< 1 Korintierne 8 >
1 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;
And concerning the things sacrificed to idols, we have known that we all have knowledge: knowledge puffeth up, but love buildeth up;
2 om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth [him] to know;
3 men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.
and if any one doth love God, this one hath been known by Him.
4 Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.
Concerning the eating then of the things sacrificed to idols, we have known that an idol [is] nothing in the world, and that there is no other God except one;
5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -
for even if there are those called gods, whether in heaven, whether upon earth — as there are gods many and lords many —
6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
yet to us [is] one God, the Father, of whom [are] the all things, and we to Him; and one Lord, Jesus Christ, through whom [are] the all things, and we through Him;
7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.
but not in all men [is] the knowledge, and certain with conscience of the idol, till now, as a thing sacrificed to an idol do eat [it], and their conscience, being weak, is defiled.
8 Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.
But victuals do not commend us to God, for neither if we may eat are we in advance; nor if we may not eat, are we behind;
9 Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!
but see, lest this privilege of yours may become a stumbling-block to the infirm,
10 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?
for if any one may see thee that hast knowledge in an idol's temple reclining at meat — shall not his conscience — he being infirm — be emboldened to eat the things sacrificed to idols,
11 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!
and the brother who is infirm shall perish by thy knowledge, because of whom Christ died?
12 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.
and thus sinning in regard to the brethren, and smiting their weak conscience — in regard to Christ ye sin;
13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt. (aiōn )
wherefore, if victuals cause my brother to stumble, I may eat no flesh — to the age — that my brother I may not cause to stumble. (aiōn )