1 Kongebok 8

1 Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til sig i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.

A LAILA hoakoakoa mai la o Solomona i na lunakahiko o ka Iseraela, a me na poo a pau o na ohana, na haku iwaena o na makua o na mamo a Iseraela, io Solomona la ma Ierusalema, e lawe mai lakou i ka pahuberita o Iehova mailoko mai o ke kulanakauhale o Davida, oia o Ziona.

2 Og alle Israels menn samlet sig hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den syvende måned.

Akoakoa mai la na kanaka o Iseraela a pau io Solomona la ke alii, i ka ahaaina, i ka malama Etanima, o ka hiku o ka malama.

3 Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken op.

A hele mai na lunakahiko a pau o ka Iseraela, a kaikai ae la na kahuna i ka pahuberita.

4 Og de bar Herrens ark op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem op.

A lawe mai hoi lakou i ka pahuberita o Iehova, a me ka halelewa o ke anaina, a me na mea laa a pau iloko o ka halelewa, o ia mau mea ka na kahuna a me ka Levi i lawe mai ai.

5 Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.

A o Solomona ke alii, a o ke anaina a pau o ka Iseraela, i akoakoa mai io na la, me ia pu lakou imua o ka pahuberita, e kaumaha ana i na hipa a me na bipi kauo, aole i haiia, aole e hiki ke heluia no ka lehulehu.

6 Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.

A na na kahuna i hookomo i ka pahuberita o Iehova i kona wahi i kahi e olelo ai o ka hale, i kahi hoano loa, malalo ae hoi o na eheu o na keruba.

7 For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.

No ka mea, ua hohola na keruba i na eheu elua maluna o kahi o ka pahuberita, a uhi iho la na keruba i ka pahuberita, a me kona mau laau auamo, maluna ae.

8 Stengene var så lange at deres ender kunde sees fra det Hellige foran koret, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag.

Unuhi ae la lakou i na laau auamo, i ikeia na poo o na laau auamo mai ka mea hoano mai ma ka mua o kahi e olelo ai; aole laua i ikeia mawaho mai, a malaila no laua a hiki i keia la.

9 Det var ikke noget i arken uten de to stentavler som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egyptens land.

Aohe mea maloko o ka pahuberita, o na papa pohaku elua wale no a Mose i hahao ai ilaila ma Horeba, kahi i hana'i o Iehova i ka berita me na mamo a Iseraela i ko lakou puka ana mai, mai ka aina mai o Aigupita.

10 Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus.

Eia kekahi, i ka puka ana mai o na kahuna mailoko mai o kahi hoano, piha ae la i ke ao ka hale o Iehova;

11 Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Aole i hiki i na kahuna ke ku e lawelawe, no ke ao; no ka mea, ua piha ko Iehova hale i ka nani o Iehova.

12 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.

Alaila olelo ae la Solomona, Ua olelo mai o Iehova e noho oia maloko o ka pouli loa.

13 Bygget har jeg et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.

Ua hana io ae nei no wau i hale e noho ai nou, kahi kuonoono nou e noho mau loa'i.

14 Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.

Haliu mai la ke alii i kona maka; a hoomaikai mai i ke anaina a pau o ka Iseraela, e ku ana no hoi ke anaina a pau o ka Iseraela;

15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa:

I aku la hoi oia, E hoomaikaiia'ku o Iehova ke Akua o ka Iseraela, ka mea nana i olelo mai me kona waha ia Davida i o'u makuakane, a ua hooko mai nei me kona lima, i ka i ana mai,

16 Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn; men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.

Mai ka la mai i lawe mai ai au i ko'u poe kanaka ka Iseraela mai loko mai o Aigupita, aole au i koho ae i kulanakauhale no loko mai o na ohana a pau o ka Iseraela e kukulu i ka hale e noho ai ko'u inoa maloko; aka, ua koho no au ia Davida i luna no ko'u lahuikanaka Iseraela.

17 Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

A iloko iho no o ka naau o Davida ko'u makuakane ka manao e kukulu i hale no ka inoa o Iehova ke Akua o Iseraela.

18 Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

A olelo mai la hoi o Iehova ia Davida ko'u makuakane, No ka mea, maloko aku no o kou naau e kukulu i hale no ko'u inoa, he pono oe i kou manao ana pela iloko ou.

19 men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.

Aka, aole oe o kukulu mai i ka hale: o kau keiki nae, ka mea e puka mai, mailoko mai o kou mau puhaka, oia ke kukulu mai i ka hale no ko'u inoa.

20 Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.

