1 Kongebok 10
1 Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.
Sheba Lengnu in Solomon minthanna hi i-changeija, Pakai min loupi nahi adopsang ho thu ajah phat in thudoh hahtah tah ho doh’a patep dingin ahung kon tan ahi.
2 Hun kom til Jerusalem med et stort følge, med kameler som bar krydderier og en stor mengde gull og dyre stener; og da hun var kommet til Salomo, talte hun til ham om alt som lå henne på hjerte.
Ama chu anungjui tamtah toh gimnamtui tamtah tah sana le song mantam tamtah ahin po uvin sangongsao honkhat’ah ahung touvun Jerusalem ah ahung lhung tauvin ahi. Amanu in Solomon toh'a kimuto phat in aki houlimpi in thudoh ahung kigot na jouse tamtah chu adong tan ahi.
3 Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for kongen, så han ikke kunde tyde det.
Solomon in athudoh jouse chu bailam tah in a donbut soh keijin, khatcha jong Lengpa ding chun ahahsa aum pon ahi.
4 Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,
Sheba Lengnu chun Solomon chu i-chan geija ching ham tichu amu chet jeh chuleh aleng inpi kisah danchu amudoh phat in,
5 og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker, og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.
Alungthim’ah datmona in adim lheh jing tan ahi. Amanu’n aneh achah-u dokhang chung’a umho chu amun, avaihom na noija kinpi na tohna von ho, acha donna’u khon domho chuleh Solomon nin Pakai Houin a namtui alhut nam ho chu amun ahileh,
6 Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.
Amanu in asaptho jengin Lengpa jah’ah, “Na chihna le na tohdoh ho ka gamsung’a ka um’a kajah ho jouse chu adih soh keije,” ati.
7 Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt.
“Ka thujah hochu keima tah ka hunga kamit tah’a ka hung muchet tokah sen kana tahsan pon ahi. Ahin tahbeh in sei leng ken kanajah hochu, akehkhat jeng jong alhing jou poi. Na chihna hole na haona ho hin kanajah ho chu gam chengin akho khal in ahi.
8 Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.
Na mipite hin i-chan geijin nom asa tadiu vem? Na vaihom noiya nang natong na masang’a ding jing’a na chihna thungai jing hohi i-chan geija hamphatna chang hitau vem?
9 Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han dig til konge for å håndheve rett og rettferdighet.
Pakai na Pathen chu thangvah in umhen, aman lung lhaisel’a Israel Laltouna hi na losah ahi tai. Na Pakaiyin Israelte tang theilouva a ngailut jeh a kitahna le dihna a vaipo dinga nang hi aleng uva natundoh ahitai,” ati.
10 Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri er det mere kommet en sådan mengde krydderier til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.
Hijou chun amanu’n Lengpa chu sana talent jakhat le somni, gim namtui leh song mantam tamtah jong apen ahi. Sheba lengnun Solomon lengpa gimnamtui apeh tobang hi koiman ape khapon ahi.
11 Men også Hirams skiber som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre i stor mengde og dyre stener med derfra.
Hiche banna jong hin Hiram kongtol hon Ophir a konin sana toh thing namtui a kihetna dimset toh chuleh song mantam hotoh ahinpo uvin ahi.
12 Av sandeltreet lot kongen gjøre rekkverk til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; aldri er det siden kommet eller blitt sett så meget sandeltre i landet.
Solomon lengpan hiche thing namtui hochu Pakai Houin douna le Lengpa in douna in amangin, lathem ho dingin semjang saithei leh selangdah din jong asempeh in ahi. Tumasang’a ahin tunung’a ahin hitobang thing namtui ahung kipolut aum kha tapon ahi.
13 Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten de gaver som det sømmet sig for så mektig en konge som Salomo å gi henne. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.
Solomon lengpa chun Sheba lengnu chu athum jouse ape jengin chu leh angaichat chan chu hongphal tah in anape jeng in ahi. Hijou chun Sheba lengnu chu asohte cheng chutoh agamlang’ah ana kile kittan ahi.
14 Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,
Kumseh’a Solomon lengpa henga sana hunglut hi talent jagup le somgup le gup alhingin ahi.
