1 Korintierne 5
1 I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.
Mu bibuangu bioso mulembo wakana zitsangu zi kitsuza kidi vakhatitsikꞌeno; kikambulu nkutu monika kuidi Bapakanu. Wumosi mu beno wulembo lekanga ayi nketo wu dise diandi.
2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.
Vayi beno lulembo kiniemisanga. Muaki nganu mu kiadi lufueti ba muingi mutu wowo wuvengi mambu momo katotolo va khatitsikꞌeno.
3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,
Mu minu veka, banza khambulu yeno mu nsinu vayi ndidi yeno mu Pheve; ndisambisidi mutu wuvengi mambu momo banga ti ndidi yeno va kimosi.
4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
Bu luela kutakana mu dizina di Pfumu eto Yesu, ayi bu ndiela ba yeno mu Pheve va kimosi ayi lulendo lu Pfumu eto Yesu,
5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
bufueni mu yekula mutu wu phila yoyo kuidi satana muingi nitu andi yibivusu ayi Pheve andi yivuka mu lumbu ki Pfumu Yesu.
6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
Luniemo lueno luisi lu mboti ko. Luisi zaba ko ti ndambu luvi lumfunisanga falina yoso bu yimeni sobokoso e?
7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.
Lubotula luvi lolo lukhulu muingi lukituka falina yimona yisobokoso banga bu lukambulu luvi. Bila Klisto dimemi dieto di Pasika ditambuku.
8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
Diawu, bika tukembilanu nyengo wu Pasika, bika sia ti ayi luvi lukhulu; luvi lu mambu ma luvunu ayi mambu mambimbi vayi bika tukembilanu nyengo beni ayi mapha makambulu luvi mu buvedila ayi mu bukiedika.
9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -
Mu nkanda wowo ndilusonikina, ndilulomba mu kambu bundananga ayi batu bamvanganga kitsuza.
10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;
Vayi ndisi kamba ko ti lubika solulanga ayi batu ba ntoto wawu, bobo bamvanganga kitsuza, bobo badi lukokoto; bobo banzionanga bima bingana, voti bobo bansambilanga bitumba. Bila enati lufueti tina batu boso buna lufueti botuka mu ntoto.
11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
Vayi buabu ndilusonikini: enati vadi mutu beti tedila khomba vayi weti zingilanga mu kitsuza, voti lukokoto kadi, voti weti sambilanga bitumba, voti weti finganga, voti widi kolo mbungu voti weti zionanga bingana buna kadi bundana ayi niandi. Kadi fuana nkutu mu dia va kimosi ayi mutu wowo.
12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?
A buevi, didi diambu diama mu sambisa bobo badi ku nganda e? Beno keti lufueti sambisa bobo badi mu khati e?
13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!
Mu diambu di bobo badi ku nganda, niandi veka Nzambi welabasambisa. Vayi beno, lubotula mutu wumbimbi va khatitsikꞌeno.
