1 Kongebok 8
1 Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til sig i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.
Then he called together Solomon [the] elders of Israel all [the] chiefs of the tribes [the] leaders of the fathers of [the] people of Israel to the king Solomon Jerusalem to bring up [the] ark of [the] covenant of Yahweh from [the] city of David that [is] Zion.
2 Og alle Israels menn samlet sig hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den syvende måned.
And they assembled to the king Solomon every person of Israel in [the] month of Ethanim at the festival that [was] the month seventh.
3 Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken op.
And they came all [the] elders of Israel and they lifted the priests the ark.
4 Og de bar Herrens ark op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem op.
And they brought up [the] ark of Yahweh and [the] tent of meeting and all [the] utensils of holiness which [were] in the tent and they brought up them the priests and the Levites.
5 Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.
And the king Solomon and all [the] congregation of Israel who were gathered to him with him before the ark [were] sacrificing sheep and cattle which not they were counted and not they were numbered from multitude.
6 Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.
And they brought the priests [the] ark of [the] covenant of Yahweh to place its to [the] innermost room of the house to [the] holy place of the holy places to under [the] wings of the cherubim.
7 For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.
For the cherubim [were] spreading out wings to [the] place of the ark and they covered the cherubim over the ark and over poles its from to above.
8 Stengene var så lange at deres ender kunde sees fra det Hellige foran koret, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag.
And they were long the poles and they were visible [the] heads of the poles from the holy place on [the] face of the innermost room and not they were visible the outside towards and they have been there until the day this.
9 Det var ikke noget i arken uten de to stentavler som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egyptens land.
There not [was] in the ark only [the] two [the] tablets of stone which he placed there Moses at Horeb where he made Yahweh with [the] people of Israel when came out they from [the] land of Egypt.
10 Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus.
And it was when came out the priests from the holy place and the cloud it filled [the] house of Yahweh.
11 Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
And not they were able the priests to stand to serve because of the cloud for it filled [the] glory of Yahweh [the] house of Yahweh.
12 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.
Then he said Solomon Yahweh he has said to dwell in thick darkness.
13 Bygget har jeg et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.
Certainly I have built a house of loftiness for you a place to dwell in you forever.
14 Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.
And he turned the king face his and he blessed all [the] assembly of Israel and all [the] assembly of Israel [was] standing.
15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa:
And he said [be] blessed Yahweh [the] God of Israel who he spoke with mouth his with David father my and with hand his he has fulfilled saying.
16 Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn; men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.
Since the day when I brought out people my Israel from Egypt not I chose a city from all [the] tribes of Israel to build a house to be name my there and I have chosen David to be over people my Israel.
17 Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
And it was with [the] heart of David father my to build a house for [the] name of Yahweh [the] God of Israel.
18 Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;
And he said Yahweh to David father my because that it was with heart your to build a house for name my you did well that it was with heart your.
19 men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Only you not you will build the house that except son your who comes out from loins your he he will build the house for name my.
20 Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
And he has established Yahweh word his which he spoke and I have arisen in place of David father my and I have sat on [the] throne of Israel just as he spoke Yahweh and I have built the house for [the] name of Yahweh [the] God of Israel.
21 Og der har jeg stelt til et rum for arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
And I have set up there a place for the ark where [is] there [the] covenant of Yahweh which he made with ancestors our when brought out he them from [the] land of Egypt.
22 Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen
And he stood Solomon before [the] altar of Yahweh before all [the] assembly of Israel and he spread out palms his the heavens.
23 og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke nogen Gud som du, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte,
And he said O Yahweh [the] God of Israel there not like you [is] a God in the heavens above and on the earth beneath [who] keeps the covenant and covenant loyalty to servants your who walk before you with all heart their.
24 du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag.
Who you have kept to servant your David father my [that] which you spoke to him and you spoke with mouth your and with hand your you have fulfilled as the day this.
25 Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn.
