< 1 Korintierne 14 >
1 Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!
Amlunghaih to patom o poe ah, Muithla tangqum paekhaihnawk to koeh oh, toe lokpui koekah Sithaw lok taphonghaih to koeh o kue ah.
2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;
Kalah lok maeto apae kami loe, kami khaeah apae ai, Sithaw khaeah ni apaeh: anih mah apaeh ih lok to mi mah doeh thaih kop ai; toe anih mah Muithla ah ni kathuk loknawk to apaeh.
3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.
Sithaw lok taphong kami loe kaminawk qoenghaih, thapaekhaih hoi monghaih loknawk ni a thuih.
4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.
Panoek ai ih lok apae kami loe angmah to ni qoengsak; toe lok taphong kami loe kricaabu to qoengsak.
5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.
Kalah loknawk na paeh o boih hanah kang koeh haih, toe lok taphong hanah kang koeh o haih kue: kricaabu qoeng thai hanah, lok lehhaih om ai nahaeloe, panoek ai ih lokpae kami pongah loe lok taphong kami to len kue.
6 Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?
Nawkamyanawk, vaihi panoek ai ih lok hoiah lok taphong hanah nangcae khaeah kang zoh moe, hnuksakhaih maw, panoekthaihaih maw, lok taphonghaih hoi patukhaih lok hoiah maw ka thui ai nahaeloe, nangcae han tih avanghaih maw om tih?
7 Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?
Hinghaih katawn ai atuen apawknawk mataeng doeh atuenh to kamnoekah tacawt ai nahaeloe, tamoi lok maw, to tih ai boeh loe katoeng lok, tito kawbangmaw panoek thai tih.
8 Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?
Mongkah doeh kahoih ah ueng ai nahaeloe, mi maw misatuk han amsak tih?
9 Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.
To baktih toengah nangcae doeh thaih kazoi lok hoiah lok na thui o ai nahaeloe, timaw a thuih, tito kawbangmaw panoek thai tih? Takhi khaeah thuih rumram ih lok baktiah ni na om tih.
10 Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;
Long nuiah lok congca om doeh om tih, toe ahlong kaom ai lok roe om ai.
11 dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.
To pongah lokhlong ka panoek ai nahaeloe, kai loe lokthui kami hanah angvin ah ni ka om tih, lokthui kami doeh kai hanah angvin ah ni om tih.
12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.
Muithla tangqumnawk na koeh o tangtang pongah, kahoih koek kricaabu qoenghaih to pakrong oh.
13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!
To pongah panoek ai ih lok apae kami loe, lok a leh thai hanah lawkthui nasoe.
14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.
Panoek ai ih lok hoiah lawk ka thuih nahaeloe, kai ih palung doeh lawk a thuih toeng, toe panoekhaih bangah loe kai han atho om ai.
15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
To tih nahaeloe hnukkhuem ah kawbangmaw ka sak han boeh? Palung hoiah lawk ka thuih baktih toengah, panoekhaih hoiah doeh lawk ka thuih han: palung hoiah laa ka sak baktih toengah panoekhaih hoiah doeh laa ka sak han.
16 For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;
To tih ai nahaeloe palung hoi Sithaw na pakoeh naah, nangcae salakah kaom lok thaih kop ai kami mah, kawbangmaw na thuih o ih lok to Amen, tiah thui thai tih?
17 for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.
Nang mah loe kahoihah kawnhaih lok to na thuih, toe minawk qoenghaih om ai.
18 Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;
Kai loe nangcae boih pong kamthlai ah loknawk to ka paeh, to pongah Sithaw ka pakoeh:
19 men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.
toe panoek ai ih lok sang hato hoi kricaabu thungah lok ka thuih pongah loe, minawk patuk thai hanah, panoek ih lokmu pangato hoiah ni lok ka thuih.
20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!
Nawkamyanawk, panoekhaih bangah nawkta baktiah om o hmah: toe kahoih ai hmuen ah loe nawkta baktiah om oh, panoekhaih bangah loe saning koep kami baktiah om oh.
21 Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.
Kaalok thungah, Minawk kalah ih lok hoi minawk kalah ih pahni hoiah hae kaminawk khaeah lok ka thuih han; toe ka thuih ih loknawk boih nihcae mah tahngai o mak ai, tiah tarik ih oh, tiah Angraeng mah thuih.
