1 Korintierne 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
Taani asa qaalanne kiitanchcho qaala odettanaw dandda7ikkoka, taw siiqoy dhayikko, coo giiriya daala mela.
2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Tinbbite odiya imoy taw de7ikkoka, xuura ubbaa erikkoka, eratethi ubbay de7ikkoka, qassi deriya denthidi harasoo efiya ammanoy taw de7ikkoka, siiqoy dhayikko, ta aykkoka gidikke.
3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
Taw de7iyaba ubbaa manqotas immikokka, hari attoshin, tana tamas aatha immikokka, siiqoy dhayikko tana aykkoka maaddenna.
4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
Siiqoy dandda7anchcho. Siiqoy keeha. Siiqoy qanaatenna. Siiqoy ceeqettenna. Siiqoy otorenna.
5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
Siiqoy bessonnabaa oothenna. Siiqoy uuzettenna. Siiqoy yilotenna. Siiqoy ba qoho paydenna.
6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
Siiqoy tuman ufayttesippe attin worddon ufayttenna.
7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Siiqoy ubbaa dandda7ees; ubbaa ammanees; lo77obay hanana gidi, ufayssan naagees; ubbaa genccees.
8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
Siiqoy wurssethi gakkanaw dhayenna. Shin tinbbitey attana; dumma dumma doonan odetteyssi attana; eratethika aadhdhana.
9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
Nu eratethaafe guuthi eroos; tinbbitiyappe baggaa odoos.
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
Shin polo gididayssi yaa wode polo gidonnayssi attana.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
Taani na7a de7iya wode na7ada haasays; na7ada qoppays; na7ada akeekays. Ta kahaamida wode na7atetha hanuwa aggas.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
Ha77i poo7oy baynna son masttoten be7eyssada be7oos, shin he wode nu qonccen be7ana. Ha77i nu eratethaafe guutha eroos, shin he wode Xoossay nuna ereyssada polo erana.
13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
Hiza, ammanoy, ufayssinne siiqoy, ha heedzati eqqidi daana. Shin hayssatappe aadhdhey siiqo.