And therefore O Yahweh - [the] God of Israel keep to servant your David father my [that] which you spoke to him saying not it will be cut off to you a man from to before me [who] sits on [the] throne of Israel only if they will guard descendants your way their to walk before me just as you have walked before me.
26 Så la nu, Israels Gud, de ord bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far.
And therefore O God of Israel let it be established please (word your *Q(K)*) which you spoke to servant your David father my.
27 Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!
For ¿ really will he dwell God on the earth here! the heavens and [the] heavens of the heavens not they contain you indeed? for the house this which I have built.
28 Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag,
And you will turn to [the] prayer of servant your and to supplication his O Yahweh God my to listen to the cry of entreaty and to the prayer which servant your [is] praying before you this day.
29 så dine øine må være oplatt mot dette hus natt og dag - det sted hvorom du har sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted.
To be eyes your open to the house this night and day to the place where you have said it will be name my there to listen to the prayer which he will pray servant your to the place this.
30 Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi.
And you will listen to [the] supplication of servant your and people your Israel which they will pray to the place this and you you will listen to [the] place dwelling you to the heavens and you will hear and you will forgive.
31 Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,
[that] which He will sin anyone to neighbor his and he will impose on him an oath to put under an oath him and he will come he will swear an oath before altar your in the house this.
32 så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du dømmer den skyldige skyldig og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet.
And you - you will hear the heavens and you will act and you will judge servants your to condemn as guilty a guilty [person] to requite conduct his on own head his and to declare righteous a righteous [person] to give to him according to righteousness his.
33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om til dig og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller dig om nåde i dette hus,
When are defeated people your Israel before an enemy that they will sin to you and they will turn back to you and they will praise name your and they will pray and they will seek favor to you in the house this.
34 så vil du høre det i himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt deres fedre.
And you you will hear the heavens and you will forgive [the] sin of people your Israel and you will bring back them to the land which you gave to ancestors their.
35 Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,
When are shut up [the] heavens and not it will be rain for they will sin to you and they will pray to the place this and they will praise name your and from sin their they will turn back! for you will afflict them.
36 så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
And you - you will hear the heavens and you will forgive [the] sin of servants your and people your Israel that you will teach them the way good which they will walk in it and you will give rain on land your which you gave to people your to an inheritance.
37 Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom -
Famine if it will be in the land pestilence for it will be blight mildew locust[s] locust[s] for it will be that he will lay siege to it enemy its in [the] land of gates its every plague any sickness.
38 hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sig rammet i sin samvittighet, og de så breder ut sine hender mot dette hus,
Every prayer every supplication which it will belong to any person to all people your Israel who they will know! each [the] plague of own heart his and he will spread out palms his to the house this.
39 så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte -
And you you will hear the heavens [the] place of dwelling your and you will forgive and you will act and you will give to the person according to all ways his whom you will know heart his for you you know to alone you [the] heart of all [the] children of humankind.
40 så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.
So that they may fear you all the days which they [will be] alive on [the] surface of the ground which you gave to ancestors our.
41 Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld
And also to the foreigner who not [is] one of people your Israel he and he will come from a land distant for [the] sake of name your.
42 - for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - kommer og beder, vendt mot dette hus,
For they will hear! name your great and hand your mighty and arm your outstretched and he will come and he will pray to the house this.
43 så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn som det nevnes med dette hus som jeg har bygget.
You you will hear the heavens [the] place dwelling you and you will do according to all that he will call to you the foreigner so that they may know! all [the] peoples of the earth name your to fear you like people your Israel and to know that name your it has been called on the house this which I have built.
44 Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så beder til Herren, vendt mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,
If it will go forth people your for battle on enemy its by the way which you will send them and they will pray to Yahweh [the] direction of the city which you have chosen it and the house which I have built for name your.
45 så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.
And you will hear the heavens prayer their and supplication their and you will do justice their.
46 Når de synder mot dig - for det er ikke noget menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,
If they will sin to you for there not [is] anyone who not he sins and you will be angry with them and will you deliver up them before an enemy and they will take captive them captors their to [the] land of the enemy distant or near.
