< 1 Korintierne 15 >
1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
Or je vous fais savoir, frères, l’évangile que je vous ai annoncé, que vous avez aussi reçu, et dans lequel vous êtes,
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
par lequel aussi vous êtes sauvés, si vous tenez ferme la parole que je vous ai annoncée, à moins que vous n’ayez cru en vain.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
Car je vous ai communiqué avant toutes choses ce que j’ai aussi reçu, que Christ est mort pour nos péchés, selon les écritures,
4 og at han blev begravet,
et qu’il a été enseveli, et qu’il a été ressuscité le troisième jour, selon les écritures;
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
et qu’il a été vu de Céphas, puis des douze.
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
Ensuite il a été vu de plus de 500 frères à la fois, dont la plupart sont demeurés [en vie] jusqu’à présent, mais quelques-uns aussi se sont endormis.
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
Ensuite il a été vu de Jacques, puis de tous les apôtres;
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
et, après tous, comme d’un avorton, il a été vu aussi de moi.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
Car je suis le moindre des apôtres, moi qui ne suis pas digne d’être appelé apôtre, parce que j’ai persécuté l’assemblée de Dieu.
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
Mais par la grâce de Dieu, je suis ce que je suis; et sa grâce envers moi n’a pas été vaine, mais j’ai travaillé beaucoup plus qu’eux tous, non pas moi toutefois, mais la grâce de Dieu qui est avec moi.
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
Soit donc moi, soit eux, nous prêchons ainsi, et vous avez cru ainsi.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
Or si Christ est prêché, – qu’il a été ressuscité d’entre les morts, comment disent quelques-uns parmi vous qu’il n’y a pas de résurrection de morts?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
Mais s’il n’y a pas de résurrection de morts, Christ n’a pas été ressuscité non plus;
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
et si Christ n’a pas été ressuscité, notre prédication donc est vaine aussi, et votre foi aussi est vaine;
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
et même nous sommes trouvés de faux témoins de Dieu, car nous avons rendu témoignage à l’égard de Dieu qu’il a ressuscité Christ, lequel il n’a pas ressuscité si réellement les morts ne ressuscitent pas.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
Car si les morts ne ressuscitent pas, Christ n’a pas été ressuscité non plus;
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
et si Christ n’a pas été ressuscité, votre foi est vaine, vous êtes encore dans vos péchés:
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
ceux donc aussi qui se sont endormis en Christ ont péri.
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Si, pour cette vie seulement, nous avons espérance en Christ, nous sommes plus misérables que tous les hommes.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
(Mais maintenant Christ a été ressuscité d’entre les morts, prémices de ceux qui sont endormis.
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
Car puisque la mort est par l’homme, c’est par l’homme aussi qu’est la résurrection des morts;
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
car, comme dans l’Adam tous meurent, de même aussi dans le Christ tous seront rendus vivants;
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
mais chacun dans son propre rang: les prémices, Christ; puis ceux qui sont du Christ, à sa venue;
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
ensuite la fin, quand il aura remis le royaume à Dieu le Père, quand il aura aboli toute principauté, et toute autorité, et [toute] puissance.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
Car il faut qu’il règne jusqu’à ce qu’il ait mis tous les ennemis sous ses pieds:
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
le dernier ennemi qui sera aboli, c’est la mort.
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
Car « il a assujetti toutes choses sous ses pieds ». Or, quand il dit que toutes choses sont assujetties, il est évident que c’est à l’exclusion de celui qui lui a assujetti toutes choses.
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
Mais quand toutes choses lui auront été assujetties, alors le Fils aussi lui-même sera assujetti à celui qui lui a assujetti toutes choses, afin que Dieu soit tout en tous.)
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
Autrement, que feront ceux qui sont baptisés pour les morts, si les morts ne ressuscitent absolument pas? Pourquoi aussi sont-ils baptisés pour eux?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
Pourquoi aussi nous, bravons-nous le péril à toute heure?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
Par votre confiance que j’ai dans le christ Jésus notre Seigneur, je meurs chaque jour.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
Si, [pour parler] à la manière des hommes, j’ai combattu contre les bêtes à Éphèse, quel profit en ai-je si les morts ne ressuscitent pas? « Mangeons et buvons, car demain nous mourrons ».
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Ne soyez pas séduits: les mauvaises compagnies corrompent les bonnes mœurs.
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
Réveillez-vous [pour vivre] justement, et ne péchez pas; car quelques-uns sont dans l’ignorance de Dieu, je vous le dis à votre honte.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
Mais quelqu’un dira: Comment ressuscitent les morts, et avec quel corps viennent-ils?
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
Insensé! ce que tu sèmes n’est pas vivifié s’il ne meurt;
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
et quant à ce que tu sèmes, tu ne sèmes pas le corps qui sera, mais le simple grain, de blé, comme il se rencontre, ou de quelqu’une des autres semences;
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
mais Dieu lui donne un corps comme il a voulu, et à chacune des semences son propre corps.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
Toute chair n’est pas la même chair; mais autre est celle des hommes, autre la chair des bêtes, autre celle des oiseaux, autre celle des poissons:
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
et il y a des corps célestes et des corps terrestres; mais différente est la gloire des célestes, et différente celle des terrestres;
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
autre la gloire du soleil, et autre la gloire de la lune, et autre la gloire des étoiles, car une étoile diffère d’une [autre] étoile en gloire.
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
Ainsi aussi est la résurrection des morts: il est semé en corruption, il ressuscite en incorruptibilité;
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
il est semé en déshonneur, il ressuscite en gloire; il est semé en faiblesse, il ressuscite en puissance;
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
il est semé corps animal, il ressuscite corps spirituel. S’il y a un corps animal, il y en a aussi un spirituel;
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
c’est ainsi aussi qu’il est écrit: « Le premier homme Adam devint une âme vivante », le dernier Adam, un esprit vivifiant.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
Mais ce qui est spirituel n’est pas le premier, mais ce qui est animal; ensuite ce qui est spirituel.
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
Le premier homme est [tiré] de la terre, – poussière; le second homme est [venu] du ciel.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
Tel qu’est celui qui est poussière, tels aussi sont ceux qui sont poussière; et tel qu’est le céleste, tels aussi sont les célestes.
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
Et comme nous avons porté l’image de celui qui est poussière, nous porterons aussi l’image du céleste.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
Or je dis ceci, frères, que la chair et le sang ne peuvent pas hériter du royaume de Dieu, et que la corruption non plus n’hérite pas de l’incorruptibilité.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
Voici, je vous dis un mystère: Nous ne nous endormirons pas tous, mais nous serons tous changés:
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
en un instant, en un clin d’œil, à la dernière trompette, car la trompette sonnera et les morts seront ressuscités incorruptibles, et nous, nous serons changés.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
Car il faut que ce corruptible revête l’incorruptibilité, et que ce mortel revête l’immortalité.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
Or quand ce corruptible aura revêtu l’incorruptibilité, et que ce mortel aura revêtu l’immortalité, alors s’accomplira la parole qui est écrite: « La mort a été engloutie en victoire ».
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (Hadēs )
« Où est, ô mort, ton aiguillon? où est, ô mort, ta victoire? ». (Hadēs )
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
Or l’aiguillon de la mort, c’est le péché; et la puissance du péché, c’est la loi.
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Mais grâces à Dieu, qui nous donne la victoire par notre seigneur Jésus Christ!
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Ainsi, mes frères bien-aimés, soyez fermes, inébranlables, abondant toujours dans l’œuvre du Seigneur, sachant que votre travail n’est pas vain dans le Seigneur.