1 Kongebok 4
1 Kong Salomo var konge over hele Israel.
Nifeleke Israele iaby t’i Selomò mpanjaka.
2 Og dette var hans fornemste menn: Asarja, sønn av Sadok, var prest;
Le zao o roandria’eo: i Azarià, ana’ i Tsadoke mpisoroñe,
3 Elihoref og Akia, sønner av Sisa, var statsskrivere; Josafat, Akiluds sønn, var historieskriver;
i Elikòrefe naho i Akià ana’ i Sisà, mpanokitse, Iehosafate ana’ i Akilode, mpamolily;
4 Benaja, Jojadas sønn, var høvding over hæren; Sadok og Abjatar var prester;
i Benaià ana’ Iehoiada, mpifehe i valobohòkey, le mpisoroñe t’i Tsadoke naho i Abiatare;
5 Asarja, Natans sønn, var over fogdene; Sabud, Natans sønn, var prest, kongens venn;
i Azarià ana’ i Natane, ty mpifeleke o mpiaoloo; mpisoroñe naho mpiamy mpanjakay t’i Zabode ana’ i Natane;
6 Akisar var slottshøvding; Adoniram, Abdas sønn, hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid.
talè’ i anjombay t’i Akisare; vaho mpiaolo ty fañondrohan-kàba t’i Abdà.
7 Salomo hadde satt tolv fogder over hele Israel; de forsynte kongen og hans hus med fødevarer; en måned om året hadde hver av dem å forsyne ham.
Nanam-pifeleke folo-ro’amby t’i Selomò nifehe Israele iaby, o namahañe i mpanjakay naho i anjomba’eio. Songa namahañe volañe raik’ ami’ty taoñe.
8 Dette var deres navn: Hurs sønn på Efra'im-fjellet;
Zao o tahina’ iareoo: I Ben-Kore am-bohibohi’ i Efraime;
9 Dekers sønn i Makas og Sa'albim og Bet-Semes og Elon-Bet-Hanan;
i Ben-Dekere e Makatse naho e Betesemese naho e Elone-Bete-Khanàne;
10 Heseds sønn i Arubbot; han hadde Soko og hele Hefer-bygden;
i Ben-Kesede e Arobote; aze ka t’i Sokò naho ze hene tane e Kefere;
11 Abinadabs sønn hadde hele Dors høiland; han hadde Tafat, Salomos datter, til hustru;
i Ben’ abinadabe amy fari’ i Dore, aze t’i Tafate anak’ ampela’ i Selomò tañanjomba’e.
12 Ba'ana, Akiluds sønn, hadde Ta'anak og Megiddo og hele Bet-Sean, som ligger ved siden av Sartan nedenfor Jisre'el, fra Bet-Sean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam;
I Baana, ana’ i Akilode, aze t’i Taanake, i Megidò naho i Beteseane iaby marine’ i Tsaretane ambane’ Iizreèle boake Beteseane pak’ Abel-mekolà mb’an-kalo’ Iokneame ao;
13 Gebers sønn i Ramot i Gilead; han hadde Ja'irs, Manasses sønns byer i Gilead; han hadde også Argob-bygden i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer;
i Ben-Gebere, e Ramote-gilade, aze o rova’ Iaere ana’ i Menasè e Giladeo; aze ka ty fari’ i Argobe e Basane ao, rova enempolo jabajaba reketse kijoly naho sikadañe torisike;
14 Akinadab, Iddos sønn, hadde Mahana'im;
i Akinadabe, ana’ Idò, e Maknaime;
15 Akima'as i Naftali; også han hadde tatt en datter av Salomo til hustru; hun hette Basmat;
i Akimatse e Naftalý ao; nengae’e ka t’i Basmate, anak’ ampela’ i Selomò,
16 Ba'ana, sønn av Husai, i Aser og i Alot;
i Ba’ anà, ana’ i Kosàý, e Asere naho e Bealote;
17 Josafat, sønn av Paruah, Issakar;
Iehosafate, ana’ i Paroà e Isakare;
18 Sime'i, sønn av Ela, i Benjamin;
i Simeý ana’ i Elà, e Beniamine;
19 Geber, sønn av Uri, i Gileads land - det land som amoritterkongen Sihon og Basans konge Og hadde hatt - han var den eneste foged i de bygder.
i Gebere ana’ i Orý, an-tane’ i Gilade, an-tane’ i Sikone mpanjaka’ o nte-Amoreo, naho a i Oge mpanjaka’ i Basane; vaho raike ty mpifehe i tane iabiy.
20 Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade.
Nitozantozañe mira amo faseñe añ’ olon-driakeo t’Iehoda naho Israele ami’ty hamaro’e, nikama, ninoñe vaho nifale.
21 Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke; de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde.
Nifehe ze hene fifeheañe boak’ amy Sakay pak’an-tane’ o nte-Pelistio, sikala añ’efe-tane’ i Mitsraime; sindre ninday roroñe vaho nitoroñe i Selomò amo fonga andro niveloma’eo.
22 Av fødevarer gikk det hos Salomo for hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel,
Ty anjara’ i Selomò ami’ty andro raike le mona’e telo-polo kore, vaho mahakama enempolo kore;
23 ti gjødde okser og tyve drifteokser og hundre stykker småfe foruten hjorter og rådyr og dådyr og gjødde fugler.
añombe vondrake folo naho añombe boak’ am-piandrazañe roa-polo naho añondry zato, rekets’ ayale naho tsebý naho yakmore vaho voroñe vondrake.
24 For han rådet over hele landet vestenfor elven, fra Tifsah like til Gasa, over alle kongene vestenfor elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring.
Amy te nifeheze’e iaby i tane boak’ amy Sakay atoiy, boak’ e Tipsà pake Gazà; fonga nifehè’e o mpanjaka an-dafe’ i Sakay atoio; vaho nierañerañe iaby ty nañohok’ aze.
25 Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be'erseba, så lenge Salomo levde.
Aa le niaiñ’ añoleñañe t’Iehoda naho Israele, songa ondaty ambane’ i vahe’ey naho i sakoa’ey, boake Dane pake Beersebà, amo hene’ andro’ i Selomòo.
26 Salomo hadde firti tusen stallrum for sine vognhester og tolv tusen hestfolk.
Nanañe kijan-tsoavala efats’ ale ho a o sarete’eo t’i Selomò naho mpiningi-tsoavala rai-ale-tsi-ro’arivo.
27 De fogder som er nevnt ovenfor, forsynte hver sin måned kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord; de lot det ikke fattes på noget.
Namahañe mahakama amy Selomò i mpifeleke rey, ho amy maro nimoak’ am-pandambaña’ i Selomò mpanjakay, songa ondaty ami’ty vola’e, le tsy ama’e ty nengañe mipoke.
28 Og bygget og halmen til vognhestene og traverne førte de til det sted hvor det skulde være, hver efter som det var ham foreskrevet.
Vaho nandesa’ iareo vare hordea naho ahetse o soavalao vaho o soavala mpipitsikeo sindre mb’ an-toe’e ao, songa ondaty ty amy lili’ey.
29 Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd.
Tinolon’ Añahare hihitse naho hilala ambone, t’i Selomò, naho arofo mangadagadañe, manahake ze hene’ faseñe añ’ olon-driakey.
30 Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom.
Nandikoatse ty hihi’ o anan-tatiñanañe iabio naho ty hihi’ i Mitsraime iaby ty hihi’ i Selomò.
31 Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring.
Toe nahihitse te amy ze kila ondaty, naho te amy Etane nte-Zerake naho i Hemane naho i Kal’kole naho i Dardà vaho o ana’ i Makoleo; le nifohin-tahinañe amy ze hene fifeheañe mb’eo mb’eo.
32 Han laget tre tusen ordsprog, og hans sanger var et tusen og fem.
Telo-arivo ty razan-drehake nitaroñe’e, vaho arivo-lime amby o sabo’eo.
33 Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene.
Nitalilie’e ze hatae iaby, ty mendoraveñe e Lebanone añe naho i seva mitiry an-tsifin-kijoliy; tinaro’e ze biby naho voroñe naho ze raha milalilaly vaho fiañe.
34 Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.
Nimb’ eo boak’ amy ze kilakila’ ndaty ty hijanjiñe o hihi’ i Selomòo; niboak’ amy ze hene mpanjaka’ ty tane toy ty nahajanjiñe i hihi’ey.
