< 1 Korintierne 8 >
1 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;
Aa ty amo raha banabanaeñe amo hazomangaoo: ataon-tika te songa aman-kilala tika; mampiebotsebotse ty hilala, fe mampiraorao ty koko.
2 om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;
Naho eo ty mieva t’ie mahafohin-draha, le mboe tsy ama’e ty hilala do’e.
3 men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.
Fe arofoanan’ Añahare o mikoko azeo.
4 Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.
Aa ty amo fikamañe raha nisoroñañe an-kazomangao, fohin-tika te tsitantane atoy ty samposampo, naho te Raike tsi-roe-tsi-telo t’i Andrianañahare.
5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -
Aa ndra te ao ze o ndrañahareo, ke andindìñe añe, he an-tane atoy (toe maro o ‘ndrañahareo mbore tsifotofoto o talèo),
6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
fe aman-tika, raike t’i Andrianañahare, i Rae niboaha’ ze he’e naho iveloman-tikañey; Raike ka i Talè Iesoà Norizañey—ie ty nanoeñe ze kila raha, naho itika añama’ey.
7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.
Fe mboe tsy ama’ ze hene ondaty i hilala zay. Ty ila’e, ie zatse i hazomangay am-para’ henane, ro mikama hoe te binanabana an-kazomanga, vaho mahativa i arofo’ey i haleme’ey.
8 Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.
Toe tsy fañarineañe aman’ Añahare ty mahakama; le tsy mahafotsake t’ie tsy mikama, vaho tsy onjoñe’e te tsy mikama.
9 Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!
Fe mitaòa, kera ho vato mahatsikapy o maifoifoo ty fidadàn’ arofo’ areo.
10 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?
Amy t’ie mahaisak’ azo t’indaty, te ihe mahilala ro mikama an-toe’ i hazomangay, le va’e mahaosike i tsy maozatse añ’arofoy ty hikama i haneñe binanabana amo raham-pahasiveoy.
11 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!
Aa akore te hianto ty amy hilala’oy i longo’o maifoifo nivilasia’ i Norizañeiy.
12 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.
Aa ie mandilatse aman-drolongo ro mahafere i arofo’e malemey, le aman-tahiñe amy Norizañey.
13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt. (aiōn )
Aa naho hampanan-kakeo i longokoy ty mahakama, le tsy hikama hena kitro katroke iraho, tsy mone hamingan-dongo. (aiōn )