1 Korintierne 9
1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?
Am I not an apostle? Am I not free? Have I not seen Jesus Christ our Lord? Are ye not my work in the Lord?
2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.
If I am not an apostle to others, yet at least I am to you, for ye are the seal of my apostleship in the Lord.
3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.
My defense to those who examine me is this.
4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?
Have we no, not a right to eat and to drink?
5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?
Have we no, not a right to lead about a sister wife, as also the other apostles, and the brothers of the Lord, and Cephas?
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
Or have only I and Barnabas no right not to be occupied earning a living?
7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?
Who ever enlists in an army at his own wage? Who plants a vineyard and does not eat from the fruit of it? Or who feeds a flock and does not eat from the milk of the flock?
8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?
Do I say these things according to man, or does not the law also say these things?
9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,
For it is written in the law of Moses thou shall not muzzle an ox threshing grain. Is God concerned about oxen,
10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.
or does he speak altogether for our sake? For our sake, for it was written, He who plows ought to plow with hope, and he who threshes with his hope, with hope to share.
11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?
If we sowed spiritual things to you, is it a great thing if we will reap your carnal things?
12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.
If others are partakers of the right from you, are not we more? Nevertheless we did not use this right, but we cover all things, so that we may not give any hindrance to the good news of the Christ.
13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?
Know ye not that those being employed at the sacred things eat from the temple, and those who serve at the altar are partakers at the altar?
14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
And so the Lord commanded those who proclaim the good news to live from the good news.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.
But I have used none of these things, and I did not write these things so that it should be done to me this way. For it is good for me rather to die, than that any man should make my boasting empty.
16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!
For if I preach the good news, it is not a source of pride for me, for an obligation is laid upon me. And woe is to me if I do not preach the good news.
17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.
For if I do this voluntarily, I have a reward, but if involuntarily, I have been entrusted with a commission.
18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.
What then is my reward? That, while preaching the good news, I may make the good news of the Christ without charge, in order not to make full use of my right in the good news.
19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,
For although being free from all men, I made myself a servant to all, so that I might gain the more.
20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;
And to the Jews I became as a Jew, so that I might gain Jews, to those under law, as under law, so that I might gain those under law,
21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;
to those without law, as without law (not being without law to God, but within law to Christ), so that I might gain men without law.
22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.
To the weak I became as weak, so that I might gain the weak. I have become all things to all men, so that by all means I might save some.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.
And I do this for sake of the good news, so that I might become a fellow participant of it.
24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!
Know ye not that those who run in an arena, indeed all run, but one receives the prize? So run that ye may seize it.
25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
And every man who strives for mastery exercises self-control in all things. Indeed therefore those men do it so that they might obtain a perishable crown, but we an imperishable.
26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;
I therefore run this way, not as aimlessly. I fight this way, not as flaying air.
27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
But I give my body a black eye and subdue it, lest somehow having preached to others, I myself might become disqualified.
