1 Korintierne 2
1 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;
Nindakaza kulindinywe, nobakwesu, tendakaza abunnone bwamulaka kana busongo awoo nindakompolola simpe lisisidwe ataala aLeza.
2 for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.
Nkambo ndakasala kutaziba chintu awo nindakali andinywe kunze kwa Jesu Kkilisito, akugankaminwa kwakwe.
3 Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,
Alimwi ndakali andinywe mukubula nguzu amukuyowa, amukukankama.
4 og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,
Alimwi mulayizyo wangu akukambawuka kwangu tekwakali amajwi akukombelezya chabusongo. Pesi, akali achitondezyo chamuuya anguzu,
5 forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.
kuchitila kuti lusyomo lwenu talubi mubusongo bwabantu, pesi munguzu zyaLeza.
6 Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; (aiōn g165)
Lino twambula busongo mukati kabantu bazyikitide, pesi butali busongo bwanyika eeyi, kana bwendelezi bwalino, aboo bayobwinda. (aiōn g165)
7 men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, (aiōn g165)
Anukuti twambula abusongo bwaLeza musimpe lisisidwe, busongo busisidwe oobo Leza mbwakali wabikka kunembo lyamyaka yabulemu besu. (aiōn g165)
8 den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; (aiōn g165)
Takwe naba omwe wabendelezi balino wakachimvwisisisya, nkambo anoli bakachimvwisissya, nikuli tebakamukankamina pe Mwami wabulemu. (aiōn g165)
9 men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.
Pesi mbuli mbukulembedwe, “Takwe lisyo lyabona, takwe kutwi kwamvwa, takwe moyo wamuntu waziyandula eezyo Leza nzyabambila aboo bamuyandula.”
10 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;
Pesi Leza wayibununa zintu eezi kulindiswe kwiindila muMuuya. Nkambo Muuya ulayandula zintu zyoonse, nikuba zintu zyaLeza zinikide.
11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;
Nkambo ngwani uzi mizeezo yamuntu ado woMuuya wamuntu nuuli anguwe? Nkokuli alimwi, takwe muntu uzi zintu zyaLeza zinikide ado wo Muuya waLeza.
12 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,
Pesi tetwakatambula Muuya wanyika pesi Muuya ooyo uzwa kuli Leza.
13 det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Twambule atala azintu eezi mumajwi akatayisigwa abusongo bwamuntu pesi aMuuya, kawupandulula zintu zyaMuuya kubantu baMuuya.
14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;
Muntu utakwe Muuya tazitambuli pe zintu zyaku Muuya waLeza, nkambo nzyabufubafuba kuli nguwe. Takonzyi pe kuzimvwisisisya nkambo ziselezegwa aMuuya.
15 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;
Ooyo ulimuMuuya ngukonzya kweela zintu zyoonse, psi takonzeki kweelwa azimwi.
16 for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.
“Nkambo ngwani ulikonzya kuziba kuyeya kwaMwami chakuti unga ulamulayilila? Pesi ulijisi muzeezo waKkilisito.