15 foruten det som kom inn fra kjøbmennene og ved kremmernes handel og fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet.
Hiche hi akivei gunset ho leh kah lah’a thil joh leho’a kona kai kila ho chuleh Arab lang’a gamvaipo ho a kona kimu ho pang nailou ahi.
16 Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel gull med til hvert skjold -
Solomon lengpan sana a kikhong Ompho lentah tah jani asem in khat cheh hi pound som le nga in agih in ahi.
17 og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre miner gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
Aman sana akikhong Ompho aneo loi jathum jong asem in khat cheh chu pound li lhing deh agih in ahi. Lengpan hiche Ompho hohi Lebanon gamang kiti a leng inpi’a chun akoi in ahi.
18 Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.
Solomon lengpan lal touna lentah khat jong saiha in asem in ahi. Hiche laltouna a kisem chu sana mangchan hoitah in atomjol sel in ahi.
19 Tronen hadde seks trin og en rund topp baktil; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;
Laltouna chu akaltou nading kalbi gup kido touva ahin, laltouna achungnung lam chu aki kol in ahi. Hiche laltouna ajet aveija chun khut ngapna aum cheh in chule alangto a chun Keipi bahkai ading limkhat khat toh asem in ahi.
20 og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.
Hiche kalbi gup chu khat cheh pang achun Keipi bahkai khat cheh adingin ahileh abon'in Keipi bahkai lim somleni alhing in ahi. Vannoi leiset’a laltouna dang ho hiche toh tekahpi thei ding aumpon ahi.
21 Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull; der var intet av sølv, det blev ikke regnet for noget i Salomos dager.
Solomon lengpa twidonna khon jouse chu sana thenga kisem ngen ahi, chuleh Lebanon gamang kiti Leng inpi sung’a manchah jouse jong chu sana a kisem ngen ahin, dangka a kisem khatcha jong aum pon ahi, ajeh chu Solomon khanglai achun dangka chu aman aneipon ahi.
22 For kongen hadde Tarsis-skiber på havet sammen med Hirams skiber; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.
Lengpan kiveina a manchah ding kong innei khat jong aneiyin, hiche ho chu Hiram kong innei hotoh aki tolkhom jin ahi. Hiche kong innei hohi kum thumseh leh inlang ah ahung kile jiuvin, sana, dangka, saiha, guldu leh vahong kong dimset set in ahinpo jiuvin ahi.
23 Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
Hiti hin Solomon lengpa hi leiset chunga leng dang ho sang in ahao jon chule aching jong aching jon ahi.
24 Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,
Hijeh chun Pathen in apeh, chihna thungai ding leh thudoh nei dingin muntinna konin mipi ahung hung jing un ahi.
25 og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær og våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.
Kumseh in ama vil’a hung jousen kipa thilpeh in sana, dangka, ponsil, gal manchah, gim namtui, sakol hole sakolpol ho ahin poh peh jing un ahi.
26 Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
Solomon sakol holeh sakol kangtalai ho jong thanei tah in ana tung doh in ahi. Aman sakol sangsom le sangni anei jin sakol kangtalai sangkhat le jali anei jin ahi. Aman phabep chu sakol kangtalai koina khopi ho’a akoiyin phabep chu Jerusalem sung ama kom naina ah akoi jin ahi.
27 Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
Lengpan dangka aneiho vang chu songtoh ana bahsah jengin ahi. Chuleh Cedar thing mantam tah ho jong chu Judahh gam'a keh theipi thing toh abahsah jengin ahi.
28 Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet fra tid til annen en flokk for en fastsatt pris.
Solomon in sakol hohi Egypt leh Cilicia kona achoh ji ahin, Lengpa ding’a thilcho hohin Cilicia mun ahi kiman tah’a achoh jiu ahi.
29 Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.
Hiche phat laichun Egypt a konin sakol kangtalai khat chu dangka ja gup’a kicho ahin sakol khat chu dangka jakhat le somnga a kichoji ahi. Hijouteng chuleh Hit leh Ram lengho komma ajoh son kitjiu ahi.