A ua hooko mai nei no Iehova i ka olelo ana i olelo mai ai, a ua ku ae nei au ma kahi o Davida ko'u makuakane, a ke noho nei au ma ka noho alii o ka Iseraela e like me ka Iehova olelo hoopomaikai, a ua kukulu ae nei au i ka hale no ka inoa o Iehova ke Akua o ka Iseraela.

21 Og der har jeg stelt til et rum for arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.

A hana aku no wau i wahi no ka pahuberita, maloko olaila ka berita o Iehova ana i hana'i me ko makou mau kupuna, i kona lawe ana mai ia lakou mailoko mai o ka aina o Aigupita.

22 Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen

Ku ae la hoi o Solomona mamua o ke kuahu o Iehova ma ke alo o ke anaina a pau o ka Iseraela, a hohola ae i kona mau lima i ka lani.

23 og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke nogen Gud som du, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte,

I aku la oia, E Iehova ke Akua o ka Iseraela, aohe akua ma ka lani iluna, aole hoi ma ka honua ilalo nei, e like me oe ka mea nana e malama mai i ka berita a me ke aloha me kau mau kauwa ka poe e hele ana ma kou alo me ko lakou naau a pau;

24 du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag.

Ka mea nana i kaohi me Davida ko'u makuakane i ka mea au i olelo hoopomaikai mai ai ia ia; ua olelo hoi oe me kou waha, a ua hooko ae nei oe me kou lima, me nei i neia la.

25 Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn.

Ano hoi, e Iehova ke Akua o ka Iseraela, e kaohi oe me kau kauwa o Davida ko'u makuakane, i ka mea au i olelo hoopomaikai ai ia ia, i ka i ana mai, Aole oe e nele i ke kanaka imua o ko'u alo, e noho maluna o ka nohoalii o ka Iseraela, ke malama kau mau keiki i ko lakou hele ana, e hele imua o'u, me oe i hele ai imua o'u;

26 Så la nu, Israels Gud, de ord bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far.

Ano hoi, e ke Akua o ka Iseraela, e hooiaioia mai kau olelo, au e olelo mai ai i kau kauwa ia Davida ko'u makuakane.

27 Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!

Aka hoi, e noho io mai anei ke Akua ma ka honua anei? Aia hoi! aole e hiki i na lani a me na lani o na lani ke apo ia oe; aole loa hoi keia hale a'u i kukulu ae nei.

28 Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag,

Aka hoi, e maliu mai oe i ka pule a kau kauwa, a i kona nonoi ana, e Iehova ko'u Akua, e hoolohe mai i ka ulono ana a me ka pule a kau kauwa nei e haipule ai imua o kou alo i keia la;

29 så dine øine må være oplatt mot dette hus natt og dag - det sted hvorom du har sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted.

E nana mau mai kou mau maka i keia hale i ka po a me ke ao, i kahi au i olelo mai ai, Malaila auanei ko'u inoa, i hoolohe mai hoi oe i ka pule a kau kauwa e haipule ai i keia wahi.

30 Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi.

A e hoolohe mai oe i ka nonoi ana o kau kauwa nei, a o kou poe kanaka hoi o Iseraela, i ka wa e pule ai lakou i keia wahi; a e hoolohe mai oe ma kou wahi e noho ai ma ka lani, a lohe oe, e kala mai.

31 Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,

Ina e hana hewa kekahi kanaka i kona hoalauna, a kau ka hoohiki ana maluna ona i hoohiki oia, a hiki mai ia hoohiki ana ma ke alo o kou kuahu maloko o keia hale;

32 så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du dømmer den skyldige skyldig og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet.

Alaila, e hoolohe mai oe ma ka lani, a e hana, a e hooponopono mai i kau mau kauwa, e hoahewa ana i ka mea hewa, e hooili ana i kona aoao maluna o kona poo, a e hoapono ana i ka mea pono, e haawi ia ia e like me kona pono.

33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om til dig og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller dig om nåde i dette hus,

Aia pepehiia iho kou poe kanaka Iseraela imua o ka enemi, no ka lakou hana hewa ana'ku ia oe, a huli hou lakou ia oe, a hooiaio i kou inoa, a e pule hoi me ke nonoi aku ia oe i keia hale;

34 så vil du høre det i himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt deres fedre.

Alaila, e hoolohe oe ma ka lani, a e kala mai i ka hewa o kou poe kanaka Iseraela, a e lawe hou mai oe ia lakou i ka aina au i haawi mai ai i ko lakou mau makua.