47 men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i deres land som holder dem fanget, og sier: Vi har syndet og gjort ille, vi har vært ugudelige,
And they will bring back to heart their in the land where they have been taken captive there and they will repent - and they will seek favor to you in [the] land of captors their saying we have sinned and we have done wrong we have acted wickedly.
48 og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,
And they will return to you with all heart their and with all being their in [the] land of enemies their who they have taken captive them and they will pray to you [the] direction of land their which you gave to ancestors their the city which you have chosen and the house which (I have built *Q(K)*) for name your.
49 så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett
And you will hear the heavens [the] place dwelling you prayer their and supplication their and you will do justice their.
50 og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig, og alle de misgjerninger de har gjort mot dig, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer sig over dem;
And you will forgive people your who they have sinned to you and all transgressions their which they transgressed against you and you will make them into [objects of] compassion before captors their and they will have compassion on them.
51 de er jo ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, midt ut av jernovnen.
For [are] people your and inheritance your they whom you brought out from Egypt from [the] midst of [the] furnace of iron.
52 La da dine øine være oplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til dig.
To be eyes your open to [the] supplication of servant your and to [the] supplication of people your Israel to listen to them in all calling they to you.
53 For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre!
For you you have separated them for yourself to an inheritance from all [the] peoples of the earth just as you spoke by [the] hand of - Moses servant your when bringing out you ancestors our from Egypt O Lord Yahweh.
54 Efterat Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han op fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen.
And it was - when had finished Solomon to pray to Yahweh all the prayer and the supplication this he stood up from to before [the] altar of Yahweh from bowing down on knees his and palms his [were] spread out the heavens.
55 Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høi røst og sa:
And he stood and he blessed all [the] assembly of Israel a voice great saying.
56 Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.
[be] blessed Yahweh who he has given a resting place to people his Israel according to all that he has spoken not it has fallen a word one from every word his good which he spoke by [the] hand of Moses servant his.
57 Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke,
May he be Yahweh God our with us just as he was with ancestors our may not he forsake us and may not he abandon us.
58 men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre.
To incline heart our to him to walk in all ways his and to keep commandments his and statutes his and judgments his which he commanded ancestors our.
59 Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, efter som det trenges hver dag,
And may they be words my these which I have sought favor before Yahweh near to Yahweh God our by day and night to do - [the] justice of servant his and [the] justice of people his Israel a matter of a day in day its.
60 sa alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen,
So as to know all [the] peoples of the earth that Yahweh he [is] God there not [is] still more.
61 Og eders hjerte må være helt med Herren vår Gud, så I vandrer efter hans lover og holder hans bud, som I gjør idag.
And it will be heart your complete with Yahweh God our to walk in statutes his and to keep commandments his as the day this.
62 Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
And the king and all Israel with him [were] sacrificing a sacrifice before Yahweh.
63 To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo bar frem for Herren. Således var det kongen og alle Israels barn innvidde Herrens hus.
And he sacrificed Solomon [the] sacrifice of the peace offerings which he sacrificed to Yahweh cattle twenty and two thousand and sheep one hundred and twenty thousand and they dedicated [the] house of Yahweh the king and all [the] people of Israel.
64 Samme dag helliget kongen den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der bar han frem brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som stod for Herrens åsyn, var for lite til å rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne.
On the day that he consecrated the king [the] middle of the court which [was] before [the] house of Yahweh for he offered there the burnt offering and the grain offering and [the] fat of the peace offerings for [the] altar of bronze which [was] before Yahweh [was too] small for containing the burnt offering and the grain offering and [the] fat of the peace offerings.
65 Således feiret Salomo dengang festen, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egyptens bekk; i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn.
And he observed Solomon at the time that - the festival and all Israel with him an assembly great from Lebo Hamath - to [the] wadi of Egypt before Yahweh God our seven days and seven days four-teen day[s].
66 Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.
On the day eighth he sent away the people and they blessed the king and they went to tents their joyful and good of heart on all the good which he had done Yahweh to David servant his and to Israel people his.
