1 Kongebok 4
1 Kong Salomo var konge over hele Israel.
Sulayman padishah pütkül Israilgha padishah boldi.
2 Og dette var hans fornemste menn: Asarja, sønn av Sadok, var prest;
Uning chong emeldarliri munular: — Zadokning oghli Azariya kahin idi;
3 Elihoref og Akia, sønner av Sisa, var statsskrivere; Josafat, Akiluds sønn, var historieskriver;
Shishaning oghulliri Élixoref we Axiyah katiplar idi; Ahiludning oghli Yehoshafat diwanbégi idi;
4 Benaja, Jojadas sønn, var høvding over hæren; Sadok og Abjatar var prester;
Yehoyadaning oghli Binaya qoshunning bash serdari idi. Zadok bilen Abiyatar kahinlar idi;
5 Asarja, Natans sønn, var over fogdene; Sabud, Natans sønn, var prest, kongens venn;
Natanning oghli Azariya nazaret bégi, Natanning yene bir oghli Zabud hem kahin we padishahning meslihetchisi idi.
6 Akisar var slottshøvding; Adoniram, Abdas sønn, hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid.
Axishar ordining ghojidari, Abdaning oghli Adoniram baj-alwan bégi idi.
7 Salomo hadde satt tolv fogder over hele Israel; de forsynte kongen og hans hus med fødevarer; en måned om året hadde hver av dem å forsyne ham.
Pütkül Israil zéminida Sulayman padishahning özi üchün we ordidikiliri üchün yémek-ichmek teminleydighan, on ikki nazaretchi teyinlen’genidi; ularning herbiri yilda bir aydin yémek-ichmek teminleshke mes’ul idi.
8 Dette var deres navn: Hurs sønn på Efra'im-fjellet;
Ularning ismi töwende xatirilen’gen: Efraim taghliq rayonigha Ben-Xur;
9 Dekers sønn i Makas og Sa'albim og Bet-Semes og Elon-Bet-Hanan;
Makaz, Shaalbim, Beyt-Shemesh we Élon-Beyt-Hanan’gha Ben-Deker;
10 Heseds sønn i Arubbot; han hadde Soko og hele Hefer-bygden;
Arubotqa Ben-Xesed; u yene Sokoh we Xefer dégen barliq yurtqimu mes’ul idi;
11 Abinadabs sønn hadde hele Dors høiland; han hadde Tafat, Salomos datter, til hustru;
yene Nafat-Dorgha Ben-Abinadab (u Sulaymanning qizi Tafatni xotunluqqa alghan);
12 Ba'ana, Akiluds sønn, hadde Ta'anak og Megiddo og hele Bet-Sean, som ligger ved siden av Sartan nedenfor Jisre'el, fra Bet-Sean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam;
Taanaq, Megiddo we Yizreelning töwenki teripidiki Zaretanning yénida bolghan pütkül Beyt-Shan’gha, shundaqla Beyt-Shandin tartip Abel-Meholahghiche, Joknéamdin ötküche bolghan zéminlargha Ahiludning oghli Baana;
13 Gebers sønn i Ramot i Gilead; han hadde Ja'irs, Manasses sønns byer i Gilead; han hadde også Argob-bygden i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer;
Ramot-Giléadqa Ben-Geber; u yene Giléad yurtigha jaylashqan, Manassehning oghli Yairgha tewe bolghan kentler we hem Bashandiki yurt Argob, jümlidin u yerdiki sépili, mis baldaqliq qowuqliri bolghan atmish chong shehergimu mes’ul idi.
14 Akinadab, Iddos sønn, hadde Mahana'im;
Mahanaimgha Iddoning oghli Ahinadab;
15 Akima'as i Naftali; også han hadde tatt en datter av Salomo til hustru; hun hette Basmat;
Naftaligha Aximaaz (u Sulaymanning qizi Basimatni xotunluqqa alghanidi).
16 Ba'ana, sønn av Husai, i Aser og i Alot;
Ashir we Alotqa Hushayning oghli Baanah;
17 Josafat, sønn av Paruah, Issakar;
Issakargha Paruahning oghli Yehoshafat;
18 Sime'i, sønn av Ela, i Benjamin;
Binyamin zéminigha Élaning oghli Shimey;
19 Geber, sønn av Uri, i Gileads land - det land som amoritterkongen Sihon og Basans konge Og hadde hatt - han var den eneste foged i de bygder.
