1 Korintierne 7

1 Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

Now concerning the things of which you wrote to me, it is good for a man not to touch a woman.

2 men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

But, to avoid lewd practices, let every man have his own wife, and every woman her own husband.

3 Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

Let the husband render to the wife that which is due, and likewise, also, the wife to the husband.

4 hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

The wife has not power over her own body, but the husband; likewise, also, the husband has not power over his own body, but the wife.

5 Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

Debar not one another, unless by agreement for a time, that you may have leisure for prayer; and come together again, lest Satan tempt you through your incontinence.

6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

But this I say by permission, not by commandment:

7 jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

for I could wish that all men were even as I am myself. But each one has his own gift from God, one in this way, another in that.

8 Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

But I say to the unmarried and to the widows: It would be good for them, if they remain as I myself.

9 men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

But if they can not be continent, let them marry; for it is better to marry than to burn.

10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

But to the married I give commandment, not I, but the Lord: Let not the wife leave her husband:

11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

but if she leave him, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and, let not the husband put away his wife.

12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

But to the rest, I, and not the Lord, say: If any brother has a wife that believes not, and she is well pleased to dwell with him, let him not put her away.

13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

And if any woman has a husband that believes not, and he is well pleased to dwell with her, let her not put him away.

14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband; for if not, then are your children unclean; but now they are holy.

15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

But if the unbelieving depart, let him depart; the brother or sister is not bound in such cases. But God has called us to live in peace.

16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

For how do you know, O wife, but that you may save your husband? Or how do you know, husband, but that you may save your wife?

17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

But as God has assigned a place to every one, as the Lord has called every one, so let him continue to live: and so do I command in all the churches.

18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

Has any one been called that had been circumcised? Let him not seek to remove the mark of circumcision. Has any one been called that had not been circumcised? Let him not be circumcised,

19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but the keeping of the commandments of God is our aim.

20 Hver bli i det kall han blev kalt i!

Let every one remain in that condition in which he was, when called.

21 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

Were you a servant when you were called? Care not for it. But if you can become free, rather enjoy your freedom.

22 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

For he that is in the Lord, having been called when a servant, is the Lord’s freedman. Likewise, also, the freeman who has been called, is Christ’s servant.

23 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

You have been bought with a price; become not the servants of men.

24 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

Brethren, let every one, in whatever condition he is called, abide in this with God.

25 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

But with respect to virgins, I have no commandment of the Lord: yet I give my judgment as one that is enabled, by the mercy of the Lord, to be faithful.

26 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

I think, then, that this is good for the present affliction―that it is good for a man to be as he is.

27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

Are you bound to a wife? Seek not a separation. Are you loosed from a wife? Seek not a wife.

28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

But if you should marry, you would not sin. And if a virgin should marry, she would not sin. But such will have affliction in the flesh. But I spare you.

29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

Now, this I say, brethren, the time is fraught with trials. It remains that those who have wives be as though they had them not;

30 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

and those who weep, as though they wept not; and those who rejoice, as though they rejoiced not; and those who buy, as though they possessed not:

31 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

and those who use this world, as not abusing it; for the outward show of this world passes away.

32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

But I would have you to be without anxiety. The unmarried man is concerned about the things of the Lord, how he may please the Lord:

33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

but he that is married, is concerned about the things of the world, how he may please his wife.

34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

There is a difference also between a wife and a virgin. The unmarried woman is concerned about the things of the Lord, that she may be holy in body and in spirit; but she that is married, is concerned about the things of the world, how she may please her husband.

35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

I speak this for your own profit; not that I would entangle you, but that you may decorously and devotedly wait upon the Lord, without distraction.

36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

But if any man thinks he would treat his virgin daughter amiss, should she pass the bloom of life, and it is necessary that it should be so, let him do as he pleases, he does not sin; let them ( the suitor and the daughter ) marry.

37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

But he that stands firm in his purpose, having no necessity to give his daughter in marriage, but has liberty with respect to his own will, and has thus decided in his own heart, that he will keep his daughter a virgin, does well.

38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

So then, even he that gives her in marriage, does well; but he that gives her not in marriage, does better.

39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

The wife is bound as long as her husband lives; but if her husband die, she is free to be married to whom she will, only in the Lord.

40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

But she is happier, in my judgment, if she remains as she is; and I think that I have, also, the Spirit of God.