1 Korintierne 15
1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
Next, friends, I would like to remind you of the good news which I told you, and which you received – the good news on which you have taken your stand,
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
and by means of which you are being saved. I would like to remind you of the words that I used in telling it to you, since you are still holding fast to it, and since it was not in vain that you became believers in Christ.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
For at the very beginning of my teaching I gave you the account which I had myself received – that Christ died for our sins (as the scriptures had foretold),
4 og at han blev begravet,
that he was buried, that on the third day he was raised (as the scriptures had foretold),
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
and that he appeared to Cephas, and then to the Twelve.
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
After that, he appeared to more than five hundred of his followers at one time, most of whom are still alive, though some have gone to their rest.
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
After that, he appeared to James, and then to all the apostles.
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
Last of all, he appeared even to me, who am, as it were, a miscarried baby – born untimely.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
For I am the least of the apostles, I who am unworthy of the name of “apostle,” because I persecuted the church of God.
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
But it is through the love of God that I am what I am, and the love that he showed me has not been wasted. No, I have toiled harder than any of them, and yet it was not I, but the love of God working with me.
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
Whether, then, it was I or whether it was they, this we proclaim, and this you believed.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
Now, if it is proclaimed of Christ that he has been raised from the dead, how is it that some of you say that there is no such thing as a resurrection of the dead?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
But, if there is no such thing as a resurrection of the dead, then even Christ has not been raised;
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
and, if Christ has not been raised, then our proclamation is without meaning, and our faith without meaning also!
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
Yes, and we are being proved to have borne false testimony about God; for we testified of God that he raised the Christ, whom he did not raise, if, indeed, the dead do not rise!
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
For, if the dead do not rise, then even Christ himself has not been raised,
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
and, if Christ has not been raised, your faith is folly – your sins are on you still!
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
Yes, and they, who have passed to their rest in union with Christ, perished!
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
If all that we have done has been to place our hope in Christ for this life, then we of all people are the most to be pitied.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
But, in truth, Christ has been raised from the dead, the first-fruits of those who are at rest.
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
For, since through a man there is death, so, too, through a man there is a resurrection of the dead.
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
For, as through union with Adam all die, so through union with the Christ will all be made to live.
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
But each in their proper order – Christ the first-fruits; afterwards, at his coming, those who belong to the Christ.
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Then will come the end – when he surrenders the kingdom to his God and Father, having overthrown all other rule and all other authority and power.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
For he must reign until God “has put all his enemies under his feet.”
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
The last enemy to be overthrown is death;
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
for God has placed all things under Christ’s feet. (But, when it is said that all things have been placed under Christ, it is plain that God is excepted who placed everything under him.)
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
And, when everything has been placed under him, the Son will place himself under God who placed everything under him, so that God may be all in all!
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
Again, what good will they be doing who are baptized on behalf of the dead? If it is true that the dead do not rise, why are people baptized on their behalf?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
Why, too, do we risk our lives every hour?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
Daily I face death – I swear it, friends, by the pride in you that I feel through my union with Christ Jesus, our Lord.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
If with only human hopes I had fought in the arena at Ephesus, what should I have gained by it? If the dead do not rise, then let us eat and drink, for tomorrow we will die!
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Do not be deceived. “Good character is marred by evil company.”
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
Wake up to a righteous life, and cease to sin. There are some who have no true knowledge of God. I speak in this way to shame you.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
Someone, however, may ask “How do the dead rise? And in what body will they come?”
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
You foolish person! The seed you yourself sow does not come to life, unless it dies!
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
And when you sow, you sow not the body that will be, but a mere grain – perhaps of wheat, or something else.
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
God gives it the body that he pleases – to each seed its special body.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
All forms of life are not the same; there is one for people, another for beasts, another for birds, and another for fish.
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
There are heavenly bodies, and earthly bodies; but the beauty of the heavenly bodies is not the beauty of the earthly.
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
There is a beauty of the sun, and a beauty of the moon, and a beauty of the stars; for even star differs from star in beauty.
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
It is the same with the resurrection of the dead. Sown a mortal body, it rises immortal; sown disfigured, it rises beautiful;
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
sown weak, it rises strong; sown a human body, it rises a spiritual body.
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
As surely as there is a human body, there is also a spiritual body.
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
That is what is meant by the words – “Adam, the first man, became a human being”; the last Adam became a life-giving spirit.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
That which comes first is not the spiritual, but the human; afterwards comes the spiritual;
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
the first man was from the dust of the earth; the second man from heaven.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
Those who are of the dust are like him who came from the dust; and those who are of heaven are like him who came from heaven.
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
And as we have borne the likeness of him who came from the dust, so let us bear the likeness of him who came from heaven.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
This I say, friends – Flesh and blood can have no share in the kingdom of God, nor can the perishable share the imperishable.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
Listen, I will tell you God’s hidden purpose! We will not all have passed to our rest, but we will all be transformed – in a moment, in the twinkling of an eye,
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
at the last trumpet-call; for the trumpet will sound, and the dead will rise immortal, and we, also, will be transformed.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
For this perishable body of ours must put on an imperishable form, and this dying body a deathless form.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
And, when this dying body has put on its deathless form, then indeed will the words of scripture come true –
“death has been swallowed up in victory! Where, Death, is your victory? Where, death, is your sting?” (Hadēs g86)
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
It is sin that gives death its sting, and it is the Law that gives sin its power.
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who gives us the victory, through Jesus Christ, our Lord.
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Therefore, my dear friends, stand firm, unshaken, always diligent in the Lord’s work, for you know that, in union with him, your toil is not in vain.
