1 Korintierne 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
If I were to have eloquence in human languages—even the language of angels—but have no love, then I would only be an echoing gong or a clashing cymbal.
2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
If I were to speak prophecies, to know every secret mystery and be completely knowledgeable, and if I were able to have so much faith I could move mountains, but have no love, then I am nothing.
3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
If I were to donate everything I own to the poor, or if I were to sacrifice myself to be burned as a martyr, and have no love, then I gain nothing.
4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
Love is patient and kind. Love is not jealous. Love is not boastful. Love is not proud.
5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
Love does not act improperly, or insist on having its own way. Love is not argumentative and doesn't keep a record of wrongs.
6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
Love takes no delight in evil but celebrates the truth.
7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Love never gives up, keeps on trusting, stays confident, and remains patient whatever happens.
8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
Love never fails. Prophecies will come to an end. Tongues will become silent. Knowledge will become useless.
9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
For our knowledge and our prophetic understanding are incomplete.
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
But when completeness comes, then what is incomplete disappears.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I grew up I left behind such child-like ways.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
At the moment we peer into a mirror's dim reflection, but then we shall see face to face. For now I only have partial knowledge, but then I shall know completely, just as I am completely known.
13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
Trust, hope, and love last forever—but the most important is love.
