< 1 Samuels 11 >

1 Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig.
Pea naʻe ʻalu hake ai ʻa Naʻasi ko e tangata ʻAmoni, pea ne te u tau ki Sepesi-Kiliati: pea pehē ʻe he kau tangata kotoa pē ʻo Sepesi-Kiliati, “Fai hoʻo fuakava mo kimautolu, pea te mau tauhi kiate koe.”
2 Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel.
Pea pehē ʻe Naʻasi ko e tangata ʻAmoni kiate kinautolu, “ʻI he meʻa ni pe te u fai ʻae fuakava mo kimoutolu, koeʻuhi ke u kapeʻi homou mata toʻomataʻu kotoa pē ʻe tuku ia ko e meʻa manuki ki ʻIsileli kotoa pē.”
3 Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig.
Pea naʻe pehē ʻe he kau mātuʻa ʻo Sepesi kiate ia, “Ke ke kātaki ʻakimautolu ʻi he ʻaho ʻe fitu, koeʻuhi ke mau fekau ʻemau talafekau ki he ngaahi potu kotoa pē ʻo ʻIsileli, pea pehē, kapau ʻoku ʻikai ha tangata ke fakamoʻui ʻakimautolu, te mau ʻalu atu kiate koe.”
4 Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.
Pea naʻe hoko ʻae kau talafekau ki Kipea ʻo Saula, pea fakahā ʻae ongoongo ki he telinga ʻoe kakai: pea naʻe hiki honau leʻo ʻe he kakai kotoa pē ʻo tangi.
5 I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.
Pea vakai, naʻe muimui mai ʻa Saula ki he fanga manu, mei he ngoue; pea naʻe pehē ʻe Saula, “Ko e hā ʻoku tangi ai ʻae kakai?” Pea naʻa nau fakahā kiate ia ʻae ongoongo ʻoe kau tangata ʻo Sepesi.
6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig.
Pea naʻe hoko ʻae Laumālie ʻoe ʻOtua kia Saula ʻi heʻene ongoʻi ʻae ngaahi ongoongo ni, pea tupu ai ʻene ʻita ʻo lahi.
7 Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann.
Pea naʻa ne ʻomi ʻae fanga pulu ʻe ua, pea tuʻutuʻu ke iiki, pea fekau ke ʻave ʻo tufaki ki he ngaahi potu kakai kotoa pē ʻo ʻIsileli ʻi he nima ʻoe kau tangata fekau, ʻo pehē, “Ko ia kotoa pē ʻoku ʻikai haʻu ʻo muimui ʻia Saula mo Samuela, ʻe fai pehē pe ki heʻene fanga pulu.” Pea naʻe tō ki he kakai ʻae manavahē kia Sihova, pea naʻa nau hiki loto taha pe kituaʻā.
8 Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
Pea ʻi heʻene lau ʻakinautolu ʻi Piseki, naʻe toko tolu kilu ʻae fānau ʻa ʻIsileli pea toko tolu mano ʻae fānau ʻa Siuta.
9 Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade,
Pea naʻa nau pehē ki he kau talafekau naʻe haʻu, Ke mou lea pehē ki he kau tangata ʻo Sepesi-Kiliati, “Ko e ʻapongipongi, ʻo feʻunga mo e mafana ʻoe laʻā, te mou maʻu ʻae tokoni.” Pea naʻe haʻu ʻae kau tangata fekau ʻo fakahā ia ki he kau tangata ʻo Sepesi: pea naʻa nau fiefia ai.
10 og de sa til ammonittene: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt!
Ko ia naʻe tala ai ʻe he kau tangata ʻo Sepesi, “Te mau ʻalu atu kiate kimoutolu ʻapongipongi, pea te mou fai kiate kimautolu ʻaia kotoa pē ʻoku matalelei kiate kimoutolu.”
11 Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.
Pea hoko ki he ʻapongipongi, pea pehē, naʻe fokotuʻu vahe tolu ʻe Saula ʻae kakai; pea naʻa nau hoko ki he lotolotonga ʻoe tau ʻi he lakanga leʻo pongipongi, ʻo taaʻi ʻae kakai ʻAmoni ʻo aʻu ki he pupuha ʻoe ʻaho: pea naʻe hoko ʻo pehē, naʻe fakamovetevete ʻakinautolu naʻe toe, naʻe ʻikai tuʻu fakataha ha toko ua.
12 Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.
Pea naʻe pehē ʻe he kakai kia Samuela, ko hai ia naʻe pehē, “ʻE pule koā ʻa Saula kiate kimautolu? Omi ʻae kau tangata, koeʻuhi ke mau tāmateʻi ʻakinautolu.”
13 Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier.
Pea naʻe pehē ʻe Saula, “ʻE ʻikai ha tangata ʻe tokotaha ʻe tāmateʻi he ʻaho ni: he kuo fai ʻae fakamoʻui ʻe Sihova ʻi ʻIsileli he ʻaho ni.”
14 Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der!
Pea naʻe pehē ʻe Samuela ki he kakai, “Haʻu ke tau ō ki Kilikali, ō fakamaʻu ke maʻu ʻae puleʻanga ʻi ai.”
15 Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.
Pea naʻe ʻalu ʻae kakai kotoa pē ki Kilikali; pea naʻa nau fakanofo ʻi ai ʻa Saula ke tuʻi ʻi he ʻao ʻo Sihova ʻi Kilikali; pea naʻa nau ʻatu ʻi ai ʻae ngaahi feilaulau ko e feilaulau fakalelei ʻi he ʻao ʻo Sihova; pea naʻe fiefia lahi ʻi ai ʻa Saula mo e kau tangata kotoa pē ʻo ʻIsileli.

< 1 Samuels 11 >