Giléad zéminigha (eslide Amoriylarning padishahi Sihon we Bashanning padishahi Ogning zémini idi) Urining oghli Geber. U shu yurtqa birdinbir nazaretchi idi.
20 Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade.
Yehuda bilen Israilning ademliri déngiz sahilidiki qumdek nurghun idi. Ular yep-ichip, xushalliq qilatti.
21 Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke; de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde.
We Sulayman bolsa [Efrat] deryasidin tartip Filistiylerning zéminigha we Misirning chégralirighiche bolghan hemme padishahliqlarning üstide seltenet qilatti. Ular ulpan keltürüp Sulaymanning pütün ömride uning xizmitide bolatti.
22 Av fødevarer gikk det hos Salomo for hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel,
Sulaymanning ordisigha kétidighan künlük teminat üchün ottuz kor tasqighan aq un, atmish kor qara un,
23 ti gjødde okser og tyve drifteokser og hundre stykker småfe foruten hjorter og rådyr og dådyr og gjødde fugler.
on bordighan uy, yaylaqtin keltürülgen yigirme uy, yüz qoy kétetti; buningdin bashqa bughilar, jerenler, kiyikler we bordighan toxular lazim idi.
24 For han rådet over hele landet vestenfor elven, fra Tifsah like til Gasa, over alle kongene vestenfor elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring.
Chünki u Tifsahdin tartip Gazaghiche, [Efrat] deryasining bu teripidiki hemme yurtlarning üstide, yeni [Efrat] deryasining bu teripidiki barliq padishahlarning üstide höküm süretti; uning töt etrapi tinch idi.
25 Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be'erseba, så lenge Salomo levde.
Sulaymanning pütkül künliride Dandin tartip Beer-Shébaghiche Yehuda bilen Israil ademlirining herbiri öz üzüm téli we öz enjür derixining tégide aman-ésen olturatti.
26 Salomo hadde firti tusen stallrum for sine vognhester og tolv tusen hestfolk.
Sulaymanning jeng harwilirining atliri üchün töt ming atxanisi, on ikki ming chewendizi bar idi.
27 De fogder som er nevnt ovenfor, forsynte hver sin måned kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord; de lot det ikke fattes på noget.
Mezkur nazaretchilerning herbiri özige békitilgen ayda Sulayman padishahqa we uning dastixinigha kelgenlerning hemmisining yémek-ichmeklirini kémeytmey teminleytti.
28 Og bygget og halmen til vognhestene og traverne førte de til det sted hvor det skulde være, hver efter som det var ham foreskrevet.
Xelq bolsa herbiri özige békitilgen norma boyiche at-qéchirlar üchün arpa bilen samanlarni [nazaretichiler bar] yerge élip kéletti.
29 Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd.
Xuda Sulayman’gha déngiz sahilidiki qumdek danaliq, intayin mol pem-paraset ata qilip, uning qelbini keng qilip zor yorutti.
30 Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom.
Shuning bilen Sulaymanning danaliqi barliq sherqtikilerning danaliqidin we Misirdiki barliq danaliqtin ashti.
31 Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring.
Chünki u barliq ademlerdin, jümlidin ezrahliq Étan bilen Maxolning oghulliri Héman, Kalkol we Darda dégenlerdin dana idi; we uning shöhriti etrapidiki hemme eller arisida yéyildi.
32 Han laget tre tusen ordsprog, og hans sanger var et tusen og fem.
U éytqan pend-nesihet üch ming idi; uning shéir-küyliri bir ming besh idi.
33 Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene.
U Liwandiki kédir derixidin tartip tamda ösidighan lépekgülgiche derex-giyahlarning hemmisini bayan qilip xatiriligenidi; u yene mal we haywanlar, qushlar, hasharet-ömiligüchiler we béliqlar toghrisida bayan qilip xatiriligenidi.
34 Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.
Sulaymanning danaliqini anglighili kishiler barliq ellerdin kéletti, shundaqla uning danaliqi toghruluq xewer tapqan yer yüzidiki hemme padishahlardin kishiler kelmekte idi.
