1 Kongebok 13
1 Men da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda, nettop som Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
Jeroboam teh hmuitui hmaisawi hanelah khoungroe teng a kangdue navah, Cathut e tami buet touh teh Bawipa e lawk patetlah Judah ram lahoi Bethel kho vah a tho.
2 Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig.
BAWIPA e lawk patetlah khoungroe koe hram laihoi, Oe khoungroe, khoungroe, BAWIPA ni hettelah a dei. Devit imthung dawk e Josiah a min kâphung e a khe han. Nange lathueng hmuitui hmaisawi vaiteh, hmuen rasang koe vaihma thaw katawknaw hah ahni ni na lathueng thuengnae a thueng vaiteh, tami kadout e hrunaw hah hmai a sawi han ati telah ati.
3 På samme tid forkynte han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal spredes.
Hote hnin dawkvah, mitnoutnae a poe teh, BAWIPA ni a dei e mitnoutnae hateh, khoungroe a tip roeroe han. Khoungroe e van kaawm e hraba hah koung a yut han telah ati.
4 Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen.
Hottelah Cathut e tami ni, Bethel kho e khoungroe dawk a hram e hah Jeroboam siangpahrang ni a thai toteh, khoungroe dawk hoi a kut a kâyap teh man awh telah ati. A man nahanlah a kâyap e kut hah a kamkhuen teh a kut bout lat thai hoeh toe.
5 Og alteret revnet, og asken spredtes fra alteret; det var det tegn som den Guds mann hadde forkynt på Herrens bud.
Cathut e tami ni BAWIPA e a lawk a poe e patetlah mitnoutnae hoi kâvan lah khoungroe a tip teh, hraba hai khoungroe dawk hoi he a yut.
6 Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og bed for mig at jeg må kunne dra min hånd til mig igjen! Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongen kunde dra sin hånd til sig igjen - den blev som den hadde vært før.
Siangpahrang ni ka kut bout a dam thai nahanelah kai hane ratoum nateh, na BAWIPA Cathut e hmalah, pahrennae het haw atipouh. Cathut e tami ni BAWIPA koe a hei pouh navah, siangpahrang e kut teh bout a dam. Ahmaloe e boiboe lah bout ao.
7 Da sa kongen til den Guds mann: Kom hjem med mig og vederkveg dig og la mig få gi dig en gave!
Siangpahrang ni Cathut e tami koe, kai koe tho nateh na thapatho, tawkphu na poe han telah atipouh.
8 Men den Guds mann sa til kongen: Om du gav mig halvdelen av ditt hus, vilde jeg dog ikke gå hjem til dig; på dette sted vil jeg hverken ete brød eller drikke vann.
Cathut e tami ni siangpahrang koevah, na im tangawn na ka poe nakunghai nang koe ka tho mahoeh. Hete hmuen dawk vaiyei hoi tui hai ka net mahoeh.
9 For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk.
BAWIPA e lawk ni vaiyei cat hanh, tui hai net hanh. Na thonae lam dawk hoi ban han telah kai koe lawk na poe toe telah siangpahrang koe a dei pouh.
10 Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel.
Bethel lam lahoi a thonae lam hah a roun teh, alouke lae lam lahoi a ban.
11 I Betel bodde det en gammel profet; hans sønn kom og fortalte ham alt det som den Guds mann den dag hadde gjort i Betel, og de ord han hadde talt til kongen. Da de hadde fortalt sin far dette,
Hatnae tueng dawkvah, Bethel kho vah, profet matawng buet touh ao. A capanaw a tho awh teh, hot hnin vah Cathut tami ni Bethel kho a sak e pueng hah a dei pouh. Siangpahrang koe a dei pouh e hai a na pa koe a dei pouh.
12 spurte han dem: Hvad vei tok han? For hans sønner hadde sett hvad vei han hadde tatt den Guds mann som var kommet fra Juda.
Judah ram lahoi ka tho e Cathut e tami teh, na lae lam dawk hoi maw a cei tie a panue awh dawkvah, a na pa ni ahni na lae lam dawk hoi maw a cei tie a pacei.
13 Da sa han til sine sønner: Sal asenet for mig! Så salte de asenet for ham, og han satte sig på det
A capanaw koe vah la hah, hni padoun haw ati e patetlah a canaw ni hni a padoun pouh teh a kâcui.
14 og red avsted efter den Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og han sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
Cathut e tami hah a pâlei. Kathen e rahim a tahung e a hmu nah nang teh Judah ram lahoi na ka tho e Cathut e tami maw telah a pacei. Oe kai doeh atipouh.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med mig og få dig litt mat!
Profet ni kai hoi rei cei roi han, ka im totouh kâbang nateh, vaiyei hai cat loe telah a coun.
16 Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted.
