< 1 Korintierne 15 >
1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
Now, brothers, I want to remind you of the gospel I preached to you, which you received, and in which you stand firm.
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
By this gospel you are saved, if you hold firmly to the word I preached to you. Otherwise, you have believed in vain.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
For what I received I passed on to you as of first importance: that Christ died for our sins according to the Scriptures,
4 og at han blev begravet,
that He was buried, that He was raised on the third day according to the Scriptures,
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
and that He appeared to Cephas and then to the Twelve.
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
After that, He appeared to more than five hundred brothers at once, most of whom are still living, though some have fallen asleep.
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
Then He appeared to James, then to all the apostles.
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
And last of all He appeared to me also, as to one of untimely birth.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
For I am the least of the apostles and am unworthy to be called an apostle, because I persecuted the church of God.
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
But by the grace of God I am what I am, and His grace to me was not in vain. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
Whether, then, it was I or they, this is what we preach, and this is what you believed.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
But if it is preached that Christ has been raised from the dead, how can some of you say that there is no resurrection of the dead?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
If there is no resurrection of the dead, then not even Christ has been raised.
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
And if Christ has not been raised, our preaching is worthless, and so is your faith.
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
In that case, we are also exposed as false witnesses about God. For we have testified about God that He raised Christ from the dead, but He did not raise Him if in fact the dead are not raised.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
For if the dead are not raised, then not even Christ has been raised.
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
And if Christ has not been raised, your faith is futile; you are still in your sins.
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
Then those also who have fallen asleep in Christ have perished.
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
If our hope in Christ is for this life alone, we are to be pitied more than all men.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
But Christ has indeed been raised from the dead, the firstfruits of those who have fallen asleep.
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
For since death came through a man, the resurrection of the dead comes also through a man.
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
For as in Adam all die, so in Christ all will be made alive.
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
But each in his own turn: Christ the firstfruits; then at His coming, those who belong to Him.
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Then the end will come, when He hands over the kingdom to God the Father after He has destroyed all dominion, authority, and power.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
For He must reign until He has put all His enemies under His feet.
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
The last enemy to be destroyed is death.
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
For “God has put everything under His feet.” Now when it says that everything has been put under Him, this clearly does not include the One who put everything under Him.
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
And when all things have been subjected to Him, then the Son Himself will be made subject to Him who put all things under Him, so that God may be all in all.
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
If these things are not so, what will those do who are baptized for the dead? If the dead are not raised at all, why are people baptized for them?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
And why do we endanger ourselves every hour?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
I face death every day, brothers, as surely as I boast about you in Christ Jesus our Lord.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
If I fought wild beasts in Ephesus for human motives, what did I gain? If the dead are not raised, “Let us eat and drink, for tomorrow we die.”
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Do not be deceived: “Bad company corrupts good character.”
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
Sober up as you ought, and stop sinning; for some of you are ignorant of God. I say this to your shame.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
But someone will ask, “How are the dead raised? With what kind of body will they come?”
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
You fool! What you sow does not come to life unless it dies.
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
And what you sow is not the body that will be, but just a seed, perhaps of wheat or something else.
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
But God gives it a body as He has designed, and to each kind of seed He gives its own body.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
Not all flesh is the same: Men have one kind of flesh, animals have another, birds another, and fish another.
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
There are also heavenly bodies and earthly bodies. But the splendor of the heavenly bodies is of one degree, and the splendor of the earthly bodies is of another.
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
The sun has one degree of splendor, the moon another, and the stars another; and star differs from star in splendor.
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
So will it be with the resurrection of the dead: What is sown is perishable; it is raised imperishable.
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
It is sown in dishonor; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. If there is a natural body, there is also a spiritual body.
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
So it is written: “The first man Adam became a living being;” the last Adam a life-giving spirit.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
The spiritual, however, was not first, but the natural, and then the spiritual.
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
The first man was of the dust of the earth, the second man from heaven.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
As was the earthly man, so also are those who are of the earth; and as is the heavenly man, so also are those who are of heaven.
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
And just as we have borne the likeness of the earthly man, so also shall we bear the likeness of the heavenly man.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
Now I declare to you, brothers, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God, nor does the perishable inherit the imperishable.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
Listen, I tell you a mystery: We will not all sleep, but we will all be changed—
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
in an instant, in the twinkling of an eye, at the last trumpet. For the trumpet will sound, the dead will be raised imperishable, and we will be changed.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
For the perishable must be clothed with the imperishable, and the mortal with immortality.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
When the perishable has been clothed with the imperishable and the mortal with immortality, then the saying that is written will come to pass: “Death has been swallowed up in victory.”
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (Hadēs )
“Where, O Death, is your victory? Where, O Death, is your sting?” (Hadēs )
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
The sting of death is sin, and the power of sin is the law.
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ!
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
Therefore, my beloved brothers, be steadfast and immovable. Always excel in the work of the Lord, because you know that your labor in the Lord is not in vain.