1 Peters 2
1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,
Therefore, cease ye from all malice, and all guile, and hypocrisy, and envy, and backbiting.
2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,
And be like infant children; and crave the word, as being the pure spiritual milk by which ye are nourished up to life;
3 så sant I har smakt at Herren er god!
if ye have tasted and seen that the Lord is good:
4 Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,
to whom ye have come, because he is a living stone, rejected indeed by men, but with God elect and precious.
5 og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.
And ye also, as living stones, are builded and become spiritual temples, and holy priests, for the offering of spiritual sacrifices, acceptable before God, through Jesus the Messiah.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.
For it is said in the scripture, Behold, in Zion I lay a chosen and precious stone, for the head of the corner; and whoever believeth in him, will not be ashamed.
7 Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,
On you therefore who believe, is this honor conferred: but to them who believe not,
8 disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.
he is a stone of stumbling and a rock of offence. And they stumble at it, because they believe not the word: whereto they were appointed.
9 Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,
But ye are an elect race, officiating as priests of the kingdom; a holy people, a redeemed congregation; that ye should proclaim the praises of him who called you out of darkness to his precious light:
10 I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.
who formerly were not accounted a people, but now are the people of God; and also, there were once no mercies on you, but now mercies are poured out upon you.
11 I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,
My beloved, I entreat you as strangers and pilgrims, separate yourselves from all lusts of the body; for they war against the soul.
12 så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.
And let your behavior be decorous before all men; so that they who utter evil speeches against you, may see your good actions, and may praise God in the day of trial.
13 Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,
And be ye submissive to all the sons of men, for God's sake; to kings, on account of their authority;
14 eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.
and to judges, because they are sent by him for the punishment of offenders, and for the praise of them that do well.
15 For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,
For so is the pleasure of God, that by your good deeds ye may stop the mouth of the foolish, who know not God:
16 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.
as free men, yet not like men who make their freedom a cloak for their wickedness, but as the servants of God.
17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!
Honor all men; love your brethren; fear God; and honor kings.
18 I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!
And those among you who are servants, be subject to your masters, with reverence; not only to the good and gentle, but also to the harsh and morose.
19 For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.
For there is favor before God for them who, for the sake of a good conscience, endure sorrows that come upon them wrongfully.
20 For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.
But they who endure afflictions on account of their offences, what praise have they? But if, when ye do well, they vex you, and ye endure it; then great is your praise with God.
21 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,
For unto this were ye called; because the Messiah also died for us, and left us this pattern, that ye should walk in his steps.
22 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,
He did no sin; neither was guile found in his mouth.
23 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;
When he was reviled, be reviled not; and he suffered and threatened not, but committed his cause to the Judge of righteousness.
24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.
And he took away all our sins, and, in his body, lifted them to the cross; that we, when dead to sin, might live by his righteousness: for by his wounds, ye are healed.
25 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.
For ye, once went astray, like sheep; but ye have now returned to the Shepherd and Curator of your souls.