22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
To pongah loknawk loe, tanghaih tawn kaminawk han ih na ai, tanghaih tawn ai kaminawk hanah ni angmathaih maeto ah oh: toe lok taphonghaih loe tang ai kaminawk han ih na ai, tanghaih tawn kaminawk han ih ni taphong.
23 Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?
To pongah kricaabunawk boih nawnto amkhueng naah, kami boih mah kalah loknawk to apae o nahaeloe, to ahmuen ah angzo Sithaw panoek ai kami hoi tanghaih tawn ai kaminawk mah nangcae to kamthu kaminawk, tiah na naa o mak ai maw?
24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,
Toe lok na taphong o boih nahaeloe, tanghaih tawn ai kami maw, to tih ai boeh loe Sithaw panoek ai kami to angzo naah, na thuih o ih lok rang hoiah anih mah kai loe kami zae ni, tiah thaih kophaih to tawn ueloe, poek amkhraihaih palungthin to tawn tih:
25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.
angmah ih palung thungah tamquta hoi poek ih hmuennawk to taphong tih; anih mah khokkhu cangkrawnhaih hoiah Sithaw to bok ueloe, nangcae khaeah Sithaw oh tangtang, tiah thui tih.
26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!
Nawkamyanawk, kawbangmaw a sak o han boeh? Saam laa sah thaih kami, patuk thaih kami, lok kalah apae kami, amtuenghaih hnu kami, lok leh thaih kaminawk boih bokhaih ahmuen ah nawnto nam khueng o naah, hmuen boih ah kami qoeng thai hanah sah oh.
27 Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!
Panoek ai ih lokpae kami hnetto maw, to tih ai boeh loe pop koekah thumto maw om nahaeloe, maeto pacoeng maeto lokthui o nasoe loe, kami maeto mah lok to leh pae nasoe.
28 Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.
Toe lok leh kami om ai nahaeloe, anih mah angmah hoi Sithaw khaeah lok to apae nasoe, kricaabu amkhuenghaih ahmuen ah loe anghngai duem nasoe.
29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!
Lok taphong kami hnetto mah maw, to tih ai boeh loe thumto mah lok to thui nasoe loe, kalah kaminawk mah kasae kahoih lok to khing o nasoe.
30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
To naah a taengah anghnu kalah kami khaeah Sithaw mah hnuksakhaih paek nahaeloe, lokthui hmaloe kami to anghngai duem nasoe.
31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;
Kami boih mah amtuk o moe, kami boih mah poek monghaih tawnh o thai hanah, maeto pacoeng maeto lok to thui oh.
32 og profeters ånder er profeter lydige;
Tahmaanawk ih palungthin loe tahmaanawk mah pazawk han oh.
33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
Kricaabunawk boih loe kaciim kami ah oh o baktih toengah, Sithaw loe anghmang thok Sithaw ah om ai, monghaih Sithaw ah ni oh.
34 Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.
Nangcae thung ih nongpatanawk loe kricaabunawk amkhuenghaih ahmuen ah anghngai o duem nasoe: nihcae loe lokthuih thaihaih tawn o ai; kaalok mah thuih ih baktih toengah, nihcae loe lok tahngaihaih hoiah khosak o han oh.
35 Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.
Nihcae mah hmuen maeto amtuk han koeh o nahaeloe, im ah angmacae sava khaeah dueng o nasoe: kricaabu amkhuenghaih ahmuen ah lokthuih loe nongpata han azat thoh.
36 Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?
Sithaw ih lok loe nangcae khae hoiah maw angzoh? To tih ai boeh loe nangcae han khue maw angzoh?
37 Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.
Mi kawbaktih doeh angmah hoi angmah to tahmaa ah maw, to tih ai boeh loe muithla kami ah maw poek nahaeloe, nangcae khaeah kang tarik o ih loknawk loe Angraeng mah paek ih lok ni, tiah panoek nasoe.
38 Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.
Toe mi kawbaktih doeh panoek ai baktiah om kami loe, panoek ai kami baktiah om nasoe.
39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;
To pongah, nawkamyanawk, lok taphonghaih to palungtang hoi koeh oh, kalah loknawk apaeh hanah pakaa o hmah.
40 men la alt skje sømmelig og med orden!
Hmuen boih khet kamcuk hoi karaem ah sah oh.