1 Korintierne 9

1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

Am I not an apostle? Am I not free? Have I not seen Jesus Christ our Lord? Are you not my work in the LORD?

2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

If I am not an apostle to others—yet doubtless I am to you; for you are the seal of my apostleship in the LORD.

3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

My defense to those who examine me in this:

4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?

do we not have authority to eat and to drink?

5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

Do we not have authority to lead about a sister—a wife—as also the other apostles, and the brothers of the LORD, and Cephas?

6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

Or do only Barnabas and I have no authority not to work?

7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

Who serves as a soldier at his own expense at any time? Who plants a vineyard and does not eat of its fruit? Or who feeds a flock and does not eat of the milk of the flock?

8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

Do I speak these things according to man? Or does the Law not also say these things?

9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

For in the Law of Moses it has been written: “you will not muzzle an ox treading out grain”; does God care for the oxen?

10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

Or by all means does He say [it] because of us? Yes, because of us it was written, because in hope ought the plower to plow, and he who is treading [ought] of his hope to partake in hope.

11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

If we sowed to you the spiritual things—[is it] great if we reap your fleshly things?

12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

If others partake of the authority over you—[do] we not more? But we did not use this authority, but we bear all things, that we may give no hindrance to the good news of the Christ.

13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

Have you not known that those working about the things of the temple eat of the temple, and those waiting at the altar are partakers with the altar?

14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

So also the LORD directed to those proclaiming the good news to live of the good news.

15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

And I have used none of these things; neither did I write these things that it may be so done in my case, for [it is] good for me rather to die, than that anyone may make my glorying void;

16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

for if I may proclaim good news, it is no glorying for me, for necessity is laid on me, and woe is to me if I may not proclaim good news;

17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

for if I do this willingly, I have a reward; and if unwillingly—I have been entrusted with a stewardship!

18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

What, then, is my reward? That proclaiming good news, without charge I will make the good news of the Christ, not to abuse my authority in the good news;

19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

for being free from all men, I made myself servant to all men, that the more I might gain;

20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

and to the Jews I became like a Jew, that I might gain Jews; to those under law as under law, that I might gain those under law;

21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

to those without law, as without law—(not being without law to God, but within law to Christ)—that I might gain those without law;

22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

to the weak I became weak, that I might gain the weak; to all men I have become all things, that by all means I may save some.

23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

And I do this because of the good news, that I may become a fellow-partaker of it;

24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

have you not known that those running in a race—all indeed run, but one receives the prize? So run that you may obtain;

25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

and everyone who is striving is temperate in all things; these, indeed, then, that they may receive a corruptible garland, but we an incorruptible;

26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

I, therefore, thus run, not as uncertainly, thus I fight, as not beating air;

27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

but I bruise my body, and bring [it] into servitude, lest by any means, having preached to others—I myself may become disapproved.