahi,” ati.