1 Korintierne 15
1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
Notum autem vobis facio, fratres, Evangelium, quod praedicavi vobis, quod et accepistis, in quo et statis,
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
per quod et salvamini: qua ratione praedicaverim vobis, si tenetis, nisi frustra credidistis.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
Tradidi enim vobis in primis quod et accepi: quoniam Christus mortuus est pro peccatis nostris secundum Scripturas:
4 og at han blev begravet,
et quia sepultus est, et quia resurrexit tertia die secundum Scripturas:
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
et quia visus est Cephae, et post hoc undecim:
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
Deinde visus est plus quam quingentis fratribus simul: ex quibus multi manent usque adhuc, quidam autem dormierunt:
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
Deinde visus est Iacobo, deinde Apostolis omnibus:
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
Novissime autem omnium tamquam abortivo, visus est et mihi.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
Ego enim sum minimus Apostolorum, qui non sum dignus vocari Apostolus, quoniam persecutus sum Ecclesiam Dei.
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
Gratia autem Dei sum id, quod sum, et gratia eius in me vacua non fuit, sed abundantius illis omnibus laboravi: non ego autem, sed gratia Dei mecum:
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
Sive enim ego, sive illi: sic praedicavimus, et sic credidistis.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
Si autem Christus praedicatur quod resurrexit a mortuis, quomodo quidam dicunt in vobis, quoniam resurrectio mortuorum non est?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
Si autem resurrectio mortuorum non est: neque Christus resurrexit.
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
Si autem Christus non resurrexit, inanis est praedicatio nostra, inanis est et fides vestra:
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
invenimur autem et falsi testes Dei: quoniam testimonium diximus adversus Deum quod suscitaverit Christum, quem non suscitavit, si mortui non resurgunt.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
Nam si mortui non resurgunt, neque Christus resurrexit.
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
Quod si Christus non resurrexit, vana est fides vestra, adhuc enim estis in peccatis vestris.
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
Ergo et qui dormierunt in Christo, perierunt.
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Si in hac vita tantum in Christo sperantes sumus, miserabiliores sumus omnibus hominibus.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
Nunc autem Christus resurrexit a mortuis primitiae dormientium,
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
quoniam quidem per hominem mors, et per hominem resurrectio mortuorum.
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
Et sicut in Adam omnes moriuntur, ita et in Christo omnes vivificabuntur.
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
Unusquisque autem in suo ordine, primitiae Christus: deinde ii, qui sunt Christi, qui in adventu eius crediderunt.
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Deinde finis: cum tradiderit regnum Deo et Patri, cum evacuaverit omnem principatum, et potestatem, et virtutem.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
Oportet autem illum regnare donec ponat omnes inimicos sub pedibus eius.
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
Novissime autem inimica destruetur mors: Omnia enim subiecit pedibus eius. Cum autem haec dicat:
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
Omnia subiecta sunt ei, sine dubio praeter eum, qui subiecit ei omnia.
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
Cum autem subiecta fuerint illi omnia: tunc et ipse Filius subiectus erit ei, qui subiecit sibi omnia, ut sit Deus omnia in omnibus.
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
Alioquin quid facient qui baptizantur pro mortuis, si omnino mortui non resurgunt? ut quid et baptizantur pro illis?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
ut quid et nos periclitamur omni hora?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
Quotidie morior propter vestram gloriam, fratres, quam habeo in Christo Iesu Domino nostro.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
Si (secundum hominem) ad bestias pugnavi Ephesi, quid mihi prodest, si mortui non resurgunt? manducemus, et bibamus, cras enim moriemur.
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Nolite seduci: Corrumpunt mores bonos colloquia mala.
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
Evigilate iusti, et nolite peccare: ignorantiam enim Dei quidam habent, ad reverentiam vobis loquor.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
Sed dicet aliquis: Quomodo resurgunt mortui? qualive corpore venient?
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
Insipiens, tu quod seminas non vivificatur, nisi prius moriatur.
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
Et quod seminas, non corpus, quod futurum est, seminas, sed nudum granum, ut puta tritici, aut alicuius ceterorum.
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
Deus autem dat illi corpus sicut vult: ut unicuique seminum proprium corpus.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
Non omnis caro, eadem caro: sed alia quidem hominum, alia vero pecorum, alia volucrum, alia autem piscium.
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
Et corpora caelestia, et corpora terrestria: sed alia quidem caelestium gloria, alia autem terrestrium:
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
Alia claritas solis, alia claritas lunae, et alia claritas stellarum. Stella enim a stella differt in claritate:
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
sic et resurrectio mortuorum. Seminatur in corruptione, surget in incorruptione.
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
Seminatur in ignobilitate, surget in gloria: Seminatur in infirmitate, surget in virtute:
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
Seminatur corpus animale, surget corpus spiritale. Si est corpus animale, est et spiritale, sicut scriptum est:
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
Factus est primus homo Adam in animam viventem, novissimus Adam in spiritum vivificantem.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
Sed non prius quod spiritale est, sed quod animale: deinde quod spiritale.
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
Primus homo de terra, terrenus: secundus homo de caelo, caelestis.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
Qualis terrenus, tales et terreni: et qualis caelestis, tales et caelestes.
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
Igitur, sicut portavimus imaginem terreni, portemus et imaginem caelestis.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
Hoc autem dico, fratres: quia caro et sanguis regnum Dei possidere non possunt: neque corruptio incorruptelam possidebit.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
Ecce mysterium vobis dico: Omnes quidem resurgemus, sed non omnes immutabimur.
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
In momento, in ictu oculi, in novissima tuba: canet enim tuba, et mortui resurgent incorrupti: et nos immutabimur.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
Oportet enim corruptibile hoc induere incorruptionem: et mortale hoc induere immortalitatem.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
Cum autem mortale hoc induerit immortalitatem, tunc fiet sermo, qui scriptus est: Absorpta est mors in victoria.
Ubi est mors victoria tua? ubi est mors stimulus tuus? (Hadēs g86)
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
Stimulus autem mortis peccatum est: virtus vero peccati lex.
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Deo autem gratias, qui dedit nobis victoriam per Dominum nostrum Iesum Christum.
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Itaque fratres mei dilecti, stabiles estote, et immobiles: abundantes in opere Domini semper, scientes quod labor vester non est inanis in Domino.
