1 Korintierne 9

1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

Am I not a free man? Or, am I not a legate? Or, have I not seen Jesus Messiah our Lord? Or, have ye not been my work in my Lord?

2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

And if I have not been a legate to others, yet I have been so to you; and ye are the seal of my legateship.

3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

And my apology to my judgers, is this:

4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?

Have we not authority, to eat and to drink?

5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

Or have we not authority to carry about with us a sister as a wife; just as the other legates, and the brothers of our Lord, and as Cephas?

6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

Or I only, and Barnabas, have we no right to forbear labor?

7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

Who, that serveth in war, doth so at his own expense? Or who, that planteth a vineyard, eateth not of its fruits? Or who, that tendeth sheep, eateth not of the milk of his flocks?

8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

Is it as a man, I say these things? Behold, the law also saith them.

9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

For it is written in the law of Moses, Thou shalt not muzzle the ox that thresheth. Hath God regard for oxen?

10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

But manifest it is, for whose sake he said it. And indeed, for our sakes it was written: because the plougher ought to plough in hope, and the thresher in hope of fruit.

11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

If we have sowed among you the things of the Spirit, is it a great matter, if we reap from you the things of the body?

12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

And if others have this prerogative over you, doth it not belong still more to us? Yet we have not used this prerogative; but we have endured every thing, that we might in nothing impede the announcement of the Messiah.

13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

Know ye not, that they who serve in a temple, are fed from the temple? And they who serve at the altar, participate with the altar?

14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

Thus also hath our Lord commanded, that they who proclaim his gospel, should live by his gospel.

15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

But I have used none of these things: and I write not, that it may be so done to me; for it would be better for me to actually die, than that any one should make void my glorying.

16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

For while I preach, I have no ground of glorying; because necessity is laid upon me, and woe to me, if I preach not.

17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

For if I do this voluntarily, there is a reward for me: but if involuntarily, a stewardship is intrusted to me.

18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

What then is my reward? It is, that when I preach, I make the announcement of the Messiah without cost, and use not the prerogative given me in the gospel.

19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

Being free from them all, I have made myself servant to every man; that I might gain many:

20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

and with the Jews, I was as a Jew, that I might gain the Jews; and with those under the law, I was as under the law, that I might gain them who are under the law;

21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

and to those who have not the law, I was as without the law, (although I am not without law to God, but under the law of the Messiah, ) that I might gain them that are without the law.

22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

I was with the weak, as weak, that I might gain the weak: I was all things to all men, that I might vivify every one.

23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

And this I do, that I may participate in the announcement.

24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

Know ye not that they who run in the stadium, run all of them; yet it is one who gaineth the victory. Run ye, so as to attain.

25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

For every one who engageth in the contest, restraineth his desires in every thing. And they run, to obtain a crown that perisheth; but we, one that perisheth not.

26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

I therefore so run, not as for something unknown; and I so struggle, not as struggling against air;

27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

but I subdue my body, and reduce it to servitude; lest, when I have preached to others, I myself should be a reprobate.