35 Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,

Aia hoopaaia ka lani, aole hoi e ua, no ka lakou hana hewa ana ia oe; ina e pule lakou i keia wahi, a e hooiaio i ko inoa, a e haalele hoi i ko lakou mau hewa i kou hookaumaha ana ia lakou,

36 så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

Alaila e hoolohe mai oe ma ka lani, a e kala mai i ka hewa o kau poe kauwa, a me kou poe kanaka Iseraela, i ao mai oe ia lakou i ka aoao maikai e hele ai lakou, a e haawi mai hoi i ka ua maluna iho o ka aina au i haawi mai ai i waiwai no kou poe kanaka.

37 Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom -

Ina he wi ma ka aina, ina he mai ahulau, ina he malili, he mae wale, he uhini, a ina he enuhe; a ina e hoopilikiaia e ka enemi ma ka aina o ko lakou mau kulanakauhale, ina he ino, a he mai;

38 hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sig rammet i sin samvittighet, og de så breder ut sine hender mot dette hus,

A ina e pule me ke nonoi aku kekahi kanaka, o kou poe kanaka a pau paha o ka Iseraela, ka mea i ike i ke ino o kona naau iho, a e hapai i kona mau lima i keia hale;

39 så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte -

Alaila e hoolohe mai oe ma ka lani kou wahi e noho ai, a e kala, mai, a e hana, a e haawi i kela kanaka keia kanaka e like me kona mau aoao, ua ikeia kona naau e oe; (no ka mea, o oe, o oe wale no ka i ike i na naau o na keiki a pau o kanaka; )

40 så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.

I makau lakou ia oe i na la a pau e ola'i lakou ma ka ili o ka aina au i haawi mai ai i ko lakou mau makua.

41 Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld

A, no ka malihini hoi, aole o kou poe kanaka Iseraela, aka, ua hele mai, mai ka aina loihi aku, no kou inoa;

42 - for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - kommer og beder, vendt mot dette hus,

(No ka mea, e lohe no lakou i kou inoa nui, a me kou lima ikaika, a me kou lima kakauha; ) aia hele mai ia a e pule i keia hale;

43 så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn som det nevnes med dette hus som jeg har bygget.

Alaila e hoolohe mai oe ma ka lani kou wahi e noho ai, a e hana e like me ka mea a pau a ka malihini i nonoi ai ia oe; i ike na kanaka a pau o ka honua i kou inoa, e weli weli ia oe e like me kou poe kanaka Iseraela; a i ike hoi ua kapaia ma kou inoa keia hale a'u i kukulu ae nei.

44 Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så beder til Herren, vendt mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

A ina e hele aku kou poe kanaka e kaua i ko lakou enemi, ma kou wahi e hoouna aku ai ia lakou, a e pule aku lakou ia Iehova i ke kulanakauhale au i koho ai, a i ka hale a'u i kukulu ae nei no kou inoa;

45 så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.

Alaila e hoolohe oe i ka lakou pule me ko lakou nonoi ana, a e kokua mamuli o ko lakou pono.

46 Når de synder mot dig - for det er ikke noget menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,

Ina e hana hewa lakou ia oe, (no ka mea, aole kanaka hana hewa ole, ) a huhu mai oe ia lakou, a haawi aku oe ia lakou imua o ka enemi, a lawe pio aku lakou ia lakou i ka aina o ko lakou enemi, he loihi aku paha, he kokoke mai paha;

47 men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i deres land som holder dem fanget, og sier: Vi har syndet og gjort ille, vi har vært ugudelige,

Ina e manao lakou i ko lakou naau, ma ka aina i lawe pio ia'ku ai lakou, a mihi lakou, a e nonoi aku ia oe ma ka aina o ka poe e lawe pio aku ia lakou, e i ana, Ua hewa makou, a ua hana ino, ua lawehala makou:

48 og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

A e hoi mai lakou ia oe me ko lakou naau a pau, a me ko lakou uhane a pau, ma ka aina o ko lakou poe enemi naua lakou i alakai pio aku, a e pule aku ia oe i ko lakou aina au i haawi mai ai i ko lakou mau makua, i ke kulanakauhale au i koho mai ai, a i ka hale a'u i kukulu ae nei no kou inoa;

49 så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett

Alaila e hoolohe mai oe ma ka lani kou wahi e noho ai, i ka lakou pule a me ko lakou nonoi ana, a e kokua mamuli o ko lakou pono.

50 og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig, og alle de misgjerninger de har gjort mot dig, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer sig over dem;

A e kala mai i kou poe kanaka i hana hewa aku ia oe, a me ko lakou lawehala ana a pau i hana hewa aku ai lakou ia oe, a e haawi mai ia lakou i ke aloha, imua o ka poe i lawe pio aku ia lakou, i aloha mai lakou ia lakou nei;

51 de er jo ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, midt ut av jernovnen.

