1 Korintierne 14

1 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!

Pursue the love, and seek earnestly the spiritual things, and rather that ye may prophecy,

2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;

for he who is speaking in an [unknown] tongue — to men he doth not speak, but to God, for no one doth hearken, and in spirit he doth speak secrets;

3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

and he who is prophesying to men doth speak edification, and exhortation, and comfort;

4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.

he who is speaking in an [unknown] tongue, himself doth edify, and he who is prophesying, an assembly doth edify;

5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.

and I wish you all to speak with tongues, and more that ye may prophecy, for greater is he who is prophesying than he who is speaking with tongues, except one may interpret, that the assembly may receive edification.

6 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?

And now, brethren, if I may come unto you speaking tongues, what shall I profit you, except I shall speak to you either in revelation, or in knowledge, or in prophesying, or in teaching?

7 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?

yet the things without life giving sound — whether pipe or harp — if a difference in the sounds they may not give, how shall be known that which is piped or that which is harped?

8 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

for if also an uncertain sound a trumpet may give, who shall prepare himself for battle?

9 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.

so also ye, if through the tongue, speech easily understood ye may not give — how shall that which is spoken be known? for ye shall be speaking to air.

10 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;

There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and none of them is unmeaning,

11 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.

if, then, I do not know the power of the voice, I shall be to him who is speaking a foreigner, and he who is speaking, is to me a foreigner;

12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.

so also ye, since ye are earnestly desirous of spiritual gifts, for the building up of the assembly seek that ye may abound;

13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!

wherefore he who is speaking in an [unknown] tongue — let him pray that he may interpret;

14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.

for if I pray in an [unknown] tongue, my spirit doth pray, and my understanding is unfruitful.

15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

What then is it? I will pray with the spirit, and I will pray also with the understanding; I will sing psalms with the spirit, and I will sing psalms also with the understanding;

16 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;

since, if thou mayest bless with the spirit, he who is filling the place of the unlearned, how shall he say the Amen at thy giving of thanks, since what thou dost say he hath not known?

17 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.

for thou, indeed, dost give thanks well, but the other is not built up!

18 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;

I give thanks to my God — more than you all with tongues speaking —

19 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.

but in an assembly I wish to speak five words through my understanding, that others also I may instruct, rather than myriads of words in an [unknown] tongue.

20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!

Brethren, become not children in the understanding, but in the evil be ye babes, and in the understanding become ye perfect;

21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.

in the law it hath been written, that, 'With other tongues and with other lips I will speak to this people, and not even so will they hear Me, saith the Lord;'

22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

so that the tongues are for a sign, not to the believing, but to the unbelieving; and the prophesy [is] not for the unbelieving, but for the believing,

23 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?

If, therefore, the whole assembly may come together, to the same place, and all may speak with tongues, and there may come in unlearned or unbelievers, will they not say that ye are mad?

24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,

and if all may prophecy, and any one may come in, an unbeliever or unlearned, he is convicted by all, he is discerned by all,

25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

and so the secrets of his heart become manifest, and so having fallen upon [his] face, he will bow before God, declaring that God really is among you.

26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!

What then is it, brethren? whenever ye may come together, each of you hath a psalm, hath a teaching, hath a tongue, hath a revelation, hath an interpretation? let all things be for building up;

27 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!

if an [unknown] tongue any one do speak, by two, or at the most, by three, and in turn, and let one interpret;

28 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.

and if there may be no interpreter, let him be silent in an assembly, and to himself let him speak, and to God.

29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!

And prophets — let two or three speak, and let the others discern,

30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

and if to another sitting [anything] may be revealed, let the first be silent;

31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;

for ye are able, one by one, all to prophesy, that all may learn, and all may be exhorted,

32 og profeters ånder er profeter lydige;

and the spiritual gift of prophets to prophets are subject,

33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

for God is not [a God] of tumult, but of peace, as in all the assemblies of the saints.

34 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.

Your women in the assemblies let them be silent, for it hath not been permitted to them to speak, but to be subject, as also the law saith;

35 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.

and if they wish to learn anything, at home their own husbands let them question, for it is a shame to women to speak in an assembly.

36 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?

From you did the word of God come forth? or to you alone did it come?

37 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.

if any one doth think to be a prophet, or spiritual, let him acknowledge the things that I write to you — that of the Lord they are commands;

38 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.

and if any one is ignorant — let him be ignorant;

39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;

so that, brethren, earnestly desire to prophesy, and to speak with tongues do not forbid;

40 men la alt skje sømmelig og med orden!

let all things be done decently and in order.