1 Kongebok 18
1 Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
Atue sawk parai ah oh pacoeng, saning thumto naah, Angraeng ih lok Elijah khaeah angzoh; Caeh loe Ahab hmaa ah amtueng paeh; kai mah van hoi kho kang zohsak han, tiah a naa.
2 Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.
To pongah Elijah loe Ahab hmaa ah amtueng hanah caeh. Samaria prae thungah khokhahaih paroeai nung boeh.
3 Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig;
To naah Ahab mah, siangpahrang im khenzawnkung, Obadiah to kawk; Obadiah loe Angraeng zii kami ah oh.
4 dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
Jezebel mah Angraeng ih tahmaanawk to hum naah, Obadiah mah tahmaa cumvaito kawk moe, quipangato ah tapraek pacoengah, thlung khaw thungah hawk; nihcae hanah buh hoi tui to a paek.
5 Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen.
Ahab mah Obadiah khaeah, Prae boih ah caeh loe, tuipuek hoi vacongnawk ohhaih ahmuen boih ah caeh ah; taw ih moinawk duek han ai, hrang hoi laa hrangnawk hing o thai hanah, phroh kahoih prae to na hnu khoe doeh om tih, tiah a naa.
6 Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.
To pongah nihnik loe caeh han ih prae to ampraek hoi, Ahab loklam maeto bangah caeh naah, Obadiah loe kalah loklam bangah caeh.
7 Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias?
Obadiah angmah ih loklam ah caeh naah, khenah, Elijah mah anih to hnuk; Obadiah mah anih to maat pongah, mikhmai to long ah akuep moe, Nang loe ka angraeng Elijah na ai maw? tiah a naa.
8 Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her!
Anih mah, Ue kai bae, Caeh loe na angraeng khaeah, Elijah hae ah oh, tiah thuih paeh, tiah a naa.
9 Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig?
Obadiah mah, Ahab khaeah to tiah ka thuih pae nahaeloe kai hae na hum tih, kai loe tih zaehaih maw ka sak?
10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig.
Na Angraeng Sithaw hing baktih toengah, ka angraeng mah ahmuen kruek ah nang pakrong han ih, kami patoeh ai ih prae hoi avang maeto doeh om ai; anih mah kaminawk khaeah prae thungah nang ka hnu o thai ai, tiah lokkamhaih a saksak.
11 Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her!
Toe vaihiah nang mah, Na angraeng khaeah caeh loe, Elijah hae ah oh, tiah thuih ah, tiah nang naa.
12 Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.
Kai na hmaa hoi kang thawk moe, Ahab khaeah ka caeh pacoengah, nang ih akawng to ka thuih naah, Angraeng ih Muithla mah, ka panoek ai ih ahmuen ah, nang hae caeh haih ving nahaeloe, Ahab mah nang hnu ai naah, kai hae na hum lat tih boeh; toe na tamna kai loe nawkta nathuem hoi boeh ni Angraeng zii kami ah ka oh,
13 Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
Jezebel mah Angraeng ih tahmaanawk hum naah, Angraeng ih tahmaa cumvaitonawk to, qui panga, quipangato ah ka tapraek moe, thlung khaw thungah ka hawk pacoengah, nihcae to buh hoi tui ka paek, tiah ka angraeng nang mah na thaih ai maw?
14 Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig.
Vaihiah nang mah ka angraeng khaeah caeh loe, Elijah loe hae ah oh, tiah thuih hanah nang naa; anih mah kai hae na hum tih boeh, tiah a naa.
15 Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham.
Elijah mah, A hmaa ah kang doet moe, a tok ka sak pae ih misatuh kaminawk ih Angraeng loe hing baktih toengah, vaihniah Ahab hmaa ah kam tueng pae han.
16 Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte.
To pongah Obadiah loe Ahab hnuk hanah caeh moe, a thuih pae; to naah Ahab mah Elijah tongh hanah caeh.
17 Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel?
Ahab mah Elijah hnuk naah anih khaeah, Nang loe Israel kaminawk raihaih paek kami maw? tiah a naa.
18 Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene.
Elijah mah, Israel kaminawk raihaih ka paek ai; toe nang hoi nampanawk mah, Angraeng lokpaekhaih to pahnawt o moe, Baal hnukah na patom o pongah, Israel kaminawk raihaih na paek o.
19 Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord!
Vaihiah kami patoeh loe, Israel prae thung ih kaminawk boih, Jezebel ih caboi ah buhcaa Baal ih tahmaa cumvai pali, quipangatonawk, Asherah ih tahmaa cumvai palitonawk to, kai hoiah nawnto Karmel mae ah angqum han ih kawk ah, tiah a naa.
20 Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmel-fjellet.
Ahab mah Israel prae thung boih ah lokpaek baktih toengah, tahmaaanawk to Karmel mae ah amkhuengsak.
21 Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
Elijah loe kaminawk boih hmaa ah caeh moe, Nasetto maw poekhaih hnetto salakah na oh o han vop? Angraeng hae Sithaw tangtang ah om nahaeloe, anih hnukah bang oh; Baal hae Sithaw tang ah om nahaeloe, anih hnukah bang oh, tiah a naa.
22 Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'als profeter er fire hundre og femti mann.
To naah Elijah mah kaminawk khaeah, Angraeng ih tahmaa loe kai khue ni anghmat boeh; toe Baal ih tahmaaanawk loe cumvai pali, quipangato oh o.
23 La oss nu få to okser, og la så dem velge sig den ene okse og hugge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tende ild på; og jeg vil stelle til den andre okse og legge den på veden, men jeg vil ikke tende ild på.
To pongah maitaw tae hnetto na paek oh; nihcae mah maitaw tae maeto qoi o nasoe, ahap ah bawk o nasoe loe, atlim ah hmaitik ai ah thing nuiah suem o nasoe; kai mah doeh kalah maitaw tae maeto lak moe, atlim ah hmaitik ai ah thing nuiah ka suek toengh han.
24 Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!
Nangcae mah nangmacae ih sithaw hmin to kawk oh, kai doeh ka Angraeng ih ahmin to ka kawk toeng han; kawkhaih lok hmai hoiah pathim Sithaw to, Sithaw tangtang ah om nasoe, tiah a naa. To naah kaminawk boih mah na thuih ih lok loe hoih, tiah naa o.
25 Da sa Elias til Ba'als profeter: Velg nu I eder den ene okse og stell den til først, siden I er flest, og påkall så eders guds navn! Men I skal ikke tende ild på.
Elijah mah Baal tahmaanawk khaeah, Nangcae loe na pop o parai pongah, maitaw tae maeto qoi oh loe, sah o hmaloe ah; atlim ah hmaitik ai ah nangmacae sithawnawk ih ahmin to kawk oh, tiah a naa.
26 Sa tok de den okse han hadde gitt dem, og stelte den til og påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte; og de hinket omkring det alter de hadde gjort.
Nihcae han paek ih maitaw tae to lak o moe, Aw Baal, kaicae kawkhaih lok hae na tahngai paeh, tiah akhawn bang hoi athun khoek to, Baal ih ahmin to kawk o. Toe pathimhaih hoi lok palaemhaih maeto doeh om ai. To pacoengah angmacae mah sak ih hmaicam hmaa ah hnawh o.
27 Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover - så vil han vel våkne.
Athun naah loe Elijah mah nihcae to pahnui thuih; tha hoi hang o khae! Baal loe sithaw ah oh pongah, lok maw apaeh, to tih ai boeh loe tok kong ai vop maw, to tih ai boeh loe kholong ah a caeh ving maw, to tih ai boeh loe iih vop pongah, pathawk han angaih vop kalang mue, tiah a naa.
28 Da ropte de ennu høiere og flengte sig, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem.
To pacoengah tha hoi hang o moe, angmacae takpum thung hoiah athii tacawt ai karoek to, haita hoi sum hoiah ang aah o.
29 Da det led over middag, raste de til bortimot den tid matofferet blir frembåret; men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte, og ikke nogen som aktet på dem.
Niduem boeh moe, duembang angbawnhaih tue khoek to a hangh o; toe pathimhaih om ai, lok palaemhaih doeh om ai pongah, kaminawk mah tiah doeh sah o ai boeh.
30 Da sa Elias til alt folket: Tred hit til mig! Og alt folket trådte frem til ham, og han satte i stand Herrens alter, som var nedrevet.
Elijah mah kaminawk boih khaeah, Kai khaeah angzo oh, tiah a naa. Kaminawk boih anih taengah angzoh o. Kamro Angraeng ih hmaicam to anih mah sak pakhrai let.
31 Og Elias tok tolv stener efter tallet på Jakobs barns stammer, han til hvem Herrens ord var kommet og hadde lydt således: Israel skal være ditt navn.
Angraeng ih lok mah anih khaeah, Nang ih ahmin loe Israel, tiah kawk tih boeh, tiah thuih ih lok baktih toengah, Jakob ih caanawk patahhaih hanah, Elijah mah thlung hatlai hnetto lak.
32 Og han bygget av stenene et alter i Herrens navn og gjorde en grøft rundt om alteret så stor som til omkring to måls utsæd.
To ih thlungnawk hoiah, Angraeng ih ahmin hanah hmaicam to sak pacoengah, aanmu camphaeh hnetto kakun tuilam to ataeng boih ah takaeh.
33 Så la han veden til rette og hugg oksen i stykker og la den ovenpå veden.
Thing to pahong moe, maitaw tae to ahap ah pakhoih pacoengah, thing nuiah a suek; to pacoengah nihcae khaeah, Laom kalen palito koiah tui to thaeng oh loe, hmai angbawnhaih hoi thing nuiah bawh oh, tiah a naa.
34 Og han sa: Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og over veden! Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det annen gang! Så sa han: Gjør det tredje gang! Og de gjorde det tredje gang.
Anih mah to tiah vai hnetto sak hanah thuih pae ih lok baktih toengah, nihcae mah vai hnetto sak o. Anih mah vai thumto karoek to sak han thuih pae pongah, nihcae mah vai thumto sak pae o.
35 Og vannet fløt rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann.
Tui loe hmaicam taengah longh, tuilam loe tui hoiah koi.
36 Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!
Duembang angbawnhaih tue phak naah, tahmaa Elijah loe hmabang ah tacawt moe, Abraham, Issak hoi Israel Angraeng Sithaw, nang loe Israel kaminawk salakah Sithaw ah na oh, kai loe na tamna ah ka oh moe, hae hmuennawk doeh na lokpaekhaih hoiah ni ka sak, tiah vaihniah amtueng nasoe.
37 Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig!
Aw Angraeng, hae kaminawk mah nang loe Angraeng, Sithaw ah na oh, tiah panoek o moe, nihcae ih palungthin amlaem o sak let hanah, lawk ka thuihaih hae tahngaih loe, na pathim ah, tiah a naa.
38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften.
To naah Angraeng ih hmai to krak tathuk moe, hmai hoi sak ih angbawnhaih, thingnawk, thlung hoi tuilam pong ih tuinawk boih hmai mah kangh pae king.
39 Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
To hmuen to kaminawk mah hnuk o naah, hmabang ah amtimh o moe, Angraeng loe Sithaw ni, Angraeng loe Sithaw ni, tiah hangh o.
40 Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.
Elijah mah nihcae khaeah, Baal tahmaanawk to naeh oh; maeto doeh loih o sak hmah, tiah a naa. Nihcae to naeh o, Elijah mah nihcae to Kishon vacong ah caeh haih tathuk moe, to ah a hum.
41 Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse.
Elijah mah Ahab khaeah, Caeh tahang ah, caa ah loe, nae ah; paroeai kho angzohhaih atuen to oh boeh, tiah a naa.
42 Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær.
To pongah Ahab loe caaknaek hanah caeh, toe Elijah loe Karmel mae nuiah dawh tahang moe, long ah tabok pacoengah, a mikhmai to khokkhu salakah suek.
43 Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen!
A tamna khaeah, Caeh tahangh loe, tuipui bangah doeng ah, tiah a naa. Anih mah caeh tahang moe, khet naah, tidoeh om ai, tiah a naa. Elijah mah vai sarihto amlaem let ah, tiah a naa.
44 Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!
Vai sarihto naah loe anih mah, khenah, Tuipui thung hoiah tacawt tahang, kami ih ban baktiah kaom tamai tetta to oh, tiah a naa. To pongah Elijah mah, Caeh tahangh loe, Ahab khaeah, Hrang lakok pong angthueng ah, khotui mah pakaa khoep ai naah, caeh tathuk ah, tiah thui paeh, tiah a naa.
45 Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.
Akra ai ah takhi hoi tamai mah van to vingsak pongah, kho paroeai angzoh. Ahab loe hrang lakok to angthueng moe, Jezereel ah caeh.
46 Men Herrens hånd kom over Elias; han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre'el.
Thacak Angraeng ih ban loe Elijah nuiah oh; anih loe angmah ih kahni to kaeng ah angzaeng moe, Ahab hmaa ah Jezereel akunhaih khongkha ah cawnh.
