1 Korintierne 2
1 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;
Mǝn bolsam, i ⱪerindaxlar, yeninglarƣa barƣinimda, Hudaning guwaⱨliⱪini jakarlax üqün ⱨeq gǝpdanliⱪ yaki ǝⱪil-danaliⱪ ixlitip kǝlgǝn ǝmǝsmǝn;
2 for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.
qünki mǝn aranglarda Əysa Mǝsiⱨdin baxⱪa, yǝni krestlǝngǝn Mǝsiⱨdin baxⱪa ⱨeqnemini bilmǝslikkǝ bǝl baƣliƣanidim;
3 Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,
mǝn aranglarda bolƣan waⱪtimda ajizliⱪta, ⱪorⱪunqta wǝ titrigǝn ⱨalǝttǝ bolattim;
4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,
mening sɵzlirim ⱨǝm jakarlixim bolsa adǝmni ⱪayil ⱪilƣudǝk insaniy danaliⱪ sɵzlǝr bilǝn ǝmǝs, bǝlki Roⱨning alamǝt kɵrsitixliri wǝ küq-ⱪudrǝt bilǝn bolƣan idi.
5 forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.
Buningdin mǝⱪsǝt silǝrning etiⱪadinglar insaniy danaliⱪⱪa ǝmǝs, bǝlki Hudaning küq-ⱪudritigǝ baƣlansun degǝndin ibarǝt idi.
6 Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; (aiōn g165)
Ⱨalbuki, kamalǝtkǝ yǝtkǝnlǝr arisida biz danaliⱪni bayan ⱪilimiz; bu danaliⱪ bu dǝwrdiki danaliⱪ ǝmǝs, yaki bu dǝwrdiki ⱨɵkümranlarning danaliⱪi ǝmǝs (ular zawalliⱪⱪa yüz tutⱪandur); (aiōn g165)
7 men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, (aiōn g165)
ǝmma biz bir sirni axkarilap, Hudaning bir danaliⱪini bayan ⱪilimiz; Huda ǝslidǝ axkarǝ ⱪilinmiƣan bu danaliⱪni barliⱪ dǝwrlǝrdin burun bizning xan-xǝrǝpkǝ muyǝssǝr boluximiz üqün bekitkǝnidi. (aiōn g165)
8 den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; (aiōn g165)
Bu danaliⱪni bu dǝwrdiki ⱨɵkümranlarning ⱨeqⱪaysisi qüxinip yǝtmigǝnidi; uni qüxinip yǝtkǝn bolsa, xan-xǝrǝpning Igisi bolƣan Rǝbni krestlimigǝn bolatti. (aiōn g165)
9 men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.
Ⱨalbuki, [Tǝwratta] pütülgǝnndǝk: — «Ɵzini sɵygǝnlǝrgǝ Hudaning tǝyyarliƣanliri — Dǝl ⱨeqⱪandaⱪ kɵz kɵrmigǝn, Ⱨeqⱪandaⱪ ⱪulaⱪ anglimiƣan, Ⱨeqⱪandaⱪ kɵngül oylap baⱪmiƣan nǝrsilǝrdur».
10 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;
Əmma bu nǝrsilǝrni Huda Roⱨi arⱪiliⱪ ayan ⱪildi; qünki Roⱨ bolsa ⱨǝmmǝ ixlarni, ⱨǝtta Hudaning qongⱪur tǝglirini inqikilǝp izligüqidur;
11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;
Qünki insanlarda, insanning kɵnglidikini bilgüqi xu insanning roⱨidin baxⱪa nǝrsǝ barmu? Xuningƣa ohxax, Hudaning Roⱨidin baxⱪa, Hudaning kɵnglidikilirini bilgüqi yoⱪtur.
12 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,
Əmma bizning ⱪobul ⱪilƣinimiz bolsa bu dunyadiki roⱨ ǝmǝs, bǝlki Hudadin kǝlgǝn Roⱨtur; dǝl xundaⱪ bolƣaqⱪa biz Huda tǝripidin bizgǝ sehiyliⱪ bilǝn ata ⱪilinƣan nǝrsilǝrni bilip yetǝlǝymiz.
13 det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Bu ix-xǝy’ilǝrni insaniy danaliⱪtin ɵgitilgǝn sɵzlǝr bilǝn ǝmǝs, bǝlki [Muⱪǝddǝs] Roⱨtin ɵgitilgǝn sɵzlǝr bilǝn, roⱨiy ixlarni roⱨiy sɵzlǝr bilǝn qüxǝndürüp sɵzlǝymiz.
14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;
Əmma «janƣa tǝwǝ» kixi Hudaning Roⱨining ixlirini ⱪobul ⱪilmaydu, qünki bu ixlar uningƣa nisbǝtǝn ǝhmiⱪaniliktur; u ularni ⱨeq qüxinip yetǝlmǝydu, qünki ular roⱨ bilǝn pǝrⱪ etilip baⱨalinixi kerǝktur.
15 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;
Roⱨⱪa tǝwǝ kixi ⱨǝmmǝ ixlarƣa baⱨa berǝlǝydu; ǝmma uningƣa bolsa ⱨeqkim baⱨa berǝlmǝydu.
16 for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
Qünki kim Rǝbning oy-kɵnglini qüxinip yetip, Uningƣa mǝsliⱨǝtqi bolalisun? Əmma biz bolsaⱪ Mǝsiⱨning oy-kɵngligǝ igimiz.