Kai teh nang hoi rei ka cet mahoeh. Na im dawk ka kâen mahoeh. Hie hmuen dawk vaiyei ka cat mahoeh, tui hai ka net mahoeh.
17 For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk.
BAWIPA ni hote a hmuen koe, vaiyei cat hanh, tui net hanh, na thonae lam dawk hoi ban hanh loe kai koe na dei pouh telah ati.
18 Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.
Profet ni kai hai nang patetlah profet lah ka o. Nang teh vaiyei na ca vaiteh, tui na nei sak nahanelah nang ka im dawk na coun nahanelah, kalvantami ni BAWIPA e a lawk lahoi na dei pouh toe telah laithoe sin teh a dei pouh.
19 Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.
Cathut e tami teh, profet hoi a ban roi teh, a im dawk vaiyei a ca teh tui hai a nei.
20 Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake,
Caboi dawk rei a tahung roi nah, ka ban khai e profet koevah, BAWIPA e lawk a pha.
21 og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig,
Judah ram lahoi ka tho e Cathut e tami koe BAWIPA ni hettelah a dei. BAWIPA e lawk dei e na tarawi hoeh. BAWIPA Cathut e kâpoe e na ngai hoeh.
22 men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.
Hie hmuen koe vaiyei cat hanh, tui net hanh telah lawk na poe e hmuen koe vaiyei na ca teh, tui na nei dawkvah, na ro heh na mintoenaw e tangkom koe phat mahoeh telah a pâpho.
23 Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake.
Vaiyei hoi tui a canei hnukkhu, hote profet ni ka ban e profet hanelah amae la hah hni a padoun pouh teh a cei sak.
24 Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket.
Lam vah Sendek a kâhmo teh, a kei. A ro teh lam dawk a yan. Sendek hoi la teh a teng vah a kangdue.
25 Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der.
A ro teh lam dawk a yan teh Sendek hoi la teh a teng vah a kangdue pouh e kahlawng ka cet e ni a hmu nah, ka matawng e profet koe a cei teh a dei pouh.
26 Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham.
La hoi ka bankhai e profet ni hote lawk a thai toteh, Cathut e tami BAWIPA e lawk ka ngai hoeh e han doeh. Hatdawkvah, BAWIPA ni ahni koe a dei pouh e a lawk patetlah BAWIPA ni Sendek koe a poe teh, vekrasen lah a hruek, a thei tayaw telah ati.
27 Derefter sa han til sine sønner: Sal asenet for mig: Så salte de det.
A capanaw koe la hni na padoun pouh awh atipouh e patetlah a padoun pouh awh.
28 Og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet.
A cei teh lam dawk ka yan e a ro hoi a teng kangdout e sendek hah a hmu. Sendek ni a ro la cat hoeh rah. La hai runae poe hoeh rah.
29 Da tok profeten op liket av den Guds mann og la ham på asenet og førte ham tilbake; og den gamle profet gikk inn i sin by for å holde sørgehøitid over ham og begrave ham.
Profet ni Cathut e tami e a ro hah a kayo teh la van a phu teh a bankhai. Profet matawng a onae kho dawk khuikakhai teh, pakawp hanelah a ma kho lah a ceikhai.
30 Han la hans lik i sin egen grav, og de holdt sørgehøitid over ham og ropte: Ve, min bror!
A ro teh amae tangkom dawk a pakawp teh, Oe ka nawngha telah a khuikakhai awh.
31 Da han nu hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, skal I begrave mig i den grav hvor den Guds mann ligger begravet; I skal legge mine ben ved siden av hans ben.
A pakawp hnukkhu a canaw koevah, ka due toteh Cathut e tami pakawpnae tangkom dawk na pakawp awh. A hru teng vah kaie hru hai tat awh.
32 For det ord skal gå i opfyllelse som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes helligdommer i Samarias byer.
Bethel kho khoungroe hoi Samaria kho ram dawk e hmuenrasang koe sak e imnaw a vang lah Cathut e a lawk patetlah ka hram e lawk teh a kuep katang han telah ati.
33 Men heller ikke efter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men blev ved å gjøre hvem han vilde av folket til prester ved offerhaugene; han fylte alle deres hender som hadde lyst dertil, så de blev prester ved haugene.
Hathnukkhu Jeroboam ni amae lamthung kahawihoehe roun hoeh. Hmuenrasang koe tami rumramnaw vaihmanaw lah bout a hruek. Vaihma tawk hane ka ngai e pueng a tawmrasang teh, ahnimouh teh hmuenrasang koe vaihma lah ao awh.
34 Og dette blev årsak til synd for Jeroboams hus og til at det blev utryddet og utslettet av jorden.
Hottelah a sak dawkvah, Jeroboam catoun hah talai dawk hoi koung ka mit sak hane hoi kong ka raphoenae yon teh a pha.