No ka mea, o kou poe kanaka, a o kou waiwai hoi lakou au i lawe ai mai Aigupita mai, mai waena konu o ka umu no ka hao:

52 La da dine øine være oplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til dig.

I kaakaa kou mau maka i ka pule a kau kauwa, a i ka nonoi ana o kou poe kanaka, i luhe mai i ka mea a pau a lakou e noi ai ia oe.

53 For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre!

No ka mea, ua hookaawale mai oe ia lakou mai na lahuikanaka a pau o ka honua, i hooilina nou, me Kau i olelo mai ai ma ka lima o Mose o kau kauwa, i ka wa i lawe mai ai oe i ko makou mau kupuna, mai Aigupita mai, e Iehova ka Haku.

54 Efterat Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han op fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen.

Eia hoi keia, i ka pau ana'e o ka Solomona haipule ana i keia pule, me keia nonoi ana a pau ia Iehova, ku ae la ia iluna mai mua mai o ke kuahu o Iehova, mai ke kukuli ana ma kona mau kuli me kona mau lima i hohola ae i ka lani.

55 Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høi røst og sa:

Ku mai la ia, a hoomaikai mai la i ke anaina a pau o ka Iseraela me ka leo nui,

56 Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.

E hoomaikaiia'ku o Iehova ka mea nana i haawi mai i ka maha i kona poe kanaka Iseraela, e like me kana olelo hoopomaikai a pau; aole haule kekahi hua o kana olelo hoopomaikai hemolele a pau ana i olelo ai ma ka lima o Mose kana kauwa.

57 Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke,

E noho Iehova ko kakou Akua me kakou e like me ia i noho ai me ko kakou mau makua; aole e haalele mai ia kakou, aole hoi e kiola ia kakou.

58 men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre.

E hoohaliu ae oia i ko kakou naau ia ia e hele ma kona mau aoao a pau, a malama i kana mau kauoha, a me kona mau kanawai, a me kona mau kapu, ana i kauoha mai ai i ko kakou poe kupuna.

59 Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, efter som det trenges hver dag,

A o keia mau olelo a'u i pule ai au ma ke alo o Iehova, e kokoke ae ia io Iehova la ko kakou Akua i ke ao a me ka po, e kokua mau oia mamuli o ka pono o kana kauwa, a me ka pono o kona poe kanaka Iseraela, ma ka mea o ka la i kona la iho;

60 sa alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen,

I ike na kanaka a pau o ka honua, o Iehova ke Akua, aohe e ae.

61 Og eders hjerte må være helt med Herren vår Gud, så I vandrer efter hans lover og holder hans bud, som I gjør idag.

Nolaila, e hemolele mai ko oukou mau naau ia Iehova ko kakou Akua, e hele ma kona mau kanawai, a e malama hoi i kana mau kauoha, me ia i keia la,

62 Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

Kaumaha aku la ke alii, me ia pu ka Iseraela a pau, i na mohai ma ke alo o Iehova.

63 To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo bar frem for Herren. Således var det kongen og alle Israels barn innvidde Herrens hus.

Kaumaha aku la hoi o Solomona i ka alana mohnihoomalu, ana i kaumaha ai no Iehova, he iwakalua kumamalua tausani bipi kauo, a he haneri me ka iwakalua tausani hipa: pela i hoolaa aku ai o Solomona, a me na mamo a pau a Iseraela, i ka hale o Iehova.

64 Samme dag helliget kongen den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der bar han frem brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som stod for Herrens åsyn, var for lite til å rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne.

Ia la no, i hoolaa ai ke alii i ka waena o ka pahale ma ke alo o ka hale o Iehova; no ka mea, malaila i kaumaha ai oia i na mohaikuni, a me na mohaiai, a me ke kaikea o na mohaihoomalu; no ka mea, o ke kuahu keleawe ka mea ma ke alo o Iehova, he uuku ia i ole ai e hiki ia ia na mohaikuni, a me na mohaiai, a me ke kaikea o na mohaihoomalu.

65 Således feiret Salomo dengang festen, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egyptens bekk; i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn.

Ia manawa, ahaaina ae la o Solomona, a me ia pu ka Iseraela a pau, he anaina nui, mai ke komo ana o Hamota a hiki i ka muliwai o Aigupita, ma ke alo o Iehova, ko kakou Akua, ehiku la, a ehiku la, he umikumamaha mau la.

66 Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.

A i ka walu o ka la hookuu ae la oia i na kanaka; a hoomaikai aku la lakou i ke alii, a hele aku i, ko lakou mau hale lole, e hauoli ana me ka olioli o ka naau no ka pono a pau a Iehova i hana mai ai no Davida i kana kauwa, a me ka Iseraela i kona poe kanaka.