1 Korintierne 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
If I could speak in every tongue of men, and in that of angels, and there should be no love in me, I should be like brass that resoundeth, or the cymbal that maketh a noise.
2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
And if there should be in me the gift of prophecy, and I should understand all the mysteries, and every science; and if there should be in me all faith, so that I could move mountains, and love should not be in me, I should be nothing.
3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
And if I should feed out to the destitute all I possess; and if I should give my body to be burned; and there should be no love in me, I gain nothing.
4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
Love is long-suffering, and is kind; love is not envious; love is not boisterous; and is not inflated;
5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
and doth nothing that causeth shame; and seeketh not her own; is not passionate; and thinketh no evil;
6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
rejoiceth not in iniquity, but rejoiceth in the truth;
7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
beareth all things, believeth all things, hopeth all, and endureth all.
8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
Love will never cease. But prophesyings will end; and tongues will be silent; and knowledge will vanish.
9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
For we know but partially; and we prophesy but partially.
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
But when completeness shall come, then that which is partial will vanish away.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I talked as a child, and I reasoned as a child, and I thought as a child: but when I became a man, I laid aside the things of childhood.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
And now we see, as by a mirror, in similitude; but then face to face: now I know partially; but then shall I know, just as I am known.
13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
For these three things are abiding, faith, and hope, and love; but the greatest of these is love.
