1 Kongebok 3
1 Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egyptens konge; han tok Faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids stad inntil han blev ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem.
Solomon in Egypt Lengpa Pharaoh toh kinoptona khat anei lhon in a chanu holah a khat a kichen pi’n ahi. Ama inlah Leng inpi, Pakai hou in asah chai loulai jeh leh Jerusalem kimvel pal aki get chai loulai jeh in ajinu chu David khopia apui lut in a chenpi’n ahi.
2 Folket ofret dengang bare på haugene; for på den tid var det ennu ikke bygget noget hus for Herrens navn.
Hiche pet chun Pakai min dopsang na ding’a houin a kisah chai loulai jeh in, Israel mipi ten ama ama muncheh ah pumgo thilto aki sem un ahi.
3 Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter; dog ofret han på haugene og brente røkelse der.
Solomon in Pakai a ngailun chule apa David thupeh ho jouse chu ajui sohkei jin ahi, chujongleh ama jengin jong pumgo thilto kilhaina ahin gim namtui halnam na ahin ama deina lailai mun ah ana bol jin ahi.
4 Og kongen drog til Gibeon for å ofre der; for der var den ypperste offerhaug. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der.
Hitobang’a Pathen houna mun thupi pen chu Gibeon ahi, hiche ahin achen pumgo thilto Sangkhat jen in kilhaina aga sem in ahi.
5 I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig!
Hiche jan chun Pakai chu Solomon kom ah amang in ana kilah in Pathen in asei jin ahi, “Ipi na dei ham? Thum'in nape ing kate!” ati.
6 Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag.
Solomon in a donbut in, “Nang in na sohpa kapa David kitah tah in na ngailun ahi, ajeh chu aman nangma lungtheng tahle thudihtah in, chuleh kitahna neitah in nana jui jing in ahi. Chuleh nang in a Laltouna lo theiding chapa khat napen ki tahtah in nana ngailu’n ahi.
7 Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt.
Hijeh chun, “O Pakai ka Pathen kapa David khel in Leng nei chansah tan ahi, ahinla keima hi i-macha helou chapang cha kahi bouvin ahi.
8 Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det.
Hiti hin keima hi nami lhen tum nam lentah le sim joulou mitam tahte lah a ka um'in ahi.
9 Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?
Hijeh chun hi tobang nam mite chung’a hi ka vaihom jouna ding leh thil adih leh adih lou ka hetkhen them theina dingin lungthim chihna neipen. Ajeh chu koiham ama changa hiche mipite hijat lah’a hi vaihom jou ding ah!” ati.
10 Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting.
Pakai chu Solomon in chihna athum chu a kipapi lheh in ahi.
11 Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er,
Hijeh chun, Pathen in adonbut in, “Na gal mite thigam na ding le, haona ding ahi louleh hinkho sotna ding thum louva ka mite chung’a thu dihtah a navai hopna ding’a lungthim chihna na thum jeh in,
12 så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig.
Keiman nathum chu nape ing katin, hetthem theina lungthim leh koimacha dang in ana neikhah lou kho nung jong leh ahin nei khah lou ding chihna kapeh ding nahi.
13 Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager.
Chuleh nang in na thum loubeh haona leh minthan na jong ka peh ding nahi! Hitia chu Leiset chung’a hi na hinkho lhumkei ja Leng dang koimacha toh tekah pithei nahi lou ding ahi,” ati.
14 Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv.
Chuleh napa David bang’a ka Danthu leh ka Thupeh ho nanit’a na jui bukim soh leh hinkho sotna jong ka peh ding nahi,” ati.
15 Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere.
Hichun Solomon ahung thou in ahileh amang ahi ahin hedoh in ahi. Hichun ama Jerusalem ah akilen Pakai Kitepna Thingkong masang achun adingin pumgo thilto holeh chamna thilto kilhaina asem in chu leh ama ding’a panmun neiho jouse a koukhom in ankong loupitah asem in ahi.
16 På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen.
Chomkhat jouvin numei kijoh ni Lengpa kom ah aboina thu lhon a tanpeh dingin ahung lhon in ahi.
17 Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.
Khat joh nu chun, “Nei lungset in kapu hiche nu hitoh inkhat na kachen khom lhon ahin, ama toh inkhatna ka umkhom lhon pet in keiman cha khat ka hing in ahi.
18 Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset.
Nithum jouvin hichenu jong hin chakhat ahing in ahi. Hiche in na hi koimacha dang umlou, keini chang bou ka um lhon ahi.
19 Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham;
Ahin jan in amanu chun acha chu ana del lih tan ahi.
20 og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.
Hijou chun ama jan in a thoudoh in keima ka-ihmut pet in ka panga lum ka chapa chu ana kipom doh in, ama cha athisa chu keima anga ana koiyin kei cha chu ana ki dop dohin alup pi tan ahi.
21 Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født.
Jingkah lang in ka cha chu nao an kavah kigot leh athisa ana hitai! Ahin keiman jingkah lam khovah a kagah vetchil’a ahileh hichu ka chapa ana hi tapoi,” ati.
22 Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen.
Hichun numei khat nu chun ahin pal tan in, “Hiche nangma cha ahin ahing joh chu keicha ahi!” atileh, numei amasa nu chun ahi poi, ahing joh chu kei cha ahin, athi chu nang’a joh ahi,” ati peh in, hiti hin Lengpa masanga chun achuti kinel lhon tan ahi.
23 Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min.
Hichun Lengpan, “Aphai atah chu ve’u hite, na ni lhon in naosen ahing joh chu keiya ahi nati lhon in, athi achu ama a joh ahi nati lhon’e.
24 Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen.
Aphai chemjam hin choi un,” ati. Hichun amahon chemjam chu Lengpa kom ah ahin choi tauve.
25 Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre!
Hichun aman asei tai, “Naosen ahing joh chu bohni souvin lang ani lhon chun hoppeh tauvin!” ati.
26 Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til!
Hichun, numei naosen ahing joh anu mong mong nu chun, Naosen chu a-it behseh in ahung peng jah tai, “Oh Lengpa Kapu chuti ponte that hihin, chapang chu amanu joh pe tauvin,” ahin titai. Ahin khatnu chun ahin seijin, “Aphai, nangla chang lou keila changlou kani lhonin nei hop peh tauvin!” ati.
27 Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor.
Hichun Lengpan ahin seijin, “Naosen chu that hih un, ahin ding deinu chu pe tauvin ama chu anu tah tah ahi!” ati.
28 Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.
Israel mipiten lengpa thutan chu ajah doh phat un, Lengpa chu a kicha tauve, ajeh chu Pathen in thudihtah a thutan thei dinga chihna apeh ahi ti amudoh tauvin ahi